Kritikk av satsing på kokeovner

I første omgang skal ni millioner nye ovner spres på landsbygda i Etiopia. Antallet skal økes til 30 millioner i rurale og urbane strøk innen 2030. Norge har forpliktet seg til 500 millioner kroner til Etiopias program «Climate Resilient Green Economy».

Denne type satsing forundrer tidligere energiansvarlig i Norad, Even M. Sund. Han har også mange års erfaring fra energiarbeid i Kenya og Uganda. Han mener denne type prosjekter ikke egner seg for stat-til-stat samarbeid. Private ikke-statlige organisasjoner må være den rette kanalen, dersom de på selvstendig grunnlag mener det er riktig å satse penger og innsats på slikt.

Bortkastet

– Norsk bistand har tidligere kastet bort penger på vedovner. Det var for mange år siden. Jeg trodde at vi hadde kommet videre. Det ser ut som om Energy+, enten ikke kjenner, eller ser helt bort fra de erfaringer Norad har gjort gjennom årene, og de prinsipper som disse erfaringene har ført til når det gjelder de prinsipper som ble etablert for norsk bistand på energisektoren. Tar man seg bryet med å studere de erfaringer som er gjort, vil man bli klar over hvor utrolig mye penger som er kastet bort på vestlige selskaper og personer har fått økonomisk støtte til utvikling av såkalte ”forbedrede vedovner”. De som har gått ut med gevinst har nettopp vært disse selskapene og personene, sier Even M Sund.

Norads Ørnulf Strøm forteller at det har lenge vært en diskusjon om kokeovner og hvor effektive slike programmer er. Han mener at helseaspektet med innendørs forurensningen kanskje har kommet klarere fram i det siste.

– Det er gode grunner å arbeide med dette, men hvordan er det store spørsmålet, sier han.

Det er få eksempler fra rundt om i verden på at mer effektive kokeovner spres i stort omfang på landsbygda.

– Når et gjelder innsats for å bedre helse er det åpenbart at elektrifisering er en mer fornuftig, langsiktig løsning, mener Sund.

Redusere parafinbruk

Norge har undertegnet en intensjonsavtale om gjennom Energi+ om å støtte Kenya med 250 millioner mellom 2012 og 2016. I første omgang skal parafinlamper erstattes med soldrevne LED-lys. Det skal i tillegg produseres og distribueres forbedrede kokeovner. Dette skal gjøres gjennom programmet «Kerosene Free Kenya». Energy+ valgte dette fordi det var et program som hadde oppmerksomheten til daværende statsminister Raila Odinga. Det er ikke et sentralt element i landets «Vision 2030 Strategy», som har som mål å skaffe tilgang til strøm for befolkningen, men betraktes som viktig i klimaprogrammet, ifølge Norplan.

En risikovurdering gjort av Norplan (som delvis er sladdet), på oppdrag av Norad, noterer at Verdensbanken og en rekke andre organisasjoner allerede driver tilsvarende programmer. Samtidig påpeker de at den norske staten mangler erfaring fra energisektoren i Kenya. De merker seg også at energiministeriet i Kenya sier at de har problemer med å skape interesse for Energy+ i både Finansdepartementet og Miljøverndepartementet. Norplan siterer ministeriet om at «dette er det største enkel trusselen mot Energy+ i Kenya». Norplan mener at mens det på embetsplan er interesse for Energy+ i energiministeriet så er det ikke tilsvarende interesse blant politikerne – og i mellomtiden har det også vært valg. Odinga mistet makten og det har vært store politiske utskiftninger og omorganisering i regjeringen.

Den nye energiministeren har ennå ikke kommet med politiske signaler. Den norske ambassaden i Nairobi arbeider nå med å utvikle prosjektet videre. Det er fortsatt på et tidlig stadium.

Korrupsjon

På generelt grunnlag hevder Norplan i rapporten, som ble skrevet før valget, at «energisektoren er trolig en av de mest korrupte i Kenya» der visse etniske grupper og politikere har hatt klare fordeler i bestemte statlige institusjoner.

Norplans risikovurdering stiller også spørsmål om den første fasen vil la seg skalere opp til en fullskala Energy+-program. Og om nok penger er lagt på bordet for at Kenya skal satse mer på ren energi. Kenyas Energidepartementet er mest «fokusert på storskala infrastruktur prosjekter og olje», skriver Norplan.

– Både Kenya og Etiopia har selv ønsket investeringer for å redusere utslipp av svart røyk fra kokeovner. Det at folk får elektrisitet betyr ikke at de har råd til å skaffe seg en elektrisk ovn. I både Etiopia, Liberia og Bhutan ser vi på mulighetene for å utvikle småskala sol- og vannkraftverk som ikke er på hovedstrømnettet. Det er viktigere for oss at to familier får nok basisstrøm til lys og til å lade mobiltelefoner enn at en familie får full tilgang til 220 volt strøm, sier fagdirektør i Energy+, Hans Olav Ibrekk.