Ghana har forekomster av naturgass som du bruker til kraftproduksjon, men det er ikke nok, mener energiminister Kwabena Donkor. Landet skal nå bygge kullkraftverk. Foto: NTB Scanpix

Satser på kull - solenergi et supplement

Solenergipaneler på takene til fattige hjem er ikke løsningen på energikrisen i Afrika. Det vil heller ikke kunne redde barneliv. I Ghana satses det på nye kullkraftanlegg. Zambia satser på vannkraftutbygging for å løse problemet.

Publisert

Ghanas energiminister, Kwabena Donkor, har stor kraftambisjoner. Han vil bygge ut strømproduksjonen for å kunne drive både gruver og tungindustri.

– Når du har ambisjoner så trenger du et solid grunnforsyning av strøm. Solkraft kan være et nyttig supplement for hjemmebruk, men det vil ikke kunne drive industrien. Vi kommer til å bygge fem kullkraftanlegg, sa Donkor på konferansen Norway-Africa Energy Summit i Oslo onsdag. Når et solid kraftgrunnlag er på plass at det vil være aktuelt å bygge videre på fornybar energi, mente statsråden.

Han mente Ghana ikke var ute etter bistand på kraftsektoren.

– Vi har hatt nok hjelp som ikke har hjulpet. Vi ønsker investorer. Og vi vil legge til rette for at de får minst 12 prosent avkastning på sine investeringer, sa han.

Også Zambias energiminister Christopher Yaluma var i Oslo for å lokke til seg investorer. Han var opptatt av vannkraftutbygging og opprustning av det gamle overføringsnettet.

Ikke nok kraft

Donkors og Yalumas innlegg kommer på bakgrunn av en internasjonal diskusjon om hva elektrisitet som Afrika bør satse på.

En fersk rapport «Our High Energy Planet» fra Breakthrough Institute, en miljøtenketank i California, angriper miljøbevegelsen og bistandsorganisasjoner som fremmer bruk av lokale solkraftpaneler og lavkarbon-teknologi i utviklingsland. De betegner en slik politikk som «ny-kolonialistisk, moralsk uakseptabelt og i økende grad irrelevant.» De mener det er moralsk riktig for alle å ha tilgang til nok kraft, og at der er ikke verdens fattige som må ta byrden med å redusere nivåene på utslipp av farlige klimagasser.

I Kenya er over 300 000 hjem nå utstyrt med solenergipaneler på taket. Millioner av billige kinesisk-produserte solenergipaneler deles ut i fattige land over hele verden. Det gir nok strøm til å lade en mobiltelefon, varme litt vann, drive en radio og noen lys, men du kan ikke drifte kjøleskap eller komfyr. Det betyr at inntil husholdningene er knyttet til strømnettet vil de være avhengig av å bruke miljøfarlig gass, parafin eller trekull for matlaging.

For å sette dette i perspektiv: Mitt kjøleskap bruker ni ganger mer strøm enn gjennomsnittsborgeren i Etiopia. 600 millioner afrikanere har ikke tilgang til strøm.

I en presentasjon på Oslo-konferansen mente professor Hans Rosling fra Gapminder Foundation at «fornybar energi var romantisk» og måtte oppmuntres, men advarte mot å være naiv.

– Du kan ikke redde barneliv med solenergi. Du kan ikke utføre keisersnitt med solenergi – det gir ikke nok kraft til å sterilisere utstyret, påpekte Rosling. Han satte det enda mer på spissen: "Ved å brenne fossilt brensel redder barneliv."

- Gass gir mer for pengene

Todd Moss ved tankesmien Center for Global Development (CGD) mener at det internasjonale giversamfunnet har satt alt for lave ambisjonsnivåer for å sikre at energitilgang kan redusere fattigdom. Han påpeker at det Internasjonale energibyrået (IEA) betrakter «moderne energitilgang» som 100 kw-timer per år for en person i en by. En gjennomsnitts europeer forbruker dette i løpet av fem dager.

I likhet med i Norge har det i USA vært debatt om offentlige bistandsmidler kan brukes til gasskraftprosjekter i Afrika. Foreløpig er det klarsignal for dette i USA, mens det er stopp i Norge.

CGD har regnet ut at dersom 10 milliarder dollar ble investert i fornybar energi teknologi i Afrika sør for Sahara ville 30 millioner mennesker fått tilgang til strøm. Dersom den samme summen ble brukt på gasskraftverk ville tre ganger så mange mennesker – 90 millioner – få tilgang.

Ulønnsomt vannkraft

Det er flere store og omstridt vannkraftutbyggingsprosjektet på gang i Afrika. I Etiopia bygges det store demninger på både Nilen og Omo-elven. Byggingen av vannkraftverket Inga 3 i DR Kongo skal etter planen begynne neste år. Det er en kraftig utvidelse av en kraftstasjon i den nederste delen av Kongo-elven. Den skal etter sigende generere nok kraft for hele det mektige DR Kongo. Kritikere tror det vil gå til eliten som bor i byene, gruveselskaper og til eksport. Miljøvernorganisasjoner og en del bistandsorganisasjoner mener at desentralisert, lavkarbon prosjekter må til for å nå vanlige, fattige mennesker.

Her er Breakthrough Institute helt uenig. De argumenterer at det fattige trenger en «massiv utvidelse av energisystemer» ellers vil de forbli fattige.

Store vannkraftprosjekter er heller ikke løsningen, ifølge Bent Flyvbjerg ved Oxford universitetet. Han analyserte 245 utbygginger foretatt mellom 1934 og 2007. De fleste var finansielle tapsobjekter som tok lang tid å bygge, kostet langt over budsjett og bidro med mindre økonomisk gevinst enn de kostet. Jo større de var, jo dårligere fungerte de.

Kombinasjoner?

Stadig flere land satser på sol- og vindkraft viser en fersk rapport skrevet av Energy Sector Management Program (ESMAP). Problemet er at slike kraftkilder er variable ut fra om det vinden blåser eller om det er sol. Programmet, som finansieres av Verdensbanken, Norge og en rekke andre europeiske land, mener en løsning ligger i å kombinere bruk av fornybarenergi og naturgassanlegg. De mener at naturgassanlegg er kort oppstartstid og kan brukes som supplement til mer miljøvennlige energikilder. Samtidig mener ESMAP at ulike energilagringsløsninger også må vurderes.

Private investeringer

I en hilsen til konferansen understreket utenriksminister Børge Brende at bistandsmidler ikke var tilstrekkelige for å få til energiveksten som Afrika trenger framover.

– I Utenriksdepartementet i vi i gang med å re-fokusere vår energistrategi for å muliggjør mer privat investering i energiprosjekter i Afrika, sa Brende.

Norfund, som var medarrangør av konferansen sammen med Norwegian African Business Association, har i dag 2,4 milliarder kroner investert i energisektoren i Afrika. Dette ønsker de å doble eller tredoble innen 2020.

– Det er spennende tider i Afrikas kraftsektor. Det er store muligheter for private investorer, for utvikling og for afrikanske regjeringer, sa Adam Kendall fra McKinsey & Co som nylig ga ut rapporten «Brighter Africa». Han påpekte at Afrika sør for Sahara vil ha et kraftetterspørsel på 1600 terawatt timer innen 2040. Rapporten spår at Afrika kommer til å bygge mange gasskraftverk i årene som kobber.

– Men solenergi kommer til å forandre mye på bildet de nærmeste fem årene som prisene fortsetter å synke, sa Kendall. Han mente at en forutsetning for å få til private investeringer i energi er at kraftprisene speiler de reelle kostnadene.

Kendall tror ikke at Afrika vil satse på atomenergi. Han mener det er både for dyrt og at kontinentet mangler nok kunnskap, og at det er nok av billigere alternativer.

Powered by Labrador CMS