Uniformen er av - nå er generalen valgt til Myanmars nye president

Min Aung Hlaing sikret seg 429 av 528 stemmer i et valg i nasjonalforsamlingen Langfredag, og strammer dermed grepet om den politiske makten i landet. 

Den tidligere topp-generalen ble valgt av en forsamling der 25 prosent av plassene er avsatt til militæret og resten domineres av et pro-militært parti.

Mannen som nå er «valgt» til landets nye president, sto i spissen for kuppet i februar 2021, et kupp som førte til at demokrati-prosessen i Myanmar sporet av. Landets demokratisk valgte leder Aung San Suu Kyi, og tusener av andre, sitter fortsatt fengslet. 

– Vil fortsette å styre med jernhånd

Min Aung Halings vei til presidentskapet gikk via et sterkt kritisert parlamentsvalg i desember–januar, som ble boikottet av opposisjonen og gjennomført mens titusenvis av politiske fanger er fengslet og det tidligere regjeringspartiet NLD er forbudt. 

Regimet polerer fasaden:

Juntasjefen hyret PR-firma fra Washington – endrer regimets navn

Det er fortsatt borgerkrig i store deler av landet, og flere vestlige regjeringer, FN-eksperter og menneskerettighetsorganisasjoner har omtalt valget som en «fasade» der militæret ønsker å tegne et bilde av at Myanmar er et demokrati.

– Dette signaliserer at Min Aung Hlaing har tenkt å fortsette å styre landet med jernhånd. Han mangler legitimitet, men higer desperat etter det, sier analytiker Naing Min Khant ved Institute for Strategy and Policy Myanmar.

«Skyggeregjeringen» har fordømt valget

Også analytikere New York Times har snakket med, peker på at maktskiftet først og fremst er kosmetisk, der Min Aung Hlaing bytter ut uniformen med president-tittel, men der militæret beholder kontrollen over både sikkerhetsapparatet og nøkkelinstitusjoner.

Den eksilbaserte «skyggeregjeringen» National Unity Government (NUG), som blant annet består av avsatte folkevalgte, har fordømt Min Aung Hlaing presidentskap og noen analytikere mener også at valget bare vil bidra mer vold fra regimet.

Flere etniske væpnede grupper, som kontrollerer store landområder, varsler at de vil fortsette den væpnede kampen. De ser presidentskapet som nok et forsøk på å sementere militærmakten, ikke som et skritt mot forhandlinger eller politisk løsning.