Regnet ut effekten av klimabistand for første gang: - Garantert feil

Norad har for første gang regnet ut effekten av norsk klimabistand i utlandet. De har regnet ut at 22,4 millioner tonn CO2-utslipp ble kuttet i 2023, som følge av norsk klimabistand.

• Regnskogsatsingen står for den største delen med tilskudd som tilsvarer kutt på 10 millioner tonn CO₂
• Norfund bidrar med tilskudd som reduserer 8,4 millioner tonn
• Norad selv bidrar med tiltak som tilsvarer 4 millioner tonn kutt

Til sammen tilsvarer det omtrent halvparten av Norges totale klimautslipp, som var på 46,6 millioner tonn CO₂ samme år.

Det er bare et problem. Tallet stemmer neppe.

– Tallet i seg selv er på en måte ikke så interessant, for det tallet er garantert feil, sier klima- og miljøminster Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han deltok under Norads seminar om norsk klimabistand, der tallene ble presentert og diskutert.

– Men det er mye bedre å ha et best guess enn å ikke ha noen anelse i det hele tatt, legger Eriksen til.

Norad er selv åpne om at tallet er usikkert, noe som først og fremst handler om at effekten av klimabistand er vanskelig å måle.

- Store, uløste problemer

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier de har valgt konservative beregninger, men understreker at det uansett vil være stor usikkerhet i tallgrunnlaget.

– Det er store, uløste problemer med tallene, sier Solhjell til Panorama.

– Så det må vi forbedre, det er veldig store rapporteringsproblemer fra en del av partnerne. Her blir det viktig at alle stiller enda tøffere krav når vi bidrar med penger inn, og at vi jobber sammen med andre givere for å rapportere likt.

Solhjell mener tallet som nå ligger på bordet, likevel viser at det er rom til å gjøre enda mer for å kutte utslipp internasjonalt. Og at det kan gi større gevinster enn klimakuttene vi gjør i Norge.

Indonesia blir trukket fram som den store suksesshistorien. Landet får støtte gjennom Regnskogfondet, som betaler ut penger først etter at landet har vist resultater.

Norge støtter nå Indonesia med 670 millioner kroner for arbeidet med å bevare tropisk regnskog. Mellom 2019 og 2020 reduserte Indonesia 237 millioner tonn CO₂, ifølge tall fra regjeringen.

I 2023, samme år som Norad har tatt utgangspunkt i for å regne ut klimaeffekten, ble totalt 10,9 milliarder kroner brukt på klimabistand.

– Vi må vite hva vi får til, ikke bare hvor mye penger vi bruker på klimabistand, sier Solhjell.

Vil ha nytt mål

Norad-direktøren lurer derfor på om Norads arbeid med klimabistand bør styres etter konkrete resultatmål.

Klimaminister Eriksen er ikke fullstendig avvisende til det forslaget.

– Jeg er åpen for at det kan være relevant å ha et sånt mål.

– Men hvis vi skal det, så må vi passe på at det ikke går på bekostning av klimatilpasning, urfolks rettigheter i regnskogland eller andre gevinster av klimabistand som ikke bare vises i et slikt tall.

Eriksen trekker også frem effekten av påvirkning på strukturer i land Norge gir penger til, som i sin tur har store ringvirkninger det er veldig vanskelig å tallfeste.

– Vi må ikke se oss blinde på at det bare er utslippsreduksjoner som er viktig. Selv om det selvfølgelig er en veldig sentral del, legger han til.