En buddhistmunk og andre står i kø for å kjøpe SIM-kort fra Telenor i Yangon, Myanmar, i 2014. Telenor solgte seg ut av landet i 2022 og utleverte da kundedata til militærjuntaen, noe Kontaktpunktet mente var et brudd på retningslinjene for ansvarlig næringsliv.

Meninger:

Usanne anklager mot Kontaktpunktet

Debatt om Kontaktpunktet for ansvarlig næringslivs arbeid er positivt. Men den kan ikke bygge på usanne påstander.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Nicolai Prydz retter svært alvorlig kritikk mot Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i en kronikk i Panorama 20. juni.

Vi ønsker velkommen en debatt om vår virksomhet, og hvordan vi løser de oppgavene vi har fått i vårt mandat – selvfølgelig også i Myanmar-saken.

Kronikken til Nicolai Prydz inneholder imidlertid feil og uriktige premisser som må rettes opp, slik at debatten kan baseres på noenlunde riktige utgangspunkter.

Prydz påstår blant annet at «i Myanmar fikk hele skandalen utfolde seg før Kontaktpunktet i det hele tatt reagerte og krevde at mekling mellom klager og Telenor fant sted».

Sannheten er at Myanmar-saken ble tatt opp til behandling kort tid etter at klagen ble mottatt sommeren 2021, og at vi samme høst klarte å få aksept for at det skulle gjennomføres mekling, og det ble etablert enighet om et meklerteam bestående av to høyt kvalifiserte, internasjonale meklere.

Saken gikk deretter over i en meklingsfase før kjøpet av Telenors virksomhet i Myanmar var gjennomført i mars 2022.  

Househam behandlet ikke Myanmar-saken

Prydz fremsetter også en anklage om at det skal være «tette bånd» mellom Kontaktpunktets medlemmer og regjeringen og Telenor, og at dette – forutsetningsvis – skal ha hatt betydning for saksbehandlingen.

Dette er også en grov og uriktig anklage. Antydningen om at utnevningen av tidligere direktør for menneskerettigheter i Telenor, Anita Househam, i 2024 som medlem av Kontaktpunktet «ga et signal til de andre medlemmene», og dermed kan ha påvirket saksbehandlingen i Kontaktpunktet, er ugrunnet.

Househam var åpenbart inhabil i Myanmar-saken og deltok aldri i behandlingen av den. Saken og de problemstillingene den reiste, ble heller aldri diskutert med henne.

Kontaktpunktet følger forvaltningslovens habilitetsregler, og håndterer selvfølgelig Househams tidligere befatning med saken på en profesjonell måte.

Det forhold at Liv Tørres tidligere hadde deltatt i en ekspertgruppe som skulle gi Telenor råd om håndtering av selskapets menneskerettsutfordringer gjorde henne ikke inhabil til å delta i behandlingen av saken. Og for ordens skyld: Kontaktpunktet er et uavhengig organ, og det har ikke vært noen kontakt mellom Kontaktpunktet og regjeringen i saken.

Ikke et nødnummer, men et virkemiddel

Kontaktpunktet er for øvrig heller ikke noe «statens nødnummer» man kan ringe, og hvor det står noen klare til å rykke ut 24/7.

Kontaktpunktets mandat er å fremme OECDs retningslinjer og å bidra til at selskapene etterlever dem, herunder plikten til å respektere menneskerettighetene. Slik var det også i denne saken.

Retningslinjene er ikke rettslig bindende, og Kontaktpunktet har ikke maktmidler til å stoppe transaksjoner, eller til å gi bindende pålegg til de innklagede selskapene om å gjøre noe eller å unnlate å gjøre noe. Klagesakene skal først og fremst løses gjennom dialog og mekling.

Kontaktpunktet har brukt betydelige ressurser på å finne løsninger med de virkemidlene vi har fått i vårt mandat.

Å sette Kontaktpunktets arbeid med Myanmar-saken inn i en kontekst med et «system som beskytter seg selv og de sterkeste», og der «de verdier og prinsipper vi sier at vi holder så høyt, er over tid blitt ofret for kameraderi, grådighet og umoral», er et overtramp fra Prydz side.

Arbeidet med å søke å få partene til å etablere mekanismer for å beskytte mobilbrukere i Myanmar vil dessuten fortsette framover gjennom Kontaktpunktets prosedyre for oppfølging av slutterklæringen.

Et mysterium

Det er et mysterium hvor Prydz finner grunnlag for disse grove angrepene på Kontaktpunktet.

I alle fall har det aldri kommet noen slik kritikk fra klagerne i saken, som består av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner fra Myanmar og er representert av den nederlandske organisasjonen SOMO, som har dyp innsikt i OECDs retningslinjer og kontaktpunktenes arbeid. Klagerne har vært misfornøyd med Telenor, men ikke med Kontaktpunktet.

 

Powered by Labrador CMS