– Få hjelpen ut på landsbygda
Mye av norsk og internasjonal bistand til rehabilitering av voldtektsofre i DR Kongo fører ikke til rehabilitering, bare en stadig økende gruppe klienter i storbyene, mener gynekolog Mathias Onsrud, tidligere professor ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, og misjonslege i Kongo.
Han mener kvinnene må heller få hjelp av lokale jordmødre på landsbygda.
Voldtatte kvinner i det østlige DR Kongo må til storbyene Goma og Bukavu for å få behandling. Det er der FN-organisasjoner og andre hjelpeorganisasjoner har slått rot. Organisasjonene våger ikke å arbeide på landsbygda, og de mange hundre legene som utdannes hvert år vil heller ikke forlate byene. Etter endt behandling drar de færreste kvinner hjem til landsbygda.
For åtte år siden var det 326 organisasjoner som arbeidet med seksualisert vold i Sør-Kivuprovinsen, de fleste i byen Bukavu og 145 i Nord-Kivu, de fleste i Goma.
– Det er ikke samarbeid mellom organisasjonene. Jeg har snakket med kvinner som har gått til ulike organisasjoner etter tur for å få hjelp. De forblir klienter. Da blir også voldtektstallene oppblåst, sier Onsrud.
Kirkens Nødhjelp er blant organisasjonene som driver i begge byene. Dorcas hus, ved siden av Panzi sykehus i Bukavu tar seg av 500 kvinner som har fått behandling for fistelskader og voldtekt.
– De sier at de driver med rehabilitering, men de færreste kvinner drar tilbake til landsbygda og familien. Det blir store institusjoner som produserer klienter, sier Onsrud. Han mener at behandlingen om voldtektsofre er blitt nærmest en business i byene.
Onsrud mener det er avgjørende å utdanne lokale jordmødre som kan ta hånd om kvinner på landsbygda. De fleste av fisteltilfellene i Kongo skyldes ikke voldtekt, men manglende fødselshjelp.
– Utdanning av jordmødre er forsømt i Kongo. Det er tre medisinske fakulteter i Bukavu, men mange leger går arbeidsledige. De færrest vil ut på landsbygda. Men der har jordmødre status. Det er dem kvinnene først oppsøker, også etter voldtekter. Tradisjonelle jordmødre finnes, men få med utdanning som kan hjelpe ved kompliserte forløsninger, eller gi medisin til voldtektsofre.
Verdens helseorganisasjon regnet ut at det var 174 jordmødre i Kongo i 2010, men at det ville være behov for 1811 innen 2015 om målet med at 95 prosent av alle fødsler skulle skje med en fagperson tilstede.
Derfor satser Onsrud nå private penger for å sette i gang med en utdanning av jordmødre i byen Kaziba litt sør for Bukavu, der det tidligere var en jordmor-utdannelse tilknyttet sykepleierskolen.
De første elevene skal begynne en treårig utdannelse i oktober.
Prosjektet sliter med finansiering. Problemet er at sykehuset og skolen i Kaziba er eid av pinsenettverket CELPA. Organisasjonens hovedkontor i Bukavu er anklaget for økonomisk mislighold av norske Pinsevennenes Ytre Misjon (PYM). CELPA er pålagt å tilbakebetale 800 000 kroner til PYM. Samtidig har PYM varslet FNs nødhjelpskoordinator OCHA om korrupsjonsanklagene mot CELPA. Det gjør at det er vanskelig å få FN, norske organisasjoner eller norsk offentligstøtte til prosjektet.
Med egne penger og fra noen støtte spillere har Onsrud selv tatt med seg penger direkte til Kaziba for å få bygget jordmordskolen. Foreløpig mangler prosjektet penger til drift.
– Jeg forholder meg ikke til CELPA, bare direkte til sykehuset. Der sier de: Hvorfor skal vi lide fordi andre har gjort noe galt, sier Onsrud.
