Den vanskelige turismen

Kapp Verde har som uttalt politikk å lokke turister til de ti øyene som utgjør Atlanterhavslandet utenfor Afrikas vestkyst. Kart over de største øyene viser store områder satt av for utvikling av turistområder.

De flate østlige øyene Sal og Boa Vista er allerede invadert av de 800 000 turistene som nå kommer hvert år. Flere store hotell og boligkomplekser ble fullført like før Europas finanskrise førte til konkursras blant flere utbyggere.

På andre øyer var det for to-tre år siden satt ut hvite steiner som merket av hvor nye ferielandsbyer skulle bygges. Svære reklameskilt fortalte om luksusambisjoner. Nå har vinden, sanden og solen bleknet eller blåst ned de fleste. Utviklingen er satt på vent.

Det er fortsatt ikke nok jobber på øyene. Arbeidsledigheten blant ungdom har steget til 27 prosent. Over halvparten av befolkningen bor og jobber i utlandet.

Turisme trenger turister – og selv om stadig flere oppdager nye reisemål, er det mange europeere som ikke lenger har råd til å kjøpe avslapping i syden. 

Turisme trenger også store investeringer. Bankene vegrer seg for risiko og nye dyre prosjekter. En turistindustri som monner for å skape arbeidsplasser må ha dimensjoner utover det småforetak får til.

Vann og strøm

Et av områdene på Kapp Verde som skal utvikles er en lang ørkendal som fører ned til en bred og vakker sandstrand. Investorer fra Golfen hadde store planer klare, men har aldri stilt opp med pengene som må til for å bygge en ferieoase.

I et land med strømmangel må vind- og solkraftanlegg bygges. Det er billig i drift, men dyrt å sette opp. 

Kapp Verde opplever, i likhet med stadig flere Middelhavsland og Kanariøyene, at vann er en mangelvare. Turister liker svømmebassenger, golfbaner og grønnarealer. Vann på en ørken øy – der regnet bare faller i store mengder en håndfull dager i året, må hentes fra havet og avsaltes. Også det er dyrt.

Alternativet er å ta vann fra en allerede tørst lokalbefolkning og det lokale jordbruket.

Kritikk

Allerede kommer det kritikk av at turismen på Kapp Verde ikke bidrar med drahjelp til resten av økonomien. Når turister kommer i store flokker på pakketurer der alt er inkludert, brukes ofte lite penger på øya, og reiseselskapene betales i euroer og kroner i utlandet.

– Det turistene bruker utenfor hotellene er blant det laveste i verden, skriver Ulisses Correia e Silba i avisen Expresso da Ilha. Han påpeker at noe skyldes at myndighetene ikke lenger nok til rette for en lokal håndverksindustri eller for at lokale matprodukter kjøpes istedenfor importerte varer.

Statens svakheter

Selv om Kapp Verde rangeres høyt i Afrika for å ha et godt styresett så avdekker turismen statens svakheter. Det statlige kraft- og vannselskapet er lokalt kjent for å være udugelig, og mange opplever stadige strømbrudd. Det statlige flyselskapet er beryktet for kanselleringer og endringer av rutetabellen. Bygging av nye feriekomplekser krever stein og sand. Øyene er ikke store. Strender ødelegges av lastebiler som bare henter ut sand der det er lett tilgjengelig. Store fjell er i ferd med å bli gravd bort. Det har i alle år vært prostitusjon i Kapp Verdes havnebyer, siden det har vært stoppested for båter som skulle rundt Afrika eller krysse Atlanteren. Nå er hiv og aids også importert.

Kapp Verdes myndigheter brukers bistandsmidler for å bedre infrastruktur, men i iveren etter å lokke til seg turister må de ikke glemme lokalbefolkningen som må oppleve at det kommer dem til gode. Det er ikke bare utlendinger som skal ha vann og strøm. 

Turisme er simpelthen et vanskelig redskap for å skape utvikling.