Hun vil vekke klimaengasjement hos Generasjon Z

– Som en barnerettighetsorganisasjon har vi tatt et tydelig valg om å støtte barn og unges klimakamp. Det er de som skal leve lengst med konsekvensene av valgene vi tar i dag, og de er minst skyld i klimaendringene. Samtidig opplever de at det er vanskelig for dem å bli hørt. Vi så det under klimastreikene, hvor de mobiliserte enormt, men ikke opplevde en særlig stor endring, sier Gina Ekholt i Redd Barna.

Det satte Ekholt på ideen om å stille det samme spørsmålet til en rekke forskere, aktivister, økonomer, kunstnere, forfattere og en fotballspiller: Hva gjør vi nå?

Resultatet har blitt 35 bidrag og en bok med samme tittel. Med ulik innfallsvinkel nærmer bidragsyterne seg det samme spørsmålet: Hvilken rolle kan og bør et rikt land som Norge ta i møte med en brennende verden? 

Forrige uke kom boka ut på Gyldendal forlag. 

Fra økonomisk analyse til humor

I en hverdag hvor krig og kaos dominerer nyhetsbildet, tror Ekholt at unge menneskers klimaengasjement har blitt til klimafatigue.

– Det er nesten sånn at man ikke kan bruke ordet «klima», for da scroller mange bare videre.

Fordi mobiliseringen i gatene har avtatt, ville Redd Barna finne en annen måte å nå Generasjon Z på – ungdom og unge voksne mellom 16 og 26 år. For redaktøren har det vært viktig å snakke med og ikke om.

Argumentene i boka Hva gjør vi nå? spenner fra økonomiske analyser til mer personlige perspektiver, tegneserier, filosofiske bidrag og humor.

– Målet var å treffe ulike mennesker på ulike måter, siden vi er forskjellige og blir truffet av forskjellige ting, forklarer Ekholt.

Vil bli tatt på alvor

En viktig målgruppe er førstegangsvelgerne. For å forstå hvordan hun kunne snakke om komplekse temaer på en måte som er tilgengelig for TikTok- og YouTube-generasjonen, brukte Ekholt og redaksjonsgruppen hennes samme metode som NRK-serien Skam. De gjorde et dybdeintervju med en 19-åring, for å forstå hvordan han tar til seg nyheter og lærer om verden.

– Hva fant du ut?

– At ting ikke skal forenkles, de skal bare gjøres tilgjengelig. Boka må appellere og være fristende å åpne, leseren må kunne kjenne igjen bidragsytere og tekstene kan ikke være for politiske korrekte, forteller hun. 

Samtidig var tilbakemeldingen: Ta oss på alvor! Ikke lag en bok som bare er sukkersøt og lekker, vi vil lære noe.

For å engasjere unge i klimaspørsmålet, var det viktig å synliggjøre de små stegene man kan ta for å kjenne på egen påvirkningskraft; som å stemme ved valg, melde seg inn i en organisasjon, våge å stille spørsmål.

– Jeg håper at unge mennesker skal kjenne en tro på fremtiden og at det nytter å engasjere seg, slik at de legger press på norske politikere, sier Ekholt.

Ønsker ny struktur

Som et styrtrikt oljeland har Norge et spesielt ansvar for å bremse klimaendringene gjennom kutt og klimafinansiering, mener hun. 

Hun trekker frem en av bokas bidragsytere, samfunnsøkonom Åsmund Sunde Valseth, som argumenterer for at det er gode grunner til å la Oljefondet investere i fornybar energi i utvklingsland, så lenge investeringene er lønnsomme. Det kan bidra til store utslippskutt, og samtidig gi Norge god avkastning på pengene.

– Hvis norske politikere skal bruke av oljerikdommen vår til å bremse klimaendringer, krever det et voldsomt mot. Derfor må vi normalisere ideen i den norske samfunnsdebatten, slik at de vet at de har velgerne sine i ryggen, tror Ekholt.

Panorama har tidligere skrevet om at tenketanken Civita mener Oljefondet bør vurdere å åpne for investeringer i fornybar energi utenfor Nord-Amerika og Europa. I mars publiserte de et notat der de argumenterte for at Oljefondet må få vurdere selv om de skal investere i utviklingsland, og plassere kapital i Klimainvesteringsfondet.

Ekholt mener dessuten at det er nødvendig at vi løfter klimafinansiering ut av bistandsbudsjettet, og at det må komme som en ekstrabevilgning. 

– Skal vi innfri det som er Norges rettferdige andel, som mange har regnet på at er ca. 60 milliarder kroner i året, så er det jo hele bistandsbudsjettet. 

Hun mener løsningen innebærer å lage en ny struktur, hvor Norge bruker 0,25 prosent av Oljefondets verdi årlig på global klimafinansiering. Det tilsvarer Norges rettferdige andel, avhengig av Oljefondets svingninger. Denne modellen støttes også av blant annet Civita.

En del av opplaget til boka blir delt ut til videregående skoler og til ungdomspartiene, slik at de kan gi dem videre til sine ungdomspolitikere. Ekholt håper boka blir flittig brukt under skoledebattene før høstens stortingsvalg.

– Jeg vil at boka skal se helt lefsete ut før valget, med eselører og tydelig slitasje.