Radiostasjonen som frykter Mugabes agenter

Fra hemmelige lokaler i Cape Town produserer zimbabwiske journalister i eksil uavhengige radionyheter til lyttere i hjemlandet. De sendes på kortbølge til Zimbabwe av Radio Nederland.

Publisert

Modige lokale journalister graver fram det meste av nyhetene fra Zimbabwe. Gjennom flere år har president Robert Mugabes regjering innført en rekke undertrykkende medielover. Resultatet er at det nå bare finnes tre uavhengige radiostasjoner. Alle opererer utenfor landets grenser, av hensyn til journalistenes sikkerhet og troverdigheten til sakene de sender til zimbabwere og resten av verden.

Radio Voice of the People, Folkets Stemme, er en av disse radiostasjonene, og opererer i den sørafrikanske storbyen Cape Town. De andre to er SW Radio Africa i London og Studio 7, som er tilknyttet Voice of America.

Radio Folkets Stemme drives av en håndfull zimbabwiske journalister som lever i eksil i Sør-Afrika. Den uavhengige radiostasjonen har vært på lufta siden 2000, og har klart å overleve flere angrep iscenesatt av Mugabes Zanu-PF.

I 2002 var det et bombeangrep mot stasjonens kontorer i Harare, trolig gjennomført av Mugabes regime. Ingen ble drept, men radiostasjonens utstyr ble ødelagt. Til tross for det fortsatte staben sitt arbeid og gjenopptok sendingene senere samme år. I 2005 ble radiostasjonens kontorer raidet av sikkerhetsagenter, og reportere ble fengslet. Det førte til at stasjonen var av lufta i ett år.

Til tross for denne trakasseringen fra Mugabes sikkerhetsorganer klarte stasjonen å skaffe midler og flytte til Cape Town. Der sitter fire journalister i eksil og dekker utviklingen i Zimbabwe fra dag til dag.

Staben legger ikke skjul på at det er en lyssky operasjon. De nekter å fortelle nøyaktig hvor kontoret deres ligger, av frykt for represalier fra Mugabes allestedsnærværende etterretnings- og sikkerhetsagenter. Likevel, de samme journalistene presenterer seg med fullt navn når de ringer medlemmer av Zanu-PF. De vil leve opp til målet om å drive redelig journalistikk, upåvirket av frykt eller fordeler.

Thabo Kunene har arbeidet i Radio Folkets Stemme helt fra starten av, og i Cape Town siden 2006. Han forklarer denne tilsynelatende motsetningen som kunsten å gå på eggskall. Han er blitt arrestert og fengslet flere ganger, men forteller at han heldigvis ikke er blitt torturert. Når han jobber med en historie presenterer han seg overfor kilden, og bruker ikke pseudonym. Kunene slår fast at Radio Folkets Stemme setter sin ære i å drive redelig og balansert journalistikk. Derfor prøver journalistene å få kommentarer både fra regjerende Zanu-PF og fra opposisjonen, og journalistene skjuler ikke sin identitet.

Forsiktig

Men Kunene vedgår at han i sitt eksil alltid må være forsiktig. Når vi møter han, vil han ikke la seg fotografere slik at han kan kjennes igjen. Vi får heller ikke ta bilde av radiostasjonens kontorer, av opplagte sikkerhetsgrunner. Radio Folkets Stemme er enestående også på den måten at den ikke sender fra Sør-Afrika til Zimbabwe. Reporterne lager et daglig timelangt nyhetsprogram som kringkastes over kortbølgenettet av Radio Nederland.

Radio Folkets Stemme er først og fremst opptatt av politikk, landbruk, sosiale og kulturelle spørsmål i sin dekning av Zimbabwe, sier radiostasjonens administrerende direktør John Masuku. På grunn av Zimbabwes pariastatus blant verdens demokratier er politikk det dominerende temaet i radioens dekning, vedgår han.

– I de pågående forhandlingene under Global Political Agreement (samarbeidsavtalen som ligger til grunn for samlingsregjeringen) er det et punkt om fjerning av piratradiostasjoner. Det omfatter også oss, men det er likevel diskusjon om godkjenning av vår stasjon. Mange mener det er verdifullt at vi er til stede, og de forklarer vår eksistens med de strenge medielovene og den stengte eteren. Zimbabwe har vært uavhengig i nesten 30 år, men vi har ingen private radiostasjoner. Det har gitt kraftig oppblomstring av nettpublikasjoner og såkalte piratradiostasjoner. De gir en stemme til dem som nektes å komme til orde i statskontrollerte medier, sier han.

I tillegg til rå makt, som bombing av radiostasjonens kontorer, har sendingene fra Radio Folkets Stemme gjentatte ganger blitt jammet for at de ikke skal nå fram til zimbabwere.

– Vi har funnet metoder for å nå lytterne ved å gå på flere frekvenser, slik at folk får en mulighet til å høre sin egen stemme og stemmene til ulike folk over hele Zimbabwe, sier Masuku.

Radio Folkets Stemme er også unik i den forstand at de kringkaster fritt fra et land som er presset av verdenslederne for å få nabolandet til å følge demokratiske prinsipper.

Under sin reise til London nylig ble det lagt sterkt press på Sør-Afrikas president Jacob Zuma for at han skulle innføre sanksjoner mot nabolandet Zimbabwe, en linje han er motvillig til. Zuma besøkte Harare fra 16. til 18. mars for å møte undertegnerne av Global Political Agreement.

Den sørafrikanske presidentens kontor bekrefter at Zuma vil foreta en vurdering av avtalen og ”se hvordan Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) kan bidra til å få fortgang i prosessene”. Presidentens kontor forklarer videre at ”Sør-Afrika er utpekt av SADC til å tilrettelegge for å fjerne hindringer for full iverksetting av avtalen”.

Skuffet

Zimbabwes president Robert Mugabe og hans gamle rival, opposisjonsleder Morgan Tsvangirai, dannet i fjor en samlingsregjering for å komme ut av den fastlåste situasjonen etter striden om valgresultatet. Men det er bekymring blant politiske kommentatorer over den trege reformtakten, som har hindret framgang. I tillegg til den politiske kranglingen mellom Mugabe og Tsvangirai kommer vestlige giveres motvilje mot å frigi bistand som er avgjørende for å gjenoppbygge landet. De krever at Mugabe først iverksetter demokratiske reformer.

Kunene er skuffet og forbitret over Zuma.

– Vi har ikke fått noen stor endring under Zuma. Da han tok over (etter president Thabo Mbeki), hadde folk store forhåpninger. Men han sier bare ”vær så snill, snakk sammen og finn løsninger på problemene deres”. Han har ikke valgt en tøff linje.

Zimbabwes kraftige tilbakegang har resultert i alvorlig matmangel og sammenbrudd i infrastruktur og statlige institusjoner. Zimbabwere risikerer livet for å komme over grensene til naboland på jakt etter et bedre liv.

Det er uvisst nøyaktig hvor mange zimbabwere som har søkt tilflukt i Sør-Afrika. Zuma har vært nødt til å innrømme at flyktningene fra Zimbabwe, både de registrerte og de ikke-registrerte, er en betydelig belastning for Sør-Afrikas knappe ressurser.

Utsatt gruppe

Zimbabwere var blant de som ble rammet da fremmedfiendtlig vold viste sitt grimme ansikt i Sør-Afrika. Sørafrikanere beskyldte dem for å stjele arbeidsplasser. Voldsepisodene mellom sørafrikanere og utlendinger er et uttrykk for den desperate kampen om knappe goder som arbeid og bolig.

Mens Sør-Afrikas diplomatiske holdning til Zimbabwe er blitt kritisert og til og med fordømt av mange, er landet fortsatt en trygg havn for zimbabwiske flyktninger og flere framstående zimbabwiske journalister.

Journalistene i Radio Folkes Stemme har ingen problemer med å få sørafrikanske politikere i tale, verken fra regjeringen eller opposisjonen, forteller Kunene. Radiostasjonen er registrert hos ICASA, den uavhengige kringkastingsmyndigheten i Sør-Afrika.

Men mens Kunene og hans kolleger kan jobbe fritt som journalister i Sør-Afrika, blir hans kolleger på den andre sida av grensa, i Zimbabwe, rutinemessig trakassert.

– Det blir ingen pressefrihet i Zimbabwe så lenge Mugabe og Zanu/PF er der. Dersom de mener du har kritisert Mugabe, blir du låst inne. Media er ikke fri.

Håpene om at 86 år gamle Mugabe ville trekke seg tilbake ble knust med meldingene om at han ville stille til gjenvalg dersom Zanu-PF ber han om det. Neste valg er sannsynligvis om to år.

Kunene og hans kolleger ble ikke overrasket over denne kunngjøringen. Men de bærer framdeles et håp om at de en dag kan vende tilbake til Zimbabwe, for å arbeide og leve som frie borgere.

Ekstra

Reuters rapporterer at samlingsregjeringen i Zimbabwe nå er blitt enige om at loven som er brukt for å forby journalister fra å arbeide i landet, vil bli trukket tilbake innen utgangen av året. Journalister skal også få en offentlighetslov som gir dem tilgang til offentlig informasjon.

Powered by Labrador CMS