Nigeria vil bli Europas nye teknologihub: – Et reservoar av talenter
Nigeria satser stort på teknologi og skal utdanne tre millioner mennesker med teknologikompetanse. Nå vil innovasjonsministeren i Lagos ha nordiske bedrifter og universiteter på banen.
Nede ved foten av det himmelstrebende Bella Center er det i dag fullt av ordet «tech». Medtech, greentech, defence tech – og ja, TechBBQ, som etter hvert har blitt Danmarks største teknologikonferanse.
Tar man seg fram langs den grønne løperen mellom scener, Google-skilt og investorlounger, finner man «Room 2». Rommet er viet Afrika – kontinentet med 1,5 milliarder mennesker og mer enn halvparten av verdens 20 raskest voksende økonomier.
På scenen står Olatunbosun Alake, innovasjonsminister for Nigerias økonomiske kraftsentrum Lagos og byens over 20 millioner innbyggere. Alake har møtt opp med en stor delegasjon og kofferten full av gode argumenter for å investere i Afrikas mest folkerike land.
– Kultur kommer først. Handel har en tendens til å komme for sent, sier Olatunbosun Alake, med et nikk til den nigerianske musikksjangeren afrobeats, som de siste årene også har blitt populær i Danmark med navn som Wizkid, Davido og Burna Boy.
Tøffe beslutninger
Handelen mellom Danmark og Nigeria er liten. Det har også Dansk Industri slått fast. Det gjelder i det hele tatt handelen med det afrikanske kontinentet, som utgjør bare én til to prosent av Danmarks samlede handel.
Men noe har begynt å endre seg. Investeringsklimaet i Nigeria er blitt bedre. I februar åpnet den danske finansieringsinstitusjonen Impact Fund Denmark et kontor i Lagos. Og i 2024 økte Danmark sin tilstedeværelse i Nigeria og gjorde ambassaden til et regionalt knutepunkt som en del av landets nye Afrika-strategi.
– Vi er her med langt større selvtillit enn vi ville hatt dersom vi hadde kommet for tre år siden, konstaterer Olatunbosun Alake da Globalnyt møter ham under Nordic African Summit.
Nordic-Africa Startup Summit har siden 2025 vært en del av teknologikonferansen TechBBQ i Bella Center.
Målet er å samle afrikanske og nordiske aktører fra sektorer der samarbeid kan ha stor betydning både økonomisk og samfunnsmessig i afrikanske land.
Toppmøtet er støttet av det danske utenriksdepartementet og Novo Nordisk for en treårsperiode.
– Vi er vant til usikkerhet
Alake viser til tøffe økonomiske beslutninger som regjeringen i landet har tatt de siste årene. Blant annet er statlige subsidier til bensin og det nasjonale strømnettet fjernet, og skattesystemet er blitt mer enhetlig.
Det har gjort vondt for den nigerianske befolkningen. Store protester brøt ut i flere av landets storbyer mot det som er blitt omtalt som den verste levekostnadskrisen på flere generasjoner. Selv Nigerias betydelige middelklasse var hardt presset.
Som en ung nigerianer sa til Globalnyt under protestene:
– Vi nigerianere er utholdende mennesker. Vi er vant til usikkerhet, men jeg må si at dette er de verste tidene vi har opplevd som nasjon.
Den gang lå kjerneinflasjonen på 34 prosent. Til sammenligning var den danske inflasjonen på sitt høyeste under koronakrisen på knappe åtte prosent.
På den andre siden taler de makroøkonomiske resultatene i Nigeria sitt tydelige språk. I dag har inflasjonen falt kraftig til et fortsatt høyt nivå på rundt 15 prosent, den nigerianske nairaen har stabilisert seg, og Nigerias kredittvurdering er blitt hevet. Alt dette er svært viktige faktorer for investorer.
En åpen invitasjon
Olatunbosun Alake vet godt hvor skoen trykker i Norden. Han peker på Europas aldrende befolkning, at de nordiske landene kommer til å mangle tusenvis av ingeniører i framtiden, og den gryende interessen for å gjøre seg mindre avhengig av amerikanske og kinesiske teknologiprodukter.
Det siste er også en problemstilling i Nigeria. Landet arbeider nå med å styrke sin digitale suverenitet. Det innebærer blant annet å bygge datasentre i landet som drives med grønn energi, og å utvikle en industri for produksjon av mikrobrikker – et område som globalt i stor grad er konsentrert rundt Kina, USA og Taiwan.
– Jeg håper danske investorer vil investere i nigerianske chipdesignere. De immaterielle rettighetene kan jo deles mellom de to landene. Og jeg vet at dette også er noe Danmark ønsker seg.
Han foreslår også samarbeid mellom danske universiteter, særlig DTU, danske bedrifter og deres nigerianske motparter.
– Vi ønsker at Danmark skal se Nigeria som et reservoar av talenter. Det kan handle om samarbeid og fjernarbeid. Danske bedrifter kan spare mye penger på å ha hele team i Lagos, samtidig som det kan hjelpe oss med å bygge opp kapasitet.
– Danske bedrifter kan spare mye penger på å ha hele team i Lagos, samtidig som det kan hjelpe oss med å bygge opp kapasitet.
Nigeria har nettopp lansert et omfattende utdanningsprogram. Målet er å utdanne tre millioner mennesker med teknologikompetanse innen 2027. Det tilsvarer halvparten av Danmarks befolkning.
Alake ønsker derfor også ambisjonen i Danmarks nye utviklingsstrategi om langt mer studentutveksling med afrikanske land velkommen.
– Utvekslingsstudenter bidrar til et mer vennskapelig forhold mellom land, sier Olatunbosun Alake, som selv har studert forretningsutvikling i New York.
– Når en nigerianer studerer i Danmark, lærer han landet og markedet å kjenne og vil ha langt lettere for å bygge opp en bedrift eller etablere virksomhet i Danmark. Og omvendt.
I dag er de klart største utenlandske investeringsselskapene amerikanske. Ifølge Alake skyldes det at mange nigerianere har tatt universitetsutdanning i delstater som Texas, New York og Delaware.
– Nå er jeg tilbake i Nigeria. Vi har tatt i bruk en rekke amerikanske løsninger på tvers av ulike sektorer. Samtidig er en rekke nigerianske selskaper blitt etablert i USA. Det finnes altså mange positive økonomiske historier. Og jeg tror vi har mulighet til å gjøre det samme med Danmark.
Les mer
-
– De kom på motorsykler og tok sønnen min
-
Norsk utstyr redder liv i Nigeria
-
Mener Kina står bak avlysningen av en av verdens største menneskerettskonferanser
-
Høyesterett i Danmark avviste sak om våpeneksport til Israel
-
USAs bistandskutt har ført til mer konflikt og vold i flere land
-
Når barnebyene fases ut, blir hjelpen bedre
-
Digital kapasitet må bygges nedenfra og opp