Maskerte aktivister i Kenyas hovedstad Nairobi protesterer mot Ugandas anti-homolov. Loven inneholder blant annet bestemmelser som pålegger befolkningen å tyste på homofile.(Foto: Dai Kurokawa, Scanpix)

Norge kutter Uganda-bistand etter homolov

Norge holder tilbake 50 millioner bistandskroner etter at Uganda vedtok knallhard homolov hvor homofile risikerer livstidsstraff. Utenriksminister Børge Brende varsler at loven vil få konsekvenser for norsk stat-til-stat støtte til Uganda. – Utenforstående kan ikke diktere oss, sier Ugandas president.

Publisert

– Norge beklager dypt at Ugandas president i dag har undertegnet en ny og strengere lov mot homofili. Loven bryter med grunnleggende menneskerettigheter og med Ugandas grunnlov. Den vil forverre situasjonen for en allerede utsatt gruppe, og kriminalisere enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for seksuelle minoriteters rettigheter, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.

Også Danmark reagerer med å holde tilbake 50 millioner bistandskroner.

– Det er en meget streng lov, som åpner for at man kan bli fenglslet bare for å snakke om homoseksualitet. Vi må sende et helt klart signal – også til resten av Afrika, sier den danske utviklingsministeren Mogens Jensen til Danmarks Radio

Homofile risikerer livstid

Ugandas president Yoweri Museveni undertegnet det omstridte lovforslaget mot homoseksualitet, til tross at Norge og andre land har frarådet dette på det sterkeste. 

Loven ble vedtatt av parlamentet før jul, etter at ugandiske parlamentarikere har arbeidet i flere år for å skjerpe straffene for homoseksualitet. Det opprinnelige forslaget om dødsstraff er sløyfet. Loven innebærer likevel at homofile risikerer å bli fengslet på livstid. Det blir også forbudt å fremme homoseksualitet, noe som kan få konsekvenser for organisasjoner som arbeider for homofiles rettigheter. Loven pålegger også publikum å tyste på homofile til politiet.

Museveni har blitt presset av bistandsgivere og internasjonale organisasjoner om ikke å godkjenne loven. Etter først å ha erklært at han ikke ville skrive under loven , har Museveni nå gjort det likevel. Presidenten har uttalt at han er blitt overbevist om at homoseksualitet ikke er noe naturgitt.

– Utenforstående kan ikke diktere oss. Dette er vårt land. Jeg vil råde våre venner i Vesten til ikke å gjøre noen sak ut av dette. Jo mer de gjør det, desto mer vil de tape på det, sa den ugandiske presidenten da han skrev under loven, ifølge avisen The East African .

Frykter forfølgelse

Norge støtter arbeidet for menneskerettigheter og demokrati i Uganda gjennom lokale og internasjonale partnere, inkludert FNs høykommissær for menneskerettigheter i Uganda, Ugandas nasjonale menneskerettighetskommisjon og frivillige organisasjoner.

– Vi har gjennom flere år sett en negativ utvikling i menneskerettighetssituasjonen i Uganda. Vi frykter i likhet med lokale organisasjoner at loven vil føre til forfølgelse av seksuelle minoriteter i landet. Ugandas myndigheter har ansvaret for å beskytte alle minoritetsgrupper mot forfølgelse og overgrep, men nå går de i motsatt retning.Vi vil nå holde tilbake rundt 50 millioner kroner fra vårt samarbeid med Uganda. Samtidig vil vi øke støtten til menneskerettighets- og demokratiforkjempere, sier Brende.

 «Bare vent til loven blir vedtatt»

Tor Kjetil Edland, internasjonal rådgiver i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, var i Uganda I dagene før loven ble vedtatt. Han forteller om en spent stemning blant aktivister for homofiles rettigheter.

– Da jeg møtte LHBT-organisasjoner i Uganda i dagene før loven ble signert, hadde de allerede pakket bort regnbueflagg, plakater og informasjonsmateriell som de frykter kan bli brukt som bevis til å hevde at de bryter med forbudet mot promotering av homoseksualitet. Siden loven ble vedtatt av parlamentet like før jul har det vært en markant økning av trusler mot LHBT-personer på gata og på sosiale medier. « Bare vent til loven blir signert » er budskapet i mange av disse truslene. Det er nå betydelig frykt for at folk skal ta loven i egne hender, slik en har sett en del grusomme eksempler på i Nigeria etter at det der nylig ble innført en lignende lov, sier Edland til Bistandsaktuelt.

LLH-leder Bård Nylund sier norske myndigheter må oppfordre Uganda til å hindre mobbjustis.

– Ved å signere loven på direktesendt TV oppfordrer Museveni indirekte folk til å ta loven i egne hender, sier Nylund .

Styrer penger vekk fra staten

Den danske utviklingsministeren har forgjeves forsøkt å komme i kontakt med Museveni om saken.

– Vi kaller nå inn den ugandiske ambassadøren i Danmark til samtale. Jeg har ingen forhåpning om at vi kan stoppe presidenten, men vi må jo på lang sikt påvirke Uganda og kreve at de respekterer menneskerettighetskonvensjonene de selv har skrevet under, sier Mogens Jensen.

Danmark kommer nå til å omdirigere 50 av de 300 millionene danske kroner Uganda årlig mottar i bistand, slik at de går via lokale organisasjoner i stedet for til myndighetene. Derimot kommer Danmark til å holde fast ved engasjementet i konkrete vann- og veiprosjekter, og støtte til befolkningen i Nord-Uganda, selv om det går gjennom regjeringen. Jensen uttaler til DR at de ikke ønsker at regjeringens hets av homoseksuelle skal gå ut over fattige ugandere.

USAs president Barack Obama har uttalt at loven vil «komplisere» Ugandas forhold til USA.

– Antihomoloven er ikke bare en fornærmelse og en fare for de homoseksuelle i Uganda. Den er et skritt bakover for alle ugandere og stiller Uganda i et dårlig lys, med tanke på deres forpliktelser om å beskytte befolkningens menneskerettigheter, uttalte den amerikanske presidenten .

– Giverne må reagere

Ugandiske homo- og menneskerettsorganisasjoner har tidligere oppfordret til å ikke «straffe» Uganda gjennom bistandskutt.

Civil Society Coalition on Human Rights and Constitutional Law, en koalisjon av ugandiske organisasjoner, har uttalt at bistandskutt vil gjøre de homoseksuelle til syndebukker og gjøre situasjonen deres enda vanskeligere.

Etter at loven ble vedtatt ber de likevel om at bistandsgivere reagerer.

– Amerikanske, europeiske og andre giverland må kalle tilbake sine ambassadører og rådføre seg om veien videre, uttaler koalisjonens talsperson Clare Byarugaba.

Powered by Labrador CMS