Ønsker mer Statoil-åpenhet i Angola

– Det er ikke nok å vite hvor mye Statoil betaler i skatt og avgifter. Vi må vite innholdet i kontraktene og hvem som er de anonyme eierne i samarbeidsselskapene, sier landdirektør Elias Isaac i Open Society Initiative til Bistandsaktuelt. Han mener at det greit at den angolanske staten krever at utenlandske selskaper som Statoil må ha lokale partnere, men han vil at slike selskaper må være åpne slik at alle angolanere kan kjøpe aksjer i dem.

– Vi vil rett og slett vite hva slags forpliktelser disse selskapene har i lisensavtalene, hvor mye kapital de stiller med, og hvor disse pengene kommer fra. Vi mistenker at det er generaler, politikere og oligarker med forbindelser til president Eduardo dos Santos som bruker penger de har stjålet fra det angolanske folket, sier Isaac.

Denne uken deltar Elias Isaac på en rekke møter arrangert av Fellesrådet for Afrika og Christian Michelsens Institutt. På møteserien deltar en rekke angolanske forskere og aktivister, politikere og representanter fra Statoil.

– Åpner for ettersyn

– Åpen rapportering er et viktig verktøy for oss i land med en stor grad av korrupsjon. Våre innbetalinger til myndighetene går inn på reviderte kontoer. Åpen rapportering åpner for demokratiske prosesser og ettersyn, sier Tove Stuhr Sjøblom, direktør for Statoils aktiviteter sør for Sahara til Bistandsaktuelt.

– Vi har ikke kontroll på hvordan angolanske myndigheter bruker sine skatteinntekter. Det er angolanske myndigheters ansvar og rettighet, sier hun.

Angolansk sokkel er største bidragsyter til Statoils oljeproduksjon utenfor Norge. Statoils egenproduksjon fra Angola var på om lag 200.000 fat oljeekvivalenter per dag i 2013. Statoil har andeler i fire produserende blokker og flere andre lisenser i Congo-bassenget.

– En utfordring

– Skjult eierskap er lov i Angola. Det er en utfordring som stiller særskilte krav til vår aktsomhet. Vi har partnere i noen lisenser der vi ikke vet hvem som står bak eierskapet i selskapene, og bruker mye tid på å finne ut av dette. Gjennom såkalte IDD-undersøkelser (Integrity Due Diligence) og vår tilstedeværelse i landet over flere år, har vi kjennskap til antatt – men ikke bekreftet - eierskap av selskapene. Vi passer på lisensene kjøres slik at ingen av de skjulte eiere har upassende fordeler. Disse selskapene har de samme forpliktelsene og risikoen som andre eiere i avtalen. Det er viktig å påpeke at Statoil forholder seg til relevant anti-korrupsjonslovgivning, inkludert norsk straffelov, UK Bribery Act og den amerikanske Foreign Corrupt Practices Act (FCPA). Vi passer på at lisensene vi har og driften skjer innenfor lovverk og egne etiske regelverk, sier Sjøblom.

Open Society-direktør Elias Isaac er skuffet over at Statoil, i likhet med andre vestlige selskaper, har akseptert å samarbeide med selskaper med hemmelige eiere.

– Statoil hadde ikke gjort dette i Norge, hvorfor gjør de det da i Angola? Det er ikke lovlig i Norge, men det er lov med hemmelige eiere i Angola. Statoil sier de følger angolanske lov, men det er en dårlig lov. Det bør være noen grad av moral også i næringslivet, sier Isaac.

Ny partner

Dagens Næringsliv skrev mandag at Statoil vet ikke hvem som står bak selskapet Prodoil som er selskapets nye partner på blokk 4/05. Tidligere har selskapet slitt med å finne ut hvem som står bak selskapet Somoil på den samme blokken, og tidligere partner (solgte ut tidligere i år) China Sonangol International.

Statoil har et nært samarbeider med Angolas nasjonale oljeselskap Sonangol.

– Er Sonangol korrupt?

– Jeg har ikke grunn til å si at Sonangol som system er korrupt ut fra de lisensene vi har og samarbeidet vi har med Sonangol. 

– Vi opplever en gradvis forbedring ved at Sonangol og myndigheter deltar i trening og at vi kan ha en åpen diskusjon om korrupsjon og åpenhet. Vi krever orden i anbudsprosesser og hvordan tildelingen skal skje. I all hovedsak blir dette blir respektert, sier Sjøblom.

Hun innrømmer at problemene oppstår ved tildeling av oppdrag der det er lav grad av konkurranse og samtidig krav om lokalt eierskap og innhold.

– Da er det viktig for oss vær ryddige i i anbudsprosessen med klare suksesskriterier, og dermed styre at de som får kontrakten får det på like vilkår, sier Sjøblom.

Bruker press?

– I hvilken grad bruker dere den stillingen dere har som viktige aktører innen dypvannsteknologi til å presse på myndighetene for å få åpenhet om skjult eierskap?

– Skjult eierskap er et tema vi tar opp. Jeg vil si vi bruker vår stilling ganske aktivt, og gjennom samarbeid i hele industrien. Jeg er enig at internasjonale selskaper er viktig for Angola for å utvikle kompliserte prosjekter med stor risiko. Angola vet at de trenger oss. Det betyr at de har en industri tilstede som ikke kan leve med korrupsjon som en del av forretnings- og driftsmodellen. Det at vi rapporterer alt det vi betaler utfordrer myndighetene ganske kraftig. Dette er temaer i møtene vi har med myndighetene. I tillegg arbeider vi aktivt for åpenhet om eierskap i lisenser gjennom Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), der vi også sitter i styret. EITI er en global allianse av land, selskaper og sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for styrket åpenhet og ansvarlig verdiskapning fra utvinning av naturressurser. Organisasjonen har etablert en standard medlemslandene implementerer for å sikre full åpenhet om skatter, avgifter og annen betaling til myndighetene fra gruveindustrien og olje- og gasselskaper. Statoil oppfordrer alle oljeproduserende land å slutte seg til EITI. Land som Aserbajdsjan, Nigeria, DR Kongo, Mosambik og Tanzania har sluttet seg til EITI. Angola har så langt ikke sluttet seg til EITI, og vil dermed ikke implementere standarden.

 – Samtidig ser vi at det er nå en større grad av åpenhet rundt statsbudsjettet i Angola. De aksepterer vår rapporteringen og vi har dialoger rundt korrupsjon og de engasjerer seg i anti-korrupsjonsarbeidet. Dette ser vi spesielt i diskusjoner rundt tildeling av lisenser.

– Jeg påstår ikke at alt er greit. Korrupsjonen i samfunnet generelt er en reell utfordring.Angola scorer dårlig på Transparency Internationals korrupsjonsindeks

Blir det utvikling?

– Den norske regjeringen snakker mye om at norsk næringsliv skal fremme vekst og framgang. Dere er den største norske aktøren i utlandet. Statoil betalte 30 milliarder kroner i skatt og avgifter til Angola i fjor – det tilsvarer nesten hele det norske utviklingsbudsjettet. Hvor går utviklingen i et land som Angola?

– Bidrar industrien til utvikling? Jeg mener vi bidrar til større grad av åpenhet og ryddighet i oljeindustrien. Det at landet har stor inntjening gir en mulighet for vekst og til å bygge infrastruktur. I fjor skal Angola for første gang ha brukt mer på sosiale investeringer og infrastruktur enn på investeringer oljeindustrien. Synet på hva som er riktig fordelingspolitikk varierer. Men det er angolanske myndigheters jobb. Vi har valgt å jobbe med kompetansebygging for våre ansatte og støtte høyere utdanning. Vi støtter utdanning av lærere på landsbygda. Men vi kommer ikke til å lukke gapet. Oljeindustrien er ikke som produksjonsindustrien. Vi bidrar med arbeidsplasser, men ikke fryktelig mange i en nasjonal kontekst, sier Sjøblom.

Begrenset

Hun mener det er begrenset hva et utenlandsk selskap kan gjøre for å endre ett land, men mener at selskapets tilstedeværelse i Angola bidrar positivt. Samtidig understreker hun at det angolanske sivilsamfunnet har ansvaret for å utfordre regjeringen.

– Det er det mange som gjør, men det offentlige ordskiftet i landet lever under andre vilkår enn hva vi er vant til, sier hun.

Delvis reform

På en konferanse i Oslo tirsdag understreket statssekretær Morten Høglund i Utenriksdepartementet at det var ikke hans «rolle å påvirke den angolanske regjeringen hvordan bruker sine penger.» Samtidig merket han seg at det var blitt mer åpenhet om landets statsbudsjett, «selv om det er mer å gjøre på dette området».

Seniorforsker og professor Ricardo Soares de Oliveira ved Oxford universitetet poengtere at oljesektoren i Angola aldri har vært veldig korrupt, og er relativt veldrevet. Men han advarte mot å tro at landets myndigheter har omfavnet åpenhetstenkningen til Det internasjonale pengefondet og vestlige givere. Han mener Angola velger ut de reformene som passer dem.

– Prosessen med delvis reform har ingen politiske konsekvenser. De forbedrer styresett-systemene. Men det er teknikker for å styrke regimet, sier de Oliveira.

Fellesrådet for Afrika har laget en video for å skape debatt om det norske engasjementet i Angola. Den kan du se her: