Teller somaliere, unngår bistandsgjetning

Den første befolkningsundersøkelsen i Somalia på nesten 40 år kan bane vei for å kunne løse de enorme utfordringene somaliske myndigheter står overfor, etter to tiår med krig og konflikt.

Problemene står mildt sagt i kø i det krigsherjede landet, med sønderskutte skoler og sykehus, svært dårlig infrastruktur og et mangelfullt og gjennomkorrupt byråkrati. I tillegg en humanitær situasjon som er svært prekær: Ifølge helt ferske tall fra FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) er 1,1 millioner mennesker nå internt fordrevne, 239 000 bare i hovedstaden Mogadishu. Samtidig lever 2,3 millioner med konstant mangel på mat. Mer enn 200 000 barn er akutt underernærte.

- Alle former for tjenester - som utdanning og helsetjenester - er avhengige av solide befolkningsdata for å være målrettet og effektive. Uten slike data, vil alt den somaliske regjeringen, FN og frivillige organisasjoner foretar seg, bare være basert på gjetning, sier Vebjørn Aalandslid til Bistandsaktuelt.

Sammen med Per Schøning er han en av to eksperter fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP har bistått FNs Befolkningsfond (UNFPA) i å organisere den første landsomfattende datainnsamlingen i Somalia siden 1975 (Det var en i 1986 også, men tallmaterialet fra denne er aldri publisert; journ anm). Tellingen har en kostnadsramme på 7 millioner dollar.

- Vår rolle er å bistå UNFPA og den somaliske regjeringen med statistisk analyse, planlegging og logistikk, sier Aalandslid.

• Les også: Optimisme etter blodige tiår

Sprikende anslag

Ifølge CIA World Factbook er den somaliske befolkningen anslått til å være vel 10,3 millioner mennesker. Andre anslag spriker fra 8 til 12 millioner.

- Dette er bare gjetninger, sier Aalandslid, og poengterer at det er stor etterspørsel etter internasjonalt akseptert befolkningstall, samt andre sosiale undersøkelser.

Ideelt sett burde prosjektet ha vært en omfattende folketelling, der man teller hver enkelt innbygger, sier SSB-eksperten. Men på grunn av en svært vanskelig sikkerhetssituasjonen i sentrale og sørlige Somalia, samt mangel på institusjonelle, økonomiske og tekniske ressurser har det blitt ansett som umulig.

- I flere områder er det rett og slett ikke forsvarlig å sende inn tellere. For eksempel i de områdene som islamistene i al-Shabaab kontrollerer. Derfor vil UNFPA og den somaliske regjeringen bare gjennomføre en undersøkelse av rundt ti prosent av befolkningen. 200 000 husholdninger vil bli intervjuet ved papirskjema fylt ut av lokale data-innsamlere i felt.

Uoversiktelig

Spørreskjemaene vil kartlegge demografiske data samt andre grunnleggende sosiologiske og økonomiske kjennetegn ved befolkningen.

- Det har skjedd enormt mye i Somalia siden 1975. Landet har for eksempel vært gjennom flere år med krig. Med ekstremt lav levealder, høy mødre- og barnedødelighet, er Somalia svært uoversiktelig når det kommer til å tallfeste innbyggernes behov. Så tallene fra 1975 er helt ubrukelige idag, sier SSB-eksperten.

- Å ha riktige befolkningstall er enormt viktig for alt utviklingsarbeide. Ta bare en så enkel ting som vaksiner. Det hjelper ikke å ha vaksinert 10 000 barn om du ikke vet hvor stor andel av befolkningen dette utgjør. Det samme gjelder for utdanning, levekår og andre samfunnsutfordringer. Statistikk er viktig for å vite hva som bør og må prioriteres når et land skal bygges opp, og det blir spesielt viktig i et land som Somalia. Vi sier ofte at en folketelling er “the mother of all statistics”. Nå blir det ikke en fullskala folketelling i Somalia nå, men dette tallmaterialet blir enormt viktig for alle landets prioriteringer i tiden som kommer.

Kartlegger humankapital

Aalandslid forteller at intervjuene foregår akkurat nå, og tellingen vil etter planen ferdigstilles ved utgangen av oktober. UNFPA håper å kunne publisere ferske befolkningstall ved utgangen av 2013.

- Det er viktig å finne ut hvor folk bor, om de har flyttet mye de senere årene og om de eventuelt har oppholdt seg i utlandet. I Somalia kan det f.eks være interessant å få vite om innbyggere har kommet tilbake fra en flyktningleir i Kenya, eller om de har bodd i Vest-Europa. Humankapital i et land som Somalia er enormt viktig; sitter folk som nå har vendt tilbake på kompetanse som man ikke hadde beregnet inn? Spør Aalandslid retorisk.

I de 200 000 spørreskjemaene som nå er ute på den somaliske landsbygda og i byene er det derfor sirlig satt sammen et titalls spørsmål som én person svarer på, på vegne av hver husholdning.

- Flyktningestatus, fruktbarhet og mødre- og barnehelse er et viktig element i denne undersøkelsen. I tillegg har befolkningsundersøkelsen et eget opplegg for å dekke nomader og personer som er internt fordrevne, sier SSB-eksperten.

Enorm befolkningsvekst

FN har tidligere operert med tall der det er snakk om en enorm befolkningsvekst de neste årene. FNs prognoser snakker om en befolkning opp mot 55 millioner mennesker I Somalia innen 2100.

- Dette tallet er nå nedjustert, men eksempelet viser hvor viktig det er å hente inn denne kunnskapen nå, slik at vi får vite hva slags befolkning og befolkningsvekst man star overfor, sier Aalandslid.

Han poengterer at det er mye som kan gå galt når man skal gjøre en slik omfattende undersøkelse i et land som Somalia. Tusenvis av tellere er involvert, data skal samles inn og samkjøres fra tre ulike deler av landet og det har vært en utfordring å få til enighet om et felles system for innlesing, forteller SSB-eksperten.

- Prosjektet har en sterk kompetanseutviklings-komponent: Etter at undersøkelsen er gjennomført vil SSB se på muligheten for å etablere et langsiktig kapasitetsbyggingsprosjekt av det statistiske systemet i Somalia, Puntland og Somaliland. Det er viktig at statistikk-kontorene ikke bare samler inn data til internasjonale institusjoner. Vi ønsker å hjelpe dem i å etablere sin egen produksjonslinje av statistikk om priser, utenrikshandel og næringsliv som dekker både formelle og uformelle sektorer, sier Aalandslid.

• Les Bistandsaktuelts tidligere saker om Somalia