Norge øker skoginnsatsen i Sentral-Afrika
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) retter nå blikket mot verdens nest største regnskog og inngår milliardsamarbeid med skoglandene Gabon, i tillegg til Kongo-Brazzaville.
Gabon er en god kandidat til norske regnskogmidler
Samarbeidet med brasilianske myndigheter om å redde verdens største regnskog har gått i stå. Nå retter klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) blikket mot verdens nest største regnskogområde.
Søndag undertegnet Elvestuen en avtale med Gabon. Avtalen har en ramme på mer enn 1,3 milliarder kroner og innebærer at det sentralafrikanske landet forplikter seg til å ta vare på nesten hele den verdifulle regnskogen sin.
- Den nye avtalen er et gjennombrudd i arbeidet for å ta vare på verdens nest største regnskog. Gabons ambisjoner er høye og vi vil bidra til at de kan nå målet om å ta vare på 98 prosent av regnskogen - som er like stor som hele Storbritannia, sier klima- og miljøministeren i en uttalelse.
- Avgjørende avtale
Gabon er et av svært få land i verden som nesten er helt dekket av skog, og har så langt hatt svært lav avskoging, ifølge pressemeldingen fra KLD.
Gabon ligger på vestkysten av Afrika, mellom republikken Kongo og Kamerun. Ifølge Norad ønsker Gabon å være et globalt eksempel på en grønn økonomi.
Norges klima- og skoginitiativ støtter Central African Forest Initiative (CAFI), og Gabon har tidligere fått støtte gjennom dette FN-fondet for å bedre sin arealplanlegging, for å overvåke regnskogen og for å utvikle skogforvaltningen. Nå inngår norske myndigheter altså et enda tettere samarbeid med landet som er styrt av den mektige Bongo-familien siden frigjøringen fra Frankrike i 1960.
- Regnskogen i Sentral-Afrika er avgjørende for nedbør, matproduksjon og levekår i hele regionen. Dette, kombinert med de enorme karbonlagrene, gjør den viktig å bevare. Jeg håper derfor at denne avtalen vil bidra til å styrke samarbeidet mellom - og med - de landene som deler regnskogen i Sentral-Afrika.
Regnskogfondet: God kandidat
- Gabon har tatt godt vare på sin regnskog til nå, og har uttrykt tydelig ønske om å fortsette med det, noe som gjør landet til en god kandidat til norske regnskogmidler, sier Regnskogfondets leder Øyvind Eggen til Bistandsaktuelt.
Han er til stede i New York og sier den norske Gabon-satsingen «er helt i tråd med endringsteorien» den norske klima- og skogsatsingen er bygget på.
- Det kan også ha en god symboleffekt overfor andre land i regionen at et afrikansk land ligger an til å få betalt fra Norge for faktisk oppnådde resultater.
Eggen sier regnskogen i Gabon er uvanlig rik på biologisk mangfold og forteller at landet blant annet har ganske store andeler av de gjenstående store dyra i Kongo-bassenget, slik som skogelefant og gorilla.
- Det bidrar til å gjøre dette området interessant langt utover klimaeffekten.
Han påpeker imidlertid at intensjonsavtalen mellom Norge og Gabon ikke er tydelige på et krav om rettigheter for urfolk og andre som bor i skogen.
Avtalen har løsere formuleringer som «respekt for tradisjonell bruk av skogen», så i det videre arbeidet må Klima- og skoginitiativet sørge for å fjerne enhver tvil om at respekt for skogfolks rettigheter er et ufravikelig krav for utbetaling av norske midler, og forsikre seg om at det blir ivaretatt i praksis, sier Eggen.
- Enestående sjanse
I tillegg til den ferske Gabon-avtalen har norske myndigheter - sammen med EU og flere andre land - også inngått et samarbeid md Republikken Kongo, eller Kongo-Brazzaville som landet også kalles.
Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt undertegnet president Denis Sassou N'Guesso en avtale med CAFI i begynnelsen av september. Avtalen sikrer landet 585 millioner kroner i støtte for å ta vare på landets regnskog.
Regnskogen i Kongobassenget dekker et areal på om lag 2 millioner km². Over 60 prosent av skogen ligger i DR Kongo, mens resten fordeler seg på Kongo-Brazzaville, Gabon, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk og Ekvatorial-Guinea.
Signeringen av avtalen - der Norge bidrarmed en tredel av finansieringen - skjedde i Paris der Frankrikes president Emmanuel Macron skrev under på vegne av CAFI. Foruten Norge bidrar EU, Frankrike, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Sør-Korea til initiativet.
- En enestående sjanse til å ta vare på en regnskog som i stor grad er urørt. Dette blir ikke mindre viktig når vi ser hvor alvorlig situasjonen er andre steder i verden, blant annet i Amazonas, sier Elvestuen.
CAFI ble opprettet i 2015, og Norge lovet da å bidra med 400 millioner kroner i året fram til 2020. Ifølge KLD har Norge bevilget over en milliard kroner til bevaring av regnskogen i området det siste tiåret. Over 20 milliarder kroner er bevilget til bevaring av regnskog i andre land, først og fremst Brasil og Indonesia.
