– Den siste livlinen kuttes

– Kuttene vil resultere i umiddelbare dødsfall, sa sjefen for UN relief, Tom Fletcher da han besøkte Afghanistan i april.

President Trumps og Elon Musk sitt korstog mot bistand rammer Afghanistan særlig hardt. SIGAR, den amerikanske statlige generalinspektøren for Afghanistan, anslå at de de amerikanske bistandskuttene er på rundt 1,8 milliarder dollar.

 Ifølge amerikanske myndigheter skyldes de dramatiske kuttene «troverdige og langvarige bekymringer for at finansieringen kom terroristgrupper til gode, inkludert Taliban». Taliban-regjeringen har avvist disse anklagene.

Bistandsavhengig land

Etter 20 år med krig og fire år med nytt Taliban-styre, er grunnleggende tjenester i Afghanistan ikke drevet av staten selv, men av internasjonale hjelpeorganisasjoner.. Med en liten økonomi og stor bistandsavhengighet, betyr det at landet er nest hardest rammet av kuttene etter Liberia. USAID stod for 40 prosent av bistanden til Afghanistan i 2024, den humanitære hjelpen alene var på rundt 740 millioner dollar.

De amerikanske kuttene vil ramme befolkningen i landet hardt. FN anslår at 22 millioner afghanere trenger nødhjelp i 2205, men anslår nå at de bare kan gi hjelp til rundt 12 millioner. I en ny rapport har tankesmien Afghan Analyst Networkt undersøkt hva kuttene konkret betyr foreløpig 

Blant tilbudene som stenges ned umiddelbart, er programmer for å bekjempe feilernæring blant spedbarn og gravide. 396 ernæringssentre ble allerede stengt i mars, noe som umiddelbart påvirker 80.000 kvinner og barn under fem år.

Også utdanning vil lide. Bare ett av utdanningsprosjektene som kuttes umiddelbart, drevet av International Rescue Organization, gir skolegang til over 300.000 barn i områder uten skoler, ifølge rapporten fra AAN.

Underernærte barn dør

En ansatt på et senter drevet av den franske organisasjonen Action contre la Faim i Kabul, uttalte til New Arab at det var “smertefullt” for de ansatte å stenge dørene den siste dagen, vel vitende om at mange av de 65 akutt underernærte barna på senteret ville dø av sult.

Andre tilbud som stenges er akutt helsehjelp, tilgang til rent vann, matutdeling for sultutsatte, husly for flyktninger rammet av naturkatastrofer, og beskyttelse for utsatte grupper, spesielt kvinner, barn og eldre. I februar fikk FNs befolkningsfond, ansvarlig for reproduktiv og seksuell helse, beskjed om at nesten all finansiering fra USA var kuttet.

– Utsiktene til ytterligere nedtrapping av internasjonal tilstedeværelse er veldig, veldig dramatisk for et folk som allerede er utrolig hardt presset av Taliban, og som allerede står dypt i fattigdom. Nå er det det siste livslinjen som er i ferd med å bli kuttet. Desperasjonen og frykten for fremtiden er mye sterkere nå, sier generalsekretær i Afghanistankomiteen Liv Kjølseth, som var i Afghanistan i april.

De fleste prosjektene i regi av Afghanistankomiteen fortsetter inntil videre, men Kjølseth forventer at det blir en drastisk nedbemanning fra dagens 1500 ansatte i Afghanistan fordi det blir vanskelig å få nye prosjekter. Tvungen nedbemanning i internasjonal bistand får store ringvirkninger for lokalt ansatte.

– De vi har ansatt, forsørger ikke bare seg selv, men er kanskje de eneste som har en inntekt i hele storfamilien. Vi har hatt vaskepersonale som har ansvar for å forsørge 30 personer, forteller Kjølseth.

Etter at Taliban tok over makten igjen i 2021, krympet økonomien med 27 prosent ifølge FN. Arbeidsledigheten doblet seg, og bare 40 prosent har tilgang til elektrisitet. Bistanden de siste årene har ført til en viktig stabilisering av økonomien. Kjølseth forventer at den nå vil synke mer, og at enda flere vil stå uten mulighet til å finne jobb.

Ribbet helsesystem

Helsetilbud til Afghanistans befolkning på over 40 millioner har vært finansiert av først og fremst USAID og Verdensbanken og drevet av nasjonale og internasjonale NGO-er.

Det har fortsatt etter at Taliban tok over makten igjen i 2021, mens regimet har brukt det meste av pengene de har fått fra blant annet skatter, på sikkerhet og lønninger til statsansatte lærere.

Det har gjort afghanske helsetjenester svært sårbare for bistandskutt utenfra. Når det meste av amerikanskstøttede prosjekter nå forsvinner, er det lite trolig at Taliban har kapasitet til å trappe opp.

The United States Institute for Peace (USIP), et uavhengig organ som ble opprettet av den amerikanske kongressen i 1984 og har hatt en rekke prosjekter i Afghanistan, ble i mars tatt over av DOGE-agenter ved hjelp av politi som tok seg inn i bygningen i Washington DC. Overtakelsen av den ikke-statlige organisasjonen er tatt til retten, som nå vurderer lovligheten i det. Verdifulle rapporter om Afghanistan er nå ikke lenger tilgjengelige på USIPs nettsider.

Tvangsreturnerer afghanere

En ekstra byrde på det sårbare landet, er at opptil flere millioner afghanere som har bodd i nabolandene Pakistan og Iran nå blir tvangsreturnert til hjemlandet. Andre reiser frivillig for å unngå tvangsdeportasjon. Noen av dem har aldri vært i Afghanistan før.

En ansatt i en internasjonal NGO som ikke ønsker å navngis på grunn av den usikre situasjonen, forteller til Panorama at returnerte familier nå kommer til grensa og står på bar bakke uten mat, drikke, bosted, identitetspapirer, og dermed uten mulighet til å jobbe eller få tilgang til helse og utdanning. Mange av strukturene som har vært der for å hjelpe dem, inkludert juridisk hjelp fra internasjonale organisasjoner, krymper med bistandskuttene.

Jenter som har gått på skole i nabolandene, kommer tilbake til et land der de ikke får lov til å gå på skole etter sjette klasse.

– Bistand til utvikling har nesten forsvunnet siden 2021. Men hvis man bare gir nødhjelp, og ikke bygger fundamentet for at det afghanske folket kan bygge en bedre fremtid for seg selv, da bruker man skattebetaleres penger uten å se de ønskede resultatene for Afghanistan, sier den ansatte.

Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen sier jenter og kvinner vil bli mest utsatte i krisen som nå er under oppseiling.

–Kvinner har allerede i stor grad blitt skjøvet ut av alt sosialt liv av Taliban. Det finnes fortsatt kvinnelige lærere og helsepersonell, men når de mister jobbe vil de bli mer sårbare, sier Kjølseth,

Hun er bekymret for den umiddelbar fattigdomsutviklingen og tjenestetilbudet til barn, unge og kvinner. I et lenger perspektiv frykter Kjølseth økt konfliktnivå, økonomisk kollaps og at flere vil prøve å dra fra landet.

– USA, men også hele det internasjonale samfunnet, har ansvar for de lite bærekraftige strukturene som er bygget opp i Afghanistan.