I Bamako selges franske flagg på hvert gatehjørne etter at Frankrikes militærstyrker kom til Mali. Foto: Kjersti Kanestrøm Lie

– Viktigste nå er forsoning i Mali

Nesten en halv million mennesker har flyktet fra konflikten i Mali det siste året. Den franske offensiven frigjør stadig mer av nordområdene. De mange som har flyktet vet ikke hva de vender hjem til.

Publisert

– Det er viktig for dem som skal vende tilbake at det finnes noe å vende tilbake til, sier ambassadør Kai Eide, spesialutsending for Sahel. På sitt korte besøk i Malis hovedstad Bamako har Eide og den norske delegasjonen truffet statsministeren og andre statsråder.

Et av hovedtemaene i samtalene med regjeringen i Mali har vært at det må lages en strategi for gjenoppbygging av nordområdene så fort som mulig.

Hundretusener på flukt

Flere hundretusener nord-maliere har forlatt hjemmene sine det siste året. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 204.000 internt fordrevne, mens 200.000 har flyktet til nabolandene. Langs grensene til Mali er det satt opp flyktningeleir i Mauritania, Burkina Faso, Niger og Algerie. Mange har også flyttet inn hos venner og familie, i vente på å kunne returnere.

Telefonforbindelsen til strategiske byer som Gao og Timbuktu er kuttet. Verken myndigheter eller folk flest har fullstendig oversikt over områdene i nord, et område som tilsvarer Frankrikes areal i utbredelse. At infrastrukturen er ødelagt i store deler av områdene er det liten tvil om. Øyenvitneskildringer forteller om utbombede hus, og byer som er tømt for folk. Store bistandsorganisasjoner har også sett seg nødt til å trekke ut sine ansatte eller redusere sin aktivitet, for ikke å risikere deres sikkerhet. Når de kan gjenoppta arbeidet er fremdeles uklart.

– Utfordringen er å støtte gjenoppbygging i nord, samtidig som en må sørge for å ikke havne i en situasjon der folk i sør føler seg forfordelt, sier Eide.

Mali regnes som et av verdens fattigste land. 47,7 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Usikkert krigsutfall

Fredsmekling mellom de malisiske myndighetene og de forskjellige opprørsgruppene kan virke langt unna. På 90-tallet endte opprøret i nord med en fredsavtale mellom separatistiske tuareger og den malisiske staten. Nå er bildet mer sammensatt.

Den sekulære, separatistiske opprørsgruppen MNLA (National Movement for the Liberation of Azawad) erklærte en uavhengig stat i Malis nordområder etter statskuppet i mars i fjor. Islamistiske organisasjoner utnyttet seg av den politiske uroen, fikk fotfeste i sentrale byer og dyttet MNLA ut på sidelinjen. Grupper som AQIM (Al Qaida in the Islamic Maghreb) og MOJWA (Movement for Oneness and Jihad in West Africa) tok kontroll over byer som Kidal, Gao og Timbuktu. Siden har de gjort alt de kan for å innføre sharialover nord i Mali. MNLA har gått over til å samarbeide med de malisiske myndighetene.

Den malisiske hæren har den siste uka sammen med franske militærstyrker tatt tilbake de strategiske byene Konna og Diabaly. Byene er erklært frigjort på malisisk TV, men myndighetene i sør vet foreløpig lite om hvor mye skade som er gjort etter offensivens herjinger. Hvor mange sivile og militære som har mistet livet i kampene finnes det ingen sikre tall på.

Forsoning på bakkeplan

I tillegg til at skoler og sykehus kan være ødelagt, er tilliten mellom vanlige folk satt på prøve. Eide legger vekt på forsoning mellom folk i landsbyene når han snakker om utviklingsstrategier nord i Mali.

– Noe av det mest alvorlige vi har snakket om er hva som skjer med byene etter at kampene er over. Folk må ha mulighet til å finne tilbake til hverandre på egne premisser.

Eide er opptatt av at norsk forsoningshjelp skal være bygget på lokale tradisjoner og reelle behov for å unngå hevnaksjoner og strid innad i landsbyer. Byer som Gao, Timbuktu og Kidal er fortsatt tungt kontrollert av opprørere, og det kan ta lang tid å bygge dem opp igjen etter kampene som venter.

– Myndighetene må vise at de gjør noe, at livene til dem som har flyktet vil bli annerledes. Det er viktig både for befolkningen og myndighetenes troverdighet.

Vil arrangere valg fort

For øyeblikket er det vanskelig å spå hva fremtiden vil bringe for Mali, men optimismen råder både på politisk plan og blant folk flest. Folk feirer den franske intervensjonen og tror og håper krigen blir kort.

For mange, både malisere og det internasjonale samfunnet, vil manifestasjonen på en vellykket intervensjon være dagen myndighetene klarer å arrangere et valg. De største optimistene har snakket om valg allerede i april, men det er umulig både teknisk og sikkerhetsmessig, tror Eide.

Eide mener det ikke bør arrangeres valg så fort som mulig for enhver pris. Valget står mellom å finne en snarlig dato, eller å inkludere flest mulig i valget.

- Mali bør ikke arrangere et valg hvis store deler av befolkningen ekskluderes fra å stemme. Likevel håper jeg det vil avholdes valg i løpet av 2013, sier han.

Powered by Labrador CMS