Det internasjonale magasinet The Economist diskuterer hvilke muligheter droner kan spille i utviklingen av fattige land i sin første utgave i august. For er det kanskje slik at droner kan erstatte dårlige veier, mobiltelefoner erstatte banker, læringsapper i stedet for skoler og solcellepaneler i stedet for tradisjonell elektrisk infrastruktur?

Forretningsfolk sier til The Economist at de gjør seg klare for at Afrika nå kommer til å ta et froskehopp inn i fremtiden. Noen av de mest prominente teknologibedriftene i Silicon Valley i USA sier de har stor tro på at droner er fremtiden i fattige land. For hør på dette:

• Droner kan frakte blod til små lokale sykehus å redde kvinner som ellers ville dødd av blodtap ved fødsel.
• Eller i landsbyer hvor det ikke finnes sykehus i det hele tatt, kan folk ta blodprøver selv og sende dem avgårde med en drone til nærmeste laboratorium for å teste for HIV eller andre sykdommer.
• Medisiner kan sendes på samme vis.

I Rwanda, hvor størsteparten av befolkningen lever i avsidesliggende landsbyer uten tilgang på offentlige tjenester, vil myndighetene satse på droner for å sørge for helsetjenester. Og i det lille landet, et av Afrikas aller minste, er verdens første drone-havn allerede planlagt, designet av det britiske selskapet Foster+Partners. Selskapet fantaserer om en dronehavn i alle afrikanske landsbyer innen 2030, skriver Economist.

Evige optimister

Teknologioptimismen kjenner vi igjen fra 1950 og 60- tallet da troen var sterk på at moderne landbruksmaskiner, båtmotorer og produksjonsteknologi skulle trylle fattige land rike. Også norsk bistand hadde overføring av teknologi som viktigste strategi da vi startet bistandsarbeid i sør. Fremskrittstroen var stor, men virkeligheten slo optimistene i hodet da det viste seg at teknologien ikke eksisterte i et vakuum. Utvikling er ikke alltid så lett å kopiere fra ett kontinent til et annet. Men kanskje er det annerledes denne gangen? Nå er det ikke lenger snakk om å kopiere en utvikling som har foregått et annet sted, men å teste ut helt nye oppfinnelser og nye måter å bruke dem på. Mobiltelefonene har allerede vist seg å ha evnen til å dramatisk endre folks hverdag – også i fattigere land. Spesielt innen helsesektoren hvor myndigheter (og organisasjoner) bruker den til å sende ut informasjon om ernæring og hvordan man skal ta medisiner. Under ebola-krisen var for eksempel mobilen et viktig verktøy for å informere folk om hvordan de skulle unngå smitte. Det er ikke mange år siden mobiltelefoner var et uvanlig syn på den afrikanske landsbygda. Nå har nesten alle tilgang på en, og en haug av små-forretninger har etablert seg; de selger ringetid, reparerer, bønder finner kunder til produktene sine, folk mottar pengeoverføringer – mulighetene er enorme.

Men Economist advarer mot den voldsomme optimismen; for hvor mange som vil dra nytte av dronene i Rwanda er det ingen som kan si. Vil det virkelig bli slik at droner flyr i skyttel mellom de store byene og grisgrendte strøk med blodprøver og medisiner? Dronehavnen som bygges i Rwanda står ikke ferdig før om fire år. Og det hele er en dyr affære, en drone koster 7000USD, det må finnes kompetente folk som kan fly dem – og reparere dem når de går i stykker.

Froskehopp over kloakken

For froskehopp har sine begrensninger, skriver The Economist: Droner kan transportere blod, men ikke leger. Solpaneler kan gi strøm til et lite hus, men ennå ikke skaffe nok strøm til storproduksjon. En læringsapp kan ikke egentlig erstatte en lærer eller en skole, selv om det kan være et nyttig tilleggstjeneste. Troen på teknologi henger sammen med en enorm tro på entreprenørskap; små oppfinnsomme enkeltindivider som finner en måte å overleve på ved småhandel og tjenester til lokalbefolkningen. Denne troen om at små-entreprenørskap er en viktig vei ut av fattigdom, deler også vår egen regjering.

Men, skriver The Economist, hvis du vandrer rundt i en afrikansk landsby, er det aldri mangelen på småforretninger som er problemet, de finner du overalt. Det du ikke finner, er rent vann, skikkelige doer eller noen som tjener mer enn fem dollar dagen. I mange afrikanske landsbyer, er det eneste froskehoppet du må gjøre over kloakken som renner åpent i gatene, det kan ikke en app fikse, skriver Economist.

Send inn dronene!

Bistandsaktuelt skrev om bruken av droner i humanitært arbeid allerede for to år siden og fortalte da om Norsk Folkehjelp – som første norske organisasjon – testet bruken av droner til å kartlegge miner og klasebomber.

– Vi har skaffet oss en liten drone som vi prøver ut i Irak. Dronen bruker vi til kartlegging av områder hvor vi skal rydde klasebomber. Nå kan vi få helt eksakte bilder av vegetasjon og ammunisjon som ligger over bakken, sa Rune Kristian Dale-Andresen, nestleder i avdeling for humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp til Bistandsaktuelt.

Men bruken av droner har også en bakside; Droneindustrien har et sterkt ønske om å endre den negative holdningen til bruk av droner, som nå er forbundet med USAs «krig mot terror». Kan det hende at humanitære organisasjoner er med på legitimere bruken av droner? Når organisasjoner bruker droner, kan skillet mellom militær og humanitær virksomhet bli utydelig – sivile vet ikke om dronen som flyr over dem skal drepe - eller levere mat.

Les resten av saken her.