Oljefondet eier aksjer for 50 milliarder i Afrika

Den største enkeltinvesteringen er i det sørafrikanske teknologiselskaper Naspers, som er aktiv innen digitale tjenester. Norsk oljeformue er også investert i gruvedrift, bankvirksomhet, telekommunikasjon og butikkjeder i Sør-Afrika.

I tillegg har Oljefondet, som egentlig heter Statens pensjonsfond utland, eierandeler i selskaper i sju andre afrikanske land, blant dem Egypt, Marokko og Kenya. Til sammen dreier det seg om aksjer i 187 afrikanske selskaper.

Fondets samlede investeringer i Afrika ved utgangen av 2020 var på samme nivå som året før, går det fram av tallene som ble lagt fram i forrige uke. Investeringene på kontinentet har økt siden 2010, da det tilsvarende tallet var 12,6 milliarder kroner.

Fire ganger større enn Norfund

Investeringene i afrikanske land utgjør bare 0,5 prosent av Oljefondets samlede aksjeinvesteringer. Oljefondet er likevel største norske investor i Afrika.

Oljefondets aksjeinvesteringer utgjør fire ganger mer enn de samlede investeringene til det statlige investeringsselskapet Norfunds investeringer i Afrika. Norfunds investeringer i afrikanske land utgjorde ifølge nyeste tilgjengelige tall (2019) 10,7 milliarder kroner i aksjer og 1,4 milliarder kroner i lån.

Det er heller ingen norske statlige eller private selskaper som har investert i nærheten av så mye som Oljefondet i afrikanske land.

Det største norske enkeltengasjementet på kontinentet står det halvstatlige Equinor for i Angola. Investeringen var ved årsskiftet bokført til 6,2 milliarder kroner.

Nord-Amerika, Europa og Øst-Asia dominerer

Oljefondets virksomhet er konsentrert om Nord-Amerika, Europa, Australia og østasiatiske land som Japan, Kina, Taiwan og Sør-Korea. Disse landene står for om lag 95 prosent av aksjeinvesteringene.

Den samlede avkastningen for fondet var i fjor på 10,9 prosent eller 1 070 milliarder kroner. Avkastningen på aksjeinvesteringene var på 12,1 prosent.

- Markedet falt kraftig i første kvartal, før det hentet seg raskt inn i andre kvartal. Hele året har vært preget av store svingninger i markedet, sa leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i en pressemelding i forbindelse med at 2020-tallene ble lagt fram.

NBIM er en avdeling i Norges Bank som har ansvar for å forvalte Oljefondet.

I mellominntektsland i Asia (Kina ikke inkludert) hadde fondet investert 180,9 milliarder kroner ved utgangen av året, ifølge Bistandsaktuelts beregning. Porteføljen omfatter såkalte «nye framvoksende markeder» som Vietnam, Bangladesh og Sri Lanka.

Samlede investeringer i Latin-Amerika var på 77,5 milliarder kroner, med Brasil og Mexico som de to viktigste landene.

Milliarder utlånt til utviklingsbanker

En firedel av fondet er investert i rentepapirer. Noen av disse pengene går til utviklingsbanker, som låner penger i internasjonale finansmarkeder for å investere i utviklingsformål i lav- og mellominntektsland.

Oljefondet har kjøpt rentepapirer for 6,7 milliarder kroner i Verdensbanken og 1,3 milliarder kroner i Afrikabanken. Fondet har også plassert penger i Den latinamerikanske utviklingsbanken og andre regionale utviklingsbanker i Amerika og Asia.

Fondet har fra 2019 også investert i rentepapirer utstedt av den kinesisk-ledede Den asiatiske infrastrukturbanken (AIIB), der Norge har sluttet seg til som en av grunnleggerne.

Håper på investeringer i sol og vind

Flere bistands- og miljøorganisasjoner har tatt til orde for at Oljefondet bør investere mer i utbygging av alternativ energi som vind- og solkraft. Det ble fra november 2019 åpnet for at fondet kan gjøre slike investeringer, men ingen nye investeringer av denne typen kom i 2020.

I Oljefondets årsrapport varsles det at de første investeringene vil komme i Europa og Nord-Amerika. Kirkens Nødhjelp er blant organisasjonene som argumenterer for at slike investeringer også bør gjøres i lav- og mellominntektsland.

- Det vil være bra for Oljefondet å rette blikket mot utviklingsland. Der er behovene for ny energi store, og det er en mulighet for fondet til å spre sine investeringer, sier seniorrådgiver Kjetil Abildsnes i organisasjonen.

Klima, klær og fisk

15 selskaper ble i fjor utelukket på etisk grunnlag etter avgjørelse fra Norges Bank. I tillegg startet NBIM på eget initiativ overvåking av selskaper i 81 saker. Det ble gjort vurdering av nedsalg i 13 selskaper.

- I løpet 2020 har vi satt i gang en rekke tematiske dialoger knyttet til våre forventninger. Vi har fokusert på klimarisiko i en årrekke og har blant annet innledet dialog med 16 banker om hvordan de håndterer klimarisiko i sine utlåns- og finansieringsporteføljer, sa NBIMs direktør for eierskap og etterlevelse, Carine Smith Ihenacho, i en pressemelding i forrige uke.

I fondets nye rapport om ansvarlig forvaltning gis det utvalte gløtt inn i dialogen mellom Oljefondet og selskapene fondet er medeier i. Her heter det at NBIM i fjor startet en dialog med ni asiatiske og afrikanske fiskeriselskaper om bærekraftig fiske. Fondet har også videreført samtaler med selskaper i klesbransjen om reduksjon av utslipp og vannforurensning.

Artikkelen er endret 02.03.2021 kl. 16.00 med korrigert opplysning om Den asiatiske infrastrukturbanken (AIIB). Oljefondet har allerede fra 2019 gjort investeringer i rentepapirer fra denne banken, ikke 2020 som det opprinelig sto.