Ingen vet nøyaktig hvor mange som sitter i gjemte celler under jorda, kokes levende i containere, som tortureres eller som er plassert i konsentrasjonsleire med forhold så brutale «at det gjør det å overleve nesten umulig». Men eritreere i eksil og flyktninger mener det dreier seg mellom 10 000 og 30 000 mennesker.

Minoriteter mest utsatt

Den ferske rapporten «The lasting struggle for freedom in Eritrea, Human Rights and political development, 1991-2009» utgitt av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, gir et bilde av menneskerettighetssituasjonen i et land som er så godt som isolert fra omverdenen. Tortur og henrettelser uten lov og dom er utbredt. Ingen er trygge, ingen blir spart i president Isaias Afewerkis og EPLFs desperate kamp for å holde Eritrea under total kontroll.
– De overveldende brudd på menneskerettighetene som den nye rapporten dokumenterer, må være en vekker for det internasjonale samfunnet. Det har hittil ikke vært nok oppmerksomhet fra omverdenen om Eritreas tragiske situasjon, sier leder av Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik.
Fengselsforholdene er svært brutale. Og selv om alle er i faresonen, er det klart at etniske minoriteter, dissidenter og medlemmer av enkelte trosretninger er mer utsatt.

Containere

– Det er ingen grenser for hvem som kan anholdes, sier redaktør av den ferske rapporten, Kjetil Tronvoll.
Det er tre kategorier fengsler i landet: Rene konsentrasjonsleire, spesielle politiske fengsler og sivile fengsler. Det er også dokumentert at mennesker fengsles i shippingcontainere. Det beskrives som å få en dødsdom, det å bli kastet levende i en container. Temperaturen stiger fort og dissidenter, menneskerettighetsforkjempere, mennesker som tilhører uregistrerte religiøse grupper og andre blir regelrett kokt i hjel.
– Mange begår selvmord for å slippe unna fengslene, sier Tronvoll.
Det er kun ett lovlig parti i Eritrea og det er ennå ikke avholdt valg etter frigjøringen i 1993. Uavhengig presse har vært forbudt siden 2001.

Rømmer landet

Myndighetene i Eritrea, under ledelse av Isaias Afewerki, har gjort arbeidsforholdene for internasjonale aktører uholdbare. Per i dag er det bare fem internasjonale hjelpeorganisasjoner i landet.
– De fem får ikke tilstrekkelig spillerom til å følge opp sine prosjekter. Ofte får de ikke reise ut av hovedstaden Asmara. I realiteten er de relativt kneblet, sier professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, Kjetil Tronvoll.
I «Flyktningregnskapet 2009» beskriver Flyktninghjelpen situasjonen for humanitære aktører: «Myndighetene har gjort arbeidsforholdene så uholdbare at de aller fleste FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner har valgt å forlate landet eller redusere aktiviteten til et minimum. Dette er en alvorlig humanitær trussel i et land hvor store deler av befolkningen er avhengig av matvarehjelp».
– Vestlige lands politiske interesser på Afrikas Horn har i stor grad vært knyttet til sikkerhetspolitiske spørsmål og anti-terror. Mektige vestlige stater har valgt å alliere seg med Etiopia i kampen mot terror. Dette har forrykket en skjør maktbalanse på Hornet og ført til radikalisering og polarisering mellom aktører, sier Bondevik.
Han mener resultatet er at enda flere mennesker i Eritrea lider.

Skinnende stjerne

Etter frigjøringen fra føderasjonen med Etiopia i 1993, stod eritreerne knallhardt på sin egen rett og vilje til selv å bygge landet. Den tidligere italienske kolonistaten ble kalt «Afrikas skinnende stjerne». Mange øynet håp for utvikling og demokrati. Besøkende i landet berettet begeistret om et høyreist og stolt folk – som til tross store lidelser så framover og som var villige til å ofre mye for å bygge landet.
Det var begynnelsen av 90-tallet. I dag blir Eritrea beskrevet som et skammens kapittel. Enhver opposisjon mot regimet, slås ned på med jernhånd. Og metodene er brutale.
– Hele befolkningen holdes praktisk talt som gissel. Man kan ikke reise fra landet uten tillatelse – og får man lov til å reise, holdes familien igjen for å sikre retur, sier professor Kjetil Tronvoll.
«Menneskerettigheter er ikke noe du har – det er noe du gjør deg fortjent til ved oppofrelse for landet.» Dette er sagt av både presidenten og justisministeren i Eritrea.

Opp i FN

30. november skal menneskerettighetssituasjonen i Eritrea gjennomgås rutinemessig i FNs Menneskerettighetsråd. Det blir fire år til neste gang det er Eritreas tur for høring. Derfor blir det av kjennere sett på som en unik mulighet til å konfrontere Eritrea med forholdene. Det vil også gi et verktøy å bruke til å konfrontere regjeringen i Asmara de neste fire årene.
– Dette er en ny høringsmekanisme som potensielt kan bidra sterkt. Mange internasjonale aktører og hele FN-systemet hører på, sier Nils Jacob Harbitz, Human Rights House Foundation.

Norsk bistand til Eritrea opprettholdes

Marta Camilla Wright

Selv om Utenriksdepartementet vurderer menneskerettighetssituasjonen som svært alvorlig, vil ikke bistanden til Eritrea bli trappet ned.
Norge er den største bilaterale giveren i Eritrea. Bistanden utgjorde likevel ikke mer enn om lag 50 millioner kroner i 2008, inkludert den humanitære innsatsen. Det ligger an til omtrent samme nivå også inneværende år, opplyser fungerende avdelingsdirektør i Afrika II-seksjonen, Kjell Harald Dalen.
– Norsk innsats i Eritrea er rettet mot de fattigste og mest sårbare i befolkningen, som kvinner og barn, og mennesker i særlig tørkeutsatte områder, sier Dalen, som forsikrer at Norge løpende tar opp forhold knyttet til menneskerettighetssituasjonen med myndighetene.
– Dette er ledd i vår engasjementspolitikk, sier avdelingsdirektøren.
Han mener at det er positivt at eritreiske myndigheter engasjerer seg i dialogen med FNs menneskerettighetsråd.
– Hvordan eritreiske myndigheter vil følge opp gjennomgangen, er det naturlig nok vanskelig for oss å uttale oss om. Men fra norsk side vil vi gjøre vårt for at rapporten skal inneholde anbefalinger som vil gi resultater dersom de tas alvorlig av eritreiske myndigheter. Viktig her er konkrete tiltak for å styrke Eritreas samarbeid med FNs eget menneskerettighetssystem. Eritrea har selv påtatt seg forpliktelser gjennom å ratifisere viktige FN-konvensjoner og vi vil arbeide for at gjennomgangen kan bidra til at Eritrea i større grad tar disse forpliktelsene alvorlig, avslutter Dalen.