Muslimske menn bærer en kiste med levningene til et offer for folkemordet i Srebrenica i 1995, før massebegravelsen i Potocari i Bosnia, torsdag denne uken.

30 år siden Srebrenica-massakren:

Fortsatt begraves nye ofre i Srebrenica

Offisielt er Sejdalija Alic og Hasib Omerovic endelig funnet, 30 år etter folkemordet i Srebrenica. Men alt deres kjære har å begrave er et bein eller to.

Publisert

Rester av de to mennene skal fredag begraves ved siden av tusenvis av andre ofre som ble drept for nøyaktig 30 år siden i Srebrenica. Totalt ble mer enn 8000 muslimske menn og gutter drept av bosnisk-serbiske styrker etter at de inntok byen 11. juli 1995, i en av Europas verste grusomheter siden andre verdenskrig.

Fortsatt er rundt 1000 ofre savnet. Familiene til Alic og Omerovic håper nå at de endelig kan få fred, slik så mange familier ikke har fått. Det er ventet at tusenvis av mennesker møter opp for å markere 30-årsdagen for folkemordet.

– Alle kalte ham «Brko». Jeg så ham aldri uten barten. For en sjarmør han var! sier Mirzeta Karic om sin far, Sejdalija Alic.

I desember 1992, mer enn ett år etter starten på Bosnia-krigen, var «Brko» og hans datter, da 18 år gammel, de siste som flyktet fra landsbyen Jagodnja i Srebrenica-regionen.

– Det snødde, og jeg hadde bare sokker på føttene. Hver av oss med en femti kilo tung sekk med korn på ryggen, dro vi mot Srebrenica, forteller nå 50 år gamle Karic.

FN hadde erklært byen som en «beskyttet sone», noe som tiltrakk seg titusener av muslimer som håpet på å finne tilflukt. Men de var fanget.

Begraver bare underkjeven

I begynnelsen av 1994 var Karic på flukt igjen, evakuert fra Srebrenica i en Røde Kors-konvoi sammen med moren og sin gravide svigerinne. Hennes syke far og bror Sejdin ble værende.

– Min far tok meg i armene og begynte å gråte. Han sa: «Vi møtes igjen en dag». Ordene hans ringer fortsatt i ørene mine. Jeg så ham aldri igjen, og heller ikke broren min, sier Karic, som har bodd i Sverige siden 1988.

Fredag vender hun tilbake til Srebrenica for å delta i farens begravelse. Han blir da det 50. medlemmet av familien som skal gravlegges på minnekirkegården i Potocari, sammen med hennes fem onkler og deres fem sønner. Broren Sejdin, som var 22 år da han ble drept, ble gravlagt i 2003.

Minnesenteret for folkemordet i Srebrenica og en nygravd grav før en massebegravelsesseremoni i Potocari, Bosnia, torsdag denne uken.

– Jeg tror denne begravelsen blir den verste. Vi får ett bein gravlagt. Jeg kan ikke beskrive smerten, sier Karic.

Det var nemlig bare underkjeven til faren som ble funnet i massegravene der bosnisk-serbiske styrker flyttet ofrenes lik måneder etter massakren i et forsøk på å skjule forbrytelsen.

Mange av levningene ble knust av tunge maskiner i prosessen, ifølge eksperter. Det betyr at rettsmedisinske eksperter i mange tilfeller ikke har hatt stort mer enn noen få bein for å identifisere ofrene gjennom DNA-testing.

– Bedre å få dem gravlagt

Heller ikke graven til Hasib Omerovic, som også begraves fredag, blir fylt med mer enn en kjeve.

– Etter tretti år har jeg ikke noe mer å vente på, sier kona Mevlida Omerovic.

– Det er bedre å få dem gravlagt, selv om det bare er to bein, for å kunne besøke graven hans med barna, sier hun.

Omerovic og broren ble pågrepet sammen og trolig henrettet på et av de fem viktigste massehenrettelsessteder i Srebrenica-regionen, sier hun. Han var da 33 år gammel.

Familien skilte lag 11. juli 1995, da Mevlida dro med deres ni år gamle datter og seks år gamle sønn til en FN-base.

– Alt han sa til meg var «ta godt vare på barna våre». Det var hans siste ord.

– Når jeg ser på barna mine, ser jeg ham. Han var i sin beste alder, så kjekk som man kan være, som en rose.

Fakta om Srebrenica-massakren:

  • Srebrenica i Bosnia-Hercegovina hadde på begynnelsen av 1990-tallet 75 prosent muslimer og 23 prosent serbiske innbyggere.
  • Under krigen i Bosnia var byen erklært som «sikker sone» av FN, men den ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.
  • Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske soldater mellom 11. og 19. juli 1995.
  • Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.
  • Over 300 muslimske menn som befant seg i leiren til nederlandske fredsbevarende FN-styrker i Srebrenica, ble overlatt til bosnisk-serbiske styrker som senere drepte dem.
  • Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste innbyggerne er etniske serbere.
  • Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars 2016 dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. I 2019 skjerpet FN-domstolen i Haag straffen til livsvarig fengsel.
  • I 2017 ble den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic dømt til livsvarig fengsel i ICTY for folkemordet i Srebrenica og andre forbrytelser under Bosnia-krigen. Mladic anket, og i juni 2021 opprettholdt en FN-domstol dommen.
  • Kilde: ICTY, Store norske leksikon, AP, Reuters, NTB

Powered by Labrador CMS