Meninger:
Norge på klimatoppmøtets vektskål
Søndag starter klimatoppmøtet COP27, der verden skal enes om hvordan man skal nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til under to grader, og helst 1,5 grader. Norge har en historisk mulighet til å bidra til dette, og samtidig sikre utviklingslandenes muligheter til utvikling gjennom forsvarlig ressursforvaltning og grønt skifte.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Statsviter og Norad-ansatt
Det er en perfekt storm nå med klima-, natur- og fattigdomskrise.
I forkant av klimatoppmøtet i Egypt fastslår Verdens meteorologiorganisasjon at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren – CO2, metan og nitrogen – aldri har vært høyere.
En FN-rapport anslår at verdens klimautslipp i 2030 vil være nesten elleve prosent høyere i 2030 enn i 2010. Fossilandelen av verdens energiproduksjon utgjør stadig cirka 84 prosent, til tross for fallende priser på fornybare energiformer som sol og vind.
Konsekvensene for natur, biologisk mangfold og samfunn utspiller seg på dramatisk vis: Tørke på fire kontinenter, ekstremflom i Pakistan, smeltende breer, havnivåstigning og havforsuring. Samtidig har Russlands krig mot Ukraina dramatisk forverret en pågående global mat- og energikrise, som rammer de aller fattigste hardest. Nå er antallet ekstremt fattige på vei opp igjen.
På toppen av dette har Verdens matvareprogram måttet kutte matrasjonene i land som Jemen, der organisasjonen i juni bare hadde mottatt én fjerdedel av midlene den trengte for å brødfø 13 millioner mennesker. Situasjonen i andre land, som Etiopia og Afghanistan, er like prekær.
Verden og Norge står overfor et tankevekkende dilemma foran klimatoppmøtet i Egypt: Mulig skogkollaps i DR Kongo, utviklingsland med fossile ressurser som krever å bruke disse for egen utvikling, mat- og energikrise som bringer millioner nærmere sultedøden og et land i Europa som vasser i olje- og gassinntekter.
– Jan-Petter Holtedahl
Kampen om regnskogen
Samtidig trues de naturbaserte mekanismene som hittil har bidratt til å begrense temperaturstigningen: Regnskogen i Amazonas trues av avskoging og ødeleggelse av skog drevet av jakt på tømmer, mineraler og jordbruksarealer.
Utviklingen, som ble dramatisk forverret under Bolsonaro, kan likevel bremses med valget av Lula som president i Brasil. Norge har signalisert at inntil syv milliarder kroner, som har vært frosset under Bolsonaro, vil kunne brukes i arbeidet med å bevare regnskogen.
DR Kongo, som under fjorårets COP26 i Glasgow inngikk en avtale om å bevare regnskogen der, har nå begynt å auksjonere bort regnskogsområder til oljeselskaper ute etter landets fossilressurser. Tap av regnskog og økte fossilbaserte utslipp vil utgjøre en dobbel klimatrussel.
Under henvisning til Norge og andre lands vedvarende fossilvirksomhet, har DRK sin klimaminister Mpanu-Mpanu uttalt at landets prioritet ikke er å redde jordens klima, men å sikre økonomisk utvikling for landets fattige befolkning.
Tilsvarende ønsker India fortsatt å utvinne landets enorme kullreserver i mange tiår. India er også blant dem som krever kompensasjon for klimarelatert tap og skade påført utviklingslandene av rike lands mangeårige klimagassutslipp. Spørsmålet kan bli kritisk under klimamøtet i Egypt.
Hittil har de rike landene – inkludert Norge – strittet hardt imot.
Les også: Omstridte olje- og gassauksjoner i DR Kongo kan ramme over en million mennesker
DR Kongo kan bli jokeren i verdens arbeid for å ta vare på regnskogen. Landet må sikres tilstrekkelig økonomisk støtte til at det lønner seg å bevare skogen heller enn å rasere den til fordel for store, men usikre fossilinntekter.
– Jan-Petter Holtedahl
Omdømme under press
Samtidig får Norge enorme ekstrainntekter som direkte følge av Putins angrepskrig mot Ukraina. Finansdepartementet anslår at Norges overskudd for 2022–2023 vil bli på 2 766 milliarder kroner, i hovedsak som følge av skyhøye olje- og gasspriser.
Nordea Markets forutser petroleumsinntekter i 2022–2024 på 4 900 milliarder kroner, tilsvarende 112 bistandsbudsjetter. Oljefondet, i dag på 12 000 milliarder, kan på få år passere 15 000 milliarder.
Likevel kutter regjeringen i bistanden, og forlater prosentmålet det lenge har vært tverrpolitisk enighet om, til tross for at bistand ikke fører til økte renter innenlands.
The Economist og andre peker på Norges krigsprofitt. Risikoen for omdømmetap for Norge er reell.
Verden og Norge står dermed overfor et tankevekkende dilemma foran klimatoppmøtet i Egypt: Mulig skogkollaps i DR Kongo, utviklingsland med fossile ressurser som krever å bruke disse for egen utvikling, mat- og energikrise som bringer millioner nærmere sultedøden og et land i Europa som vasser i olje- og gassinntekter.
Les også: 6 mrd. kroner ligger og venter. Kan bli viktig støtte til Lulas snuoperasjon i Amazonas
Flere kriser – en stor mulighet?
Skal klimatoppmøtet i Egypt bli en suksess, må deltakerne enes om fire mål:
1. Sikre utviklingslandenes rett til utvikling, herunder sikker tilgang til mat.
2. Bevare tropisk regnskog.
3. Begrense globale klimautslipp.
4. Bygge motstandsdyktighet mot klimarelaterte kriser.
Med Indonesia tilbake i folden for skogbevaring og nytt håp for Amazonas etter Lulas valgseier i Brasil, kan DR Kongo bli jokeren i verdens arbeid for å ta vare på regnskogen.
Landet må sikres tilstrekkelig økonomisk støtte til at det lønner seg å bevare skogen heller enn å rasere den til fordel for store, men usikre fossilinntekter.
Norge kan sitte på nøkkelen. Tre ting kreves: Penger, kløkt og politisk mot.
Dette bør gjøres
Konkret kan det settes av fondsmidler til fire hovedformål:
- Bevare tropisk skog i Kongo-bassenget, Amazonas og Sørøst-Asia
- Leve opp til løftene om økonomisk støtte til klimatilpasning og forebygging av kriser i utviklingsland rammet av klima- og matkrise
- Støtte fornybarsatsing og grønt skifte i kullbaserte land som India
- Sikre at Verdens matvareprogram og andre humanitære aktører kan opprettholde kritisk viktige matleveranser i land som Afghanistan, Etiopia, Jemen, Somalia og Sør-Sudan
En andel – for eksempel ti prosent, eller cirka 500 milliarder kroner – av Norges forventede petroleumsinntekter i 2022–2024 kan settes av til en resultatbasert fondsmekanisme (eller støtte eksisterende mekanismer som CAFI) underlagt strenge kontrollmekanismer. Krav til styresett, korrupsjonskontroll og tett oppfølging av mottakerlandene må stå sentralt.
En mulighet kan være å skille ut fondet fra dagens petroleumsfond, men benytte en lignende styringsmodell, eventuelt i samarbeid med Verdensbanken. Samtidig bør aktører som arbeider med økt åpenhet og ansvarlighet, som Transparency International, Global Witness og andre, inviteres til å følge forvaltningen av fondet tett, ikke minst på landnivå.
Kan gi stor gevinst
Gevinstene ved et slikt initiativ vil være enorme:
- For verdens fattigste: Holde sultedøden på avstand, stå imot kommende klimakriser.
- For klimaet: En mulighet, kanskje den siste, til å overholde togradersmålet.
- For klimarammede områder som Sahel: Økt stabilitet og redusert migrasjonspress.
- For omdømmet: Norge bevarer sitt renommé som en sentral humanitær aktør.
Alt uten at norsk rentenivå påvirkes.
Sammenfall av omstendigheter gir Norge en historisk unik mulighet til å bidra til å løse flere betydelige, globale problemer i ett.
Griper vi muligheten?
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
