
Afrikanske migranter sender hjem 500 milliarder kroner årlig
Migranter fra afrikanske land er en viktig drivkraft for økonomisk vekst i Afrika - takket være pengene de sender hjem. I fjor utgjorde disse overføringene mer enn 500 milliarder kroner.
Penger overført fra migranter til hjemlandet kalles migrantoverføringer og er en viktig kilde for kapital i utviklingsland. I fjor utgjorde migrantoverføringer (på engelsk remittances) et beløp tilsvarende 522 milliarder norske kroner, ifølge foreløpige anslag i rapporten African Economic Outlook.
Migrantoverføringer har blitt stadig viktigere som kilde til utenlandsk kapital for afrikanske land. Slike overføringer var i fjor større enn direkte utenlandsinvesteringer i sektorer som olje, gruvedrift, industri og mobiltelefoni til sammen.
Mens ulike typer investeringer varierer mye fra år til år med det globale økonomiske klimaet, har migrantoverføringer de siste fem årene vært stabilt voksende. De fungerer dermed som en utjevnende faktor i forhold til svingninger i global økonomi.
Direkte utenlandsinvesteringer i Afrika utgjorde i følge rapporten 464 milliarder kroner i 2015. Samlet bistand utgjorde samme år 455 milliarder kroner.
Vil vokse mer i 2016
Prognoser for 2016 sier at migrantoverføringene vil vokse ytterligere i år, selv om svakere økonomisk utvikling i EU og oljerike land i Midtøsten legger en demper på veksten.
Migranter bosatt i USA, Saudi-Arabia, Frankrike og Storbritannia står for de største overføringene. Men majoriteten av afrikanske migranter bor i andre afrikanske land, og også fra land som Kamerun, Elfenbenskysten og Sør-Afrika går det store pengeoverføringer tilbake til migrantenes respektive hjemland.
Nigeria, Marokko og Tunisia og andre land i Nord-Afrika og Vest-Afrika er de viktigste mottagerlandene. Men også enkeltland i Øst-Afrika, som Uganda, får store bidrag. Målt etter andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er det Liberia, Gambia og øystaten Komorene som får størst migrantoverføringer.
Svakere økonomisk vekst i Afrika
Overføringer fra migranter i utlandet kan imidlertid ikke hindre at global økonomisk motvind gjør det vanskeligere for afrikanske land å opprettholde den sterke økonomiske veksten kontinentet har hatt siden tusenårsskiftet.
Ikke minst rammes afrikanske land av lavere priser på olje og andre råvarer.
African Economic Outlook anslår at veksten for Afrika samlet i fjor ble på 3,6 prosent (foreløpige tall). Dette er svakere enn gjennomsnittet det siste tiåret, og vil gjøre det vanskeligere å nå målene om å redusere fattigdommen på kontinentet.
En undersøkelse blant afrikanske eksperter i regi av tyske Ifo Institutes World Economic Survey viser at optimismen på vegne av afrikansk økonomi på kort sikt nå er lavere enn den har vært på fem år.
Spår bedre tider neste år
En trøst kan være at Afrika fortsatt har en sterkere økonomisk utvikling enn de fleste andre deler av verden. Bare Kina og resten av Øst-Asia opplever sterkere gjennomsnittlig vekst enn Afrika som region. Flere afrikanske enkeltland er dessuten blant de landene i verden med aller høyest vekst i BNP.
African Economic Outlook spår 4,5 prosents økonomisk vekst for kontinentet som helhet i 2017, riktignok med den optimistiske forutsetningen av de globale prisene på råvarer vil begynne å stige.
Rapporten utgis av Den afrikanske utviklingsbanken (Afrikabanken), OECD og FNs utviklingsprogram UNDP i fellesskap. Tallene for migrantoverføringer som er brukt i rapporten er hentet fra Verdensbanken.