Skolejenter kidnappet, glemt av verden

I april 2014 ble 276 jenter bortført av Boko Haram fra en skole i Chibok i Nigeria. Det skapte voldsomt engasjement, verden over. En rekke kjendiser, inkludert USAs førstedame Michelle Obama engasjerte seg gjennom kampanjen «Bring back our girls».

Om lag ett år senere bortførte terrorgruppa 300 skolejenter samt 100 kvinner og barn fra en annen skole nord i landet. Den hendelsen har fått lite oppmerksomhet, ifølge Human Rights Watch (HRW).

Menneskerettsorganisasjonen mener nigerianske myndigheter må iverksette tiltak for å sikre frigivelse av rundt 400 kvinner og barn som ble bortført fra byen Damasak i mars 2015.

Ifølge HRW er denne hendelsen den mest omfattende dokumenterte bortføringen begått av Boko Haram noensinne. Organisasjonens forsker og spesialist på Nigeria Mausi Segun mener landets myndigheter må våkne opp:

– Tre hundre barn har vært savnet i ett år. Likevel har det ikke vært ytret ett ord om hendelsen fra nigerianske myndigheter. Nå må de finne ut hvor Damasak-jentene er, og iverksette tiltak for å få dem fri, sier hun.

– PR-suksess for terroristene

Ifølge Amnesty International er flere tusen kvinner og barn bortført av terrorgruppa de siste årene. Forskningsprofessor Morten Bøas ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener det er grunn til å tro at mange av de bortførte jentene fra Damasak fortsatt lever.

– Noen har nok rømt. Men det er vanskelig å få oversikt, for dette er ekstremt utilgjengelige områder, sier Bøås til Bistandsaktuelt.

NUPI-forskeren påpeker at Boko Haram har gjennomført en rekke bortføringer de siste årene, men at ingen har omfattet så mange mennesker som den i Chibok og den i Damasak.

– Terrornettverket har kommunisert tydelig at dette er deres strategi. Men at Chibok-bortføringen fikk så stor oppmerksomhet overrasket nok også Boko Haram. «Bring back our girls»-kampanjen gikk verden rundt og gjorde bortføringen til en pr-suksess for terrorgruppa, sier Bøås.

Han forteller at bortføringene er Boko Harams svar på nigerianske myndighetenes interneringspolitikk, der de vilkårlig har fengslet familiemedlemmer av antatte terrorister og folk de mistenker er del av terrornettverket.

– Det som skiller Boko Haram fra for eksempel Lords Resistance Army i Uganda, er at de ikke driver med utstrakt tvangsrekruttering av gutter og unge menn. De ser ut til å være mer interessert i å skaffe seg «koner» – jenter – som de hevder de redder fra «den syndens pøl» de mener Nigeria har blitt. Symboleffekten spiller derfor en viss rolle, selv om det også ser ut til at noen av disse unge jentene indoktrineres og trenes opp til selvmordsbombere.

– Dramatisk situasjon

Bøås mener, i likhet med HRW, det er et paradoks at Chibok-bortføringen fikk så stor oppmerksomhet, mens bortføringen fra Damasak nærmest ikke er omtalt.

– Det er nok begrenset hvor mye oppmerksomhet noe som er så langt unna kan få. Chibok var dét ene eksempelet på at verden bryr seg og fikk enorm oppmerksomhet fordi personligheter som Erna Solberg og Michelle Obama engasjerte seg. Noen mener dét var bra, mens andre vil hevde at den éne saken fikk for mye oppmerksomhet. Svaret er nok at interessen ikke er stor nok.

Det ser vi også på flyktningsituasjonen, mener Bøås og peker på at det kan være så mye som én million internt fordrevne og flyktninger som følge av situasjonen nord i Nigeria.

– Det er en dramatisk flyktningsituasjon i Nigeria og nabolandene. Faktum er at disse menneskene lever under vel så dårlige forhold som de i og rundt og Syria, og de har det i hvert fall verre enn de som dukker opp på Europas strender. Jeg har sett tall på én million internt fordrevne. Stort sett ser «verden» det «som berører verden mest», og dette er en perifér konflikt. En konflikt som ikke påviker Europa nå umiddelbart, men dét kan selvfølgelig endre seg, sier Bøås.

– Vanskelig sted å jobbe

Redd Barna har jobbet i det nordøstlige Nigeria gjennom en årrekke, og forteller at terrororganisasjonens herjinger har gjort den jobben vanskelig.

– Boko Haram har gått direkte til angrep på skoler. I tillegg til usikkerheten for befolkningen, har det gjort det vanskelig å jobbe i disse områdene, sier Anne Pedersen.

Redd Barnas regionleder for vest-, sentral- og sørlige Afrika peker på at terrorganisasjonen er ute etter å slå ned på det hun omtaler som vestlig utdanning.

– Jenter som går på skole har vært spesielt utsatt. Derfor er det så enormt viktig å stabilisere disse områdene, sier Pedersen.

Seks år med terror mot sivilbefolkningen fra Boko Haram, kombinert med tørke og stor matusikkerhet, har gjort den humanitære situasjonen kritisk.

– Vi vet ikke omfanget av Boko Harams herjinger, og situasjonen gjør det vanskelig å danne seg et helt presist bilde. Men det vi vet, er at den humanitære situasjonen er veldig kritisk. Vi ser jo at det fortsatt kommer flyktninger inn i Niger. Det kan bety at det fremdeles er pågående angrep.

Redd Barna har et langsiktig utdannings-program i Nigerias naboland Niger. Et land som har tatt imot et stort antall flyktninger de siste årene.

– Vi ser nå at det er behov for å øke utdannings-innsatsen slik at den også omfatter flyktninger som kommer over grensa fra Nigeria, sier Pedersen.

– En ond spiral

NUPI-forsker Morten Bøås mener Nigeria må få på plass en bedre strategi for å bekjempe Boko Haram.

– Landets myndigheter erklærte at terrorgruppa var teknisk slått ved inngangen til dette året. Det er de ikke. Gruppa kontrollerer ikke landområder slik de gjorde i fjor, men er fortsatt sterke nok til å yte motstand mot hæren og sterke nok til å utgjøre en stor sikkerhetstrussel. I tillegg har de en regional strategi, som al-Shabaab har i og rundt Somalia, og som AQIM (al-Qaida i Maghreb, med utspring i Algerie) har i Sahel.

Men å få på plass en strategi for å bekjempe terrornettverket, er lettere sagt enn gjort for myndighetene, mener Bøås.

– Dette er assymetrisk krigføring, og selv verdens mektigste land har jo slitt med dét, blant annet i Afghanistan. Nigerianske myndigheter må over på en beskyttelses-strategi, fremfor å bedrive ren terroristjakt. Det betyr et større fokus på å beskytte sivile, med økonomisk vekst som én av mekanismene.

Han peker også på enorme miljømessige og økonomiske utfordringer helt nord i Afrikas økonomiske stormakt.

– Bakgrunnsteppet for at Boko Haram har fått fotfeste er nøkkelen her. Dette er de fattigste områdene i Afrikas rikeste land, der blant annet Tsjad-sjøen har skrumpet til en femdel av hva den var. Hva skjer da? Jo, du får menn som driver rundt og som det er et stort potensial for å rekruttere fra. En ond spiral, sier Bøås.

– Det er ikke lett å se en umiddelbar vei ut av dette. Jeg er redd Boko Haram vil kunne få herje i flere år fremover.