Ukraina: Nattangrepet mot føde-avdelingen kunne endt i tragedie

Siden februar 2022 har over 2000 russiske angrep rammet sykehus, helseklinikker og ambulansetjenester i Ukraina.  

Å være helsearbeider innebærer en ekstra fare, enten du sitter i en ambulanse nær fronten i øst eller du er sykepleier på et sykehus i en storby. Til sammen 291 helsearbeidere er drept så langt. 

De menneskelige tapene som følge av angrepene fortsetter i 2025, i takt med at Russland trapper opp krigen mot mål over hele landet.

Ved Fødeavdeling nummer 1, Odesas største, var rundt 100 gravide kvinner og nybakte mødre på plass da det skjedde. Klokka var rundt halv to, natten mellom 9. og 10. juni i år. Det var da den russiske dronen – fullastet med eksplosiver – braste inn i sykehusbygningen.

Kunne endt med katastrofe 

– Hadde dronen truffet og antent gassrør-anlegget kunne det endt med en katastrofe. Jeg tør ikke tenke på det, sier sykehusdirektør Iryna Holovatyuk-Yuzefpolska.

Heldigvis for de 100 kvinnene og de mange ansatte skjedde ikke det. Dessuten hadde kvinnene rutinemessig blitt evakuert ned i bomberommene i kjelleren så snart alarmen gikk.

Den kraftige dronen traff sykehusets administrasjonsavdeling som ble fullstendig ødelagt i eksplosjonen.

– Trykkbølgen som fulgte, var enormt kraftig. 72 vinduer ble ødelagt, samt dører, takplater, gulv, en rekke airconditionanlegg og sykehusets nye buss – helt utbrent, forteller hun.

Ifølge ukrainske sikkerhetsmyndigheter var det en iransk-utviklet Shahed-drone som ble brukt i angrepet. Dette er russernes aller vanligste våpen i de nattlige angrepene mot ukrainske byer. Dronene blir stadig flere, stadig raskere og med stadig større sprengkraft.

Dronene bærer stadig mer sprengstoff 

– Tidligere kunne dronene bære 50 kilo med sprengstoff, nå er det nesten 100 kilo, sier sykehusdirektør Holovatyuk-Yuzefpolska.

Som alle andre ukrainere, er hun blitt vant til å forholde seg til den daglige og nattlige trusselen fra russiske våpen og har derfor også satt seg inn i våpenteknologien.

Den erfarne sykehusdirektøren forteller at sykehuset – med sine rundt 400 ansatte – har gode rutiner og omfattende trening med oppfølging av alarmer. Når bombealarmene går, noe de gjerne gjør flere ganger om dagen, foretar de ansatte umiddelbart lokal sykehus- evakuering.

– Det skjer i løpet av et par minutter. Alle ansatte og pasienter blir evakuert. I kjelleren har vi to fullt utstyrte saler med senger til mødre og nyfødte, to rom for å håndtere pågående fødsler og ett intensivrom for nyfødte.

Luftvernsirener som varsler angrep, er vanlig. Noen ganger skjer det ikke bare én, men to evakueringer i løpet av natten, forteller hun.

Ingen tegn til panikk

Angrepet mot sykehuset natten til 10. juni var en sjokkerende opplevelse for alle tilstedeværende, men det var ingen tegn til panikk, ifølge de vi snakker med på sykehuset.

– Det var et kraftig smell, veldig skremmende, men samtidig ingen panikk. Ingen gråt, hverken ansatte eller pasienter, forteller Kateryna Korneeva.

Den 25-årige medisinstudenten, som selv var på jobb denne natten, forteller at de ansatte gjorde det de var drillet på – dersom noe slikt skulle skje.

– Vi har trent på dette, og fortsatte å ta oss av arbeidsoppgavene våre, fastslår andreårsstudenten fra Odesa som har praksis ved fødeavdelingen.

– Selv fødende kvinner takler det 

– I begynnelsen av krigen var panikk ved alarmer og eksplosjoner et problem, men folk har blitt vant til krigen. Selv kvinner som skal føde, klarer nå å takle det, sier direktør Holovatyuk-Yuzefpolska.

Selv var hun på plass på sykehuset få minutter etter eksplosjonen, og så flammene fra eksplosjonen stå 20 meter opp i luften. 

Da var allerede ukrainske brannmannskaper i gang med slukningsarbeidet.

Utenfor sykehuset denne varme septemberdagen treffer vi tobarnsmoren og bankmedarbeideren Nastya Gorbach. Den 33 år gamle kvinnen er tilbake på sykehuset for kontroll av den fire måneder gamle sønnen David.

– Jeg bor bare 50 meter unna her. Jeg ble redd da jeg hørte den kraftige eksplosjonen denne juninatten, men samtidig var jeg glad for at jeg ikke selv var på sykehuset akkurat da, sier Gorbach.

Ifølge den nybakte moren var droneangrepene denne natten, som rammet flere bygninger i bydelen, skremmende – både for henne, ektefellen, de to barna og hunden deres. Og luftvernsirenene, som varsler angrep, går stadig oftere – også i svartehavsbyen Odesa.

– Ti-åringen blir ofte redd og begynner å gråte, mens hunden uler, forteller hun.

–  Vi har heldigvis en kjeller

Inne på fødeavdelingen treffer vi Katherina (38) og hennes tre dager gamle sønn Sun-Yaroslav. Katherina, med utdanning innen farmasi, forteller at hun i en periode etter fullskalainvasjonen valgte å bo i Istanbul. 

– Jeg har ett barn fra før, som er 11 år nå. Etter tre måneder i Tyrkia bestemte vi oss for å dra tilbake. Dette er tross alt hjemlandet mitt. Vi har heldigvis en kjeller der vi kan søke tilflukt når alarmen går, sier hun. 

På et annet rom treffer vi ekteparet Lubov (29) og Aleksandr Hohotva (31). De smiler fra øre til øre over sin vakre førstefødte datter, Milada, som er tre dager.

Som alle andre, bekymrer også de seg for det økende antallet drone- og missilangrep mot hjembyen Odesa. I den vakre svartehavsbyen, som er Ukrainas tredje største, går gjerne luftvernsirenene flere ganger i løpet av en natt. 

– Vi er heldige og har et underjordisk parkeringsanlegg like ved der vi bor. Det er det vi bruker som bomberom, forteller de. 

Den nybakte pappaen Aleksandr, som har jobb som kelner, er samtidig blant de som kan bli innkalt til hæren. Han forteller at det kan skje når som helst, helt uten forvarsel.

– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, sier han.