Når personangrep erstatter fakta i Myanmar-debatten

Liv Tørres Liv Tørres Liv Tørres Leder for Internasjonal avdeling i LO og har skrevet doktorgrad om fagbevegelsens påvirkning på apartheids fall

Leder for Internasjonal avdeling i LO

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Panorama publiserte fredag en kronikk undertegnet Nicolai Prydz om Telenors virksomhet i Myanmar. At Prydz driver heksejakt på enkeltpersoner uten hold i virkeligheten, er ille nok. At dette distraherer bort fra nødvendig fokus på grove menneskerettsovergrep i Myanmar er enda verre.

Saken dreier seg om Telenors virksomhet i Myanmar, der de etablerte seg i 2014 og ble en av de største telefonoperatørene. Etter militærkuppet i Myanmar i 2021, trakk Telenor seg ut av landet året etter.

I 2021 klagde 474 sivilsamfunnsorganisasjoner Telenor inn for Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv med anklager om manglende aktsomhet, åpenhet og dialog. Senere ble det også kjent i NRK at Telenor hadde utlevert sensitive kundedata til juntaen.

Kontaktpunktet etablerte i 2021 raskt mekling mellom partene som førte fram til en intensjonsavtale dem imellom året etter. Klagerne var imidlertid ikke fornøyd med Telenors oppfølging og saken kom da til reell behandling i Kontaktpunktet i 2024 som avsluttet den i slutten av 2025 med klar kritikk av Telenor.

Ingen politisk styring av Kontaktpunktet

Prydz insinuerer i kronikken sin at regjeringen valgte meg til Kontaktpunktet for å verne Telenor. Dette er første av flere feil i hans kronikk.

LO, NHO og sivilsamfunnet velger sine representanter til Kontaktpunktet basert på kompetanse og erfaring. LO nominerte altså meg, og departementet endret ikke på det. Saken var på dette tidspunktet uansett under mekling, og Kontaktpunktet selv kunne ikke påvirke utfallet av meklingen mellom partene.

Når saken likevel kom tilbake til Kontaktpunktet for slutterklæring, ble habilitet i den konkrete saken igjen vurdert av Kontaktpunktet. Klager og selskap blir også spurt om de har innsigelser.

Dersom noen skulle ha ønsket å «verne Telenor», ville de for øvrig ha gjort en dårlig investering siden vi i Kontaktpunktets slutterklæring kom med omfattende kritikk av Telenor.

Skulle ikke evaluere Telenor i Myanmar

Prydz påpeker at jeg tidligere (i 2023) hadde sittet i en ekspertgruppe i Telenor som hadde evaluert selskapets uttrekning fra Myanmar.

Prydz sin påstand ble senere endret av Panoramas redaksjon som skriver: «Rettelse: Da kronikken ble publisert, sto det: «Telenors Human Right Expert Forum var etablert av Telenor for å evaluere håndteringen av Myanmar-exiten.» Ekspertgruppens mandat var ikke å evaluere, men å se på hva man kunne lære av uttrekningen fra Myanmar, med mer. Setningen ble derfor rettet til: «Telenors Human Right Expert Forum var etablert av Telenor blant annet for å se på lærdommer fra Telenors uttrekning fra Myanmar» kl. 16.52. Panorama beklager feilen.»

Så ja, jeg var med i en ekspertgruppe Telenor satte ned året før, men denne var ikke satt ned for å evaluere Telenors virksomhet i Myanmar.

Ekspertgruppa var bedt om å gi Telenor råd om menneskerettigheter og aktsomhet i telekommunikasjonsbransjen. Telenors allerede gjennomførte evaluering om Myanmar ga noe av inngangen til diskusjonene, men vår rapport er tydelig på at vi ikke evaluerte virksomheten i noen enkeltland.

Prydz kritiserer ekspertgruppa for å ha «overlevert en glanset rapport uten et ord om datadeling, ofre eller konsekvenser av salget i Myanmar». Men hvorfor i himmelens navn skulle vi skrive om dette når mandatet for gruppas arbeid var et annet?

Basert på min deltakelse i denne ekspertgruppa, der vi ga Telenor råd om hvordan håndtere menneskerettigheter i telekommunikasjonsbransjen, mener altså Prydz at jeg skal ha bindinger til Telenor.

Råd er ikke det samme som bindinger

Ekspertgruppen ble kompensert for tidsbruken vår i de rundt fire møtene vi hadde i 2023. Det opplyste vi selv om da gruppen ble etablert.

Ville det vært bedre hvis vi ga rådene våre gratis?

Ekspertgruppa ble avviklet etter 2023. Får man bindinger til et selskap om man har gitt råd til dem, men ikke har noen innflytelse på deres beslutninger, eller hvorvidt de følger opp?

Den eneste bindingen jeg har til Telenor, er telefonabonnementet mitt. Det er vanskelig å se at det kan gi grunnlag for inhabilitet.

Sivilsamfunnsorganisasjonene som klagde inn Telenor til Kontaktpunktet hadde ikke tvil om min habilitet. Kontaktpunktet for øvrig mente heller ikke at jeg var inhabil.

Ansvaret må plasseres på rett sted

Det er bra med alle som engasjerer seg for å avdekke de grove overtrampene på menneskerettigheter som skjer i militærdiktaturet Myanmar. Det er også bra om Telenor følger opp de anbefalingene og konklusjonene vi har fra Kontaktpunktets side, ikke minst med å hjelpe de tidligere ansatte i selskapet deres i Myanmar.

Jeg heier på alle som engasjerer seg i spørsmål om næringslivets samfunnsansvar. Prydz gjør imidlertid dette til heksejakt på enkeltpersoner som ikke har ansvar for verken Telenors virksomhet eller for Myanmars menneskerettsbrudd, men som tvert imot har engasjert seg i å ansvarliggjøre de som faktisk har ansvaret.

Det ville tjent kampen for menneskerettsforkjemperne i Myanmar om Nicolai Prydz var ryddig og redelig med påstandene sine og plasserte ansvaret på rett sted.

At Panorama velger å publisere en kronikk, med konspirasjoner og personangrep, uten samtidig imøtegåelse fra meg, er også helt uakseptabelt.