Medier i Tanzania på sensurens knivsegg

Ifølge kultur- og informasjonsminister George Mkuchika har de to avisene, Kulikoni and Leo Tena, brutt avisloven av1976, som forbyr publisering av oppviglerske og injurierende historier.

Han la til av avisen Leo Tana ble trukket helt ut av sirkulasjon fordi de har trykt ulovlige bilder som viser eksplisitte detaljer av nakne kvinner som har sex.

- Dette er totalt forbudt. Avisenes oppgave er å informere, utdanne og underholde sine lesere, sier Mkuchika ifølge nyhetsrapporter.

Kilder i bransjen mener Tanzanias medielover er blant de mest repressive i hele SADC-regionen.

Raymond Louw, redaktør og utgiver av Southern Africa Report, sier det er ”overraskende at presse og etermedier i Tanzania i det hele tatt klarer å operere uten hele tiden å rammes av den ekstreme sensuren”.

I oktober 2008 ble avisen Mwanahalisi, kjent for sin undersøkende journalistikk, forbudt i 90 dager for å ha publisert oppviglersk informasjon mot presidenten. Både pressefolk og menneskerettsaktivister protesterte sterkt mot forbudet. Avisens redaktør Saed Kubenea, som hadde fått sterk moralsk støtte fra utenlandske diplomater, lovte å fortsette å grave fram og avsløre misforhold i samfunnet.

Men til tross for hyppige vanskeligheter er praktiserende pressefolk likevel optimistiske, og håper den nåværende regjeringen støtter framstøt for å få endret lovene som har virkning for massemedier. Målet er å fjerne de verste, endre de som kan endres og samtidig skrive nye lover.

Den eksisterende lovgivningen består av generelle ”ta alle-lover” som gir regjeringstjenestemenn makt til å bruke sensur nesten som de selv vil. Straffeloven forbyr publisering av aviser som ikke er registrert. Men en regjeringsoppnevnt tjenestemann kan nekte registrering etter eget forgodbefinnende, dersom han for eksempel mener publikasjonen en gang i framtida kan komme i konflikt med godt styresett og opprettholdelse av ro og orden.

Tanzanias grunnlov inneholder ingen eksplisitt garanti for pressefrihet. Men den fastslår ytringsfrihet, og det er blitt tolket til også å gjelde presse og kringkasting.

Men pressefriheten begrenses av paragrafer i grunnloven som i vage og subjektive termer retter seg mot publikasjoner eller kringkastere som ”setter landets lover i fare”, sier Ayub Rioba, som underviser i medielovgivning ved journalistutdanningen på Universitetet i Dar-es-Salaam.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist bosatt I Dar-es-Salaam