Usikre tall og analyser som bevis for et «kristent folkemord» i Nigeria

Camilla Houeland Camilla Houeland

Forsker I ved Fafo

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Jeg ble intervjuet av Panorama i en kontekst der Trump truet Nigeria med angrep som svar på påstander om omfattende folkemord og forfølgelse mot kristne.

Hovedpoenget mitt var å anerkjenne at vold og drap i Nigeria er omfattende, økende og bekymringsfulle, og omfatter også muslimer, og understreke at selv om religion er viktig, er årsakssammenhengene og bakgrunnen for konflikter så vel som Trumps utspill mer kompleks.

Det fikk Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, til å antyde at jeg og andre «eksperter» forholder oss lettvint til fakta.

I en politisk polarisert kontekst om anklager om folkemord og kristenforfølgelse, gjelder det å holde tunga rett i munnen og statistikken på plass samt være historisk og lokalt fundert i årsaksanalyser.

Det politiske bakteppet

Bakteppet for intervjuet var at Trump henviste til et pågående «folkemord mot kristne» i Nigeria, og han truet landet med angrep. På det tidspunktet hadde ikke media fått has på hvilke tall Trump henviste til eller hvilke konflikter i Nigeria han snakket om.

Press fra evangeliske kristne grupper som står sterkt under Trump var en sentral bakgrunnsfortelling for Trumps utspill, og mange henviste konkret til uttalelser fra Senator Ted Cruz og komikeren Bill Maher i september.

Republikaneren Cruz fremmet forslag i Senatet om å sette Nigeria på en bekymringsliste på grunn av religionsforfølgelse av kristne, og henviste til at 52 000 har blitt drept etter 2009. Han skrev også om det på X, og anklaget nigerianske myndigheter for å ikke bare tillate, men «tilrettelegge for disse drapene». Også komikeren Bill Maher, holdt en «rant» om at over 100 000 kristne ble drept i «et stille folkemord».

Maher la også til at «dette er så mye mer folkemord enn det som skjer i Gaza». Maher er heldigvis ikke politiker, men flere analytikere har spekulert i om tidspunktet for Trumps utspill er en respons på at den nigerianske visepresidenten viste støtte til Palestina i FN i september.

Ikke overraskende er det kommet en rekke sterke reaksjoner fra nigerianske myndigheter, og analytikere som mener Trump, Cruz og Maher kom med feilaktige anklager og misforståelser, basert på en problematisk, reduksjonistisk og ensidig fortelling om en kompleks konfliktsituasjon. (Og flere minner om lignende utspill fra Trump om «folkemord» mot hvite i Sør-Afrika, og at konflikten i Sudan også er en del av en global forfølgelse av kristne.)

Amerikanske evangelikere har hatt tett kontakt med kristne i Nigeria. Også kirkeledere i Nigeria har gjennom mange år snakket om islamistisk folkemord mot kristne, og bidrar til å bygge opp under en problematisk og ensidig konfliktfortelling som på den ene siden står i fare for å øke polariseringen både i Nigeria og globalt. Tilbake til 2018 tok Trump opp den såkalte kristenforfølgelsen i Nigeria med daværende president, Buhari.

Problematiske tall og analyser

Jeg sa til Panorama at det «trolig» er minst like mange muslimer drept som kristne – gitt tidsperspektivet. Tall fra Nigeria på vold og antall drepte er usikre. Tall på ofrenes religiøsitet er færre og enda mer usikre. Og begrunnelsen for drap er kontroversiell og omstridt.

Erlandsen skriver at han kanskje er enig i at like mange muslimer er drept, men han hevder at det ikke er tilfellet om man ser kun på sivile drepte. Han ser også kun på nyere tall.

Men vi kan se på tallene Erlandsen bruker. Han skriver i Panorama at Åpne Dører anslår at 3100 kristne ble drept i 2024, og at det er disse tallene Trump legger til grunn. At jeg ikke klarer å spore tallene til noe Trump har brukt, er ikke så viktig.

Erlandsen skriver at «tallene bygger på en metodikk hvor troen må være en identifiserbar faktor for at drapet skal kunne telles med, mens det i et intervju med Erlandsen om den samme rapporten i Vårt Land, vises til at dette er antallet som er drept «for sin tros skyld».

Jeg har ingen grunn til å betvile antallet drepte, men det virker som påstandene er basert på blant annet spørreskjema hvor kristne nigerianere vurderer overgriperes motivasjon.

I seg selv er tallene viktige og skremmende, men jeg kan ikke se at det gir et godt grunnlag for å vurdere at drapene skjer fordi man er kristen.

Han skriver også at det er «nesten tre ganger så mange sivile kristne som muslimer» som ble drept i Nigeria i perioden 2019–2023. Dette kommer fra rapporten No Road Home, som baserer seg på tall fra ACLED og Åpne Dører selv.

Av underlagstallene ser vi at 25 prosent av de sivile drepte ikke er identifisert ved religion. Åpne Dører har tatt disse ut av regnestykket, noe som er metodisk problematisk.

Dersom identifisering av religiøs tilhørighet for sivile drapsofre stemmer, sier tallene at 54 prosent er kristne (og 20 prosent er muslimer og 25 prosent er ikke identifisert). Det er uansett en antydning om at det er en økt andel kristne som er drept mellom 2019 og 2023, men rapporten sier ikke noe om at de drepte angripes fordi de er kristne.

I en annen rapport fra 2022 skriver ACLED at fem prosent av volden mot sivile kristne de siste årene kan tilskrives religiøs motivasjon. 

Religion er viktig, men sjelden primær årsak

Det er gjerne to konflikter som forbindes med de siste årenes økning i vold mot kristne: Midtbeltekonflikten og Boko Haram.

Erlandsen skriver om Boko Haram og andre jihadister i nord, og mener at deres motivasjon er «klar»: En Sharia-stat uten plass til verken kristne eller ikke-rettroende muslimer.

Men utviklingen av disse organisasjonene viser endring i både virkemåte og mål, og har over tid blitt mer uklar og har gjerne mindre med religiøse motiver å gjøre. Over tid er det flere muslimer enn kristne som er drept i disse konfliktene.

Økningen i drap mot kristne de siste årene, kommer fra konfliktene i Midtbeltet av Nigeria, der muslimske kvegnomader fra fulanifolket ofte står mot kristne landeiere, har eskalert og blitt svært brutale de siste årene. Selv om partene tilhører ulike religioner, er andre faktorer, som land- og vannressurser, viktigere drivere for konflikten.

Det betyr ikke at religion er ubetydelig i Nigeria. Religion samvirker med andre årsaker, og ser ut til å forsterke konflikter. Men religion er stort sett en sekundær-årsak for andre underliggende sosioøkonomiske problemer – som har økt de siste årene.

Religion står generelt sterkt i Nigeria, og har økt sin betydning de siste tiårene. I samme periode har Nigeria opplevd politisk og økonomisk turbulens, flere voldelige konflikter og borgerkrigslignende tilstander. Nettopp i en kontekst med uro trekker flere mot religionen for håp og trøst for vanlige folk. Og frykt. Jeg har venner og kjente i Nigeria og diasporaen som med rette er redde. Mange har sett familier blitt angrepet og leser om voldsmenn som roper «Allahu akbar» før de raserer landsbyer.

Mange steder i Nigeria lever muslimer og kristne harmonisk, men noen steder sammenfaller religion med andre konflikter, og religiøs polarisering øker. Religion (og etnisitet) har historisk blitt brukt til å legitimere makt og posisjoner, og til å motivere folk. Den nigerianske historikeren Moses Ochuno har advart mot en «utvikling av religiøse løsninger på sosioøkonomiske og politiske problemer som har forverret sosiale skiller og skapt ekstremistiske og voldelige opprør som den pågående islamistiske terrorkampanjen Boko Haram, som har drept og lemlestet både kristne og muslimer.»

Behov for nyansering

Erlandsen og jeg er enige om et komplekst konfliktbilde og er felles i vår bekymring for sikkerhetssituasjonen i Nigeria. Erlandsens mandat er å påpeke kristenforfølgelse, et ærlig og viktig mandat. Mitt anliggende er å nyansere en ensidig fortelling om folkemord og kristenforfølgelse i Nigeria i en polarisert politisk kontekst der religion ofte er misbrukt av makteliter.

Selv om politikere og analytikere i Nigeria avviser påstander om folkemord eller kristenforfølgelse, er det også mange nigerianere som ønsker en debatt om konflikt og religion velkommen. Flere håper det kan bidra til press for økt sikkerhet.

President Tinubu har også beordret økt innsats fra militæret etter Trumps utspill. Den nigerianske staten har gjennom lang tid og i ulike konflikter søkt å løse konfliktsymptomer militært uten å ta fatt i underliggende problemer, og en mer varig løsning krever både en nyansert forståelse av konfliktbildet og mer helhetlig tilnærming.