Narkobaroner lokker barn

Andre jenter tenker at alt er bedre enn fattigdom. Nesten ingen av barna ser på seg selv som ofre. I de senere årene er det kommet flere bøker og filmer om dette temaet. Hensikten med utgivelsene er å advare barna.

Catalina var bare 13 år da hennes første forsøk på å prostituere seg mislyktes. Hun hadde for små bryster, sa hennes femtenårige venn, som selv arbeidet som hallik i byen Pereira. Men Catalina ønsket, akkurat som de andre jentene, å bli hentet med firehjulsdrevne biler om kveldene og komme hjem med dyre merkeklær. Hun løste problemet ved å skaffe seg silikonbryster. Og når det valget var tatt, ble hun en av de mest populære tenåringene blant de mektige narkohaiene.

 Catalina er bare hovedpersonen i en bok, men historien kunne like gjerne vært hentet fra virkeligheten. Og hjelpeorganisasjonene bruker denne boken flittig for å vise at prostitusjon ikke er så glamorøst som de fattige tenåringsjentene tror.

- I narkomiljøet råder det en kultur der man kan kjøpe alt med penger, sier Sandra Mónica Carvajal, som arbeider mot seksuell utnytting av barn i Stiftelsen Ezperanza i Bogotá.

- Iblant er det foreldrene som selger barna sine. Andre ganger er det som i Catalinas tilfelle, barnet selv som ønsker å prostituere seg. Men det finnes alltid noen som rekrutterer dem.

Nyrike gangstere

Det var på 1980- og 90-tallet at problemet begynte å bli synlig i Colombia. Narkotikahandelen hadde blitt en enormt innbringende geskjeft og nyrike gangstere reiste tilbake til sine gamle byer for å plukke opp fattige skolepiker. De søteste jentene ble tilbudt et liv i luksus med marmorsøyler, innleide orkestre, importert mat og eksklusive merkevarer. Prisen var prostitusjon.

- Narkotikahandelen har skapt en kultur med "raske penger" i Colombia, sier Sandra.

I stedet for å streve på skolen for senere å kunne gå inn i et yrke der de så vidt tjener til livets opphold, kan disse jentene hoppe av skolegangen og i løpet av en helg tjene like mye som en akademiker tjener på en hel måned.

Barna sier at de vil

Sandra påpeker flere ganger at det er illegalt.

- Selv om barnet sier at det vil, er det et lovbrudd, sier hun.

For problemet er nettopp at det er barna som oftest sier at de vil. Ifølge Sandra er det få som betrakter seg selv som ofre.

- Generelt forstår ikke barna at de er ofre, sier Sandra. Noen ser i stedet på seg selv som skyldige, mens andre verken føler seg som det ene eller det andre.

Det samme gjelder barn som utnyttes seksuelt av turister. Og dette gjør det vanskeligere å hjelpe dem.

- De klarer ikke å se hele bildet klart for seg, sier Sandra.

Hun mener at dette fenomenet bare kan bekjempes ved hjelp av forebyggende arbeid blant tenåringer i risikosonen og deres familier.

- Vi forklarer at det handler om en fiendtlig innstilling til dem selv.

- Og så bruker vi media, slik at folk får kjennskap til menneskehandelen som foregår med barn.

UNICEF anslår at 35 000 - 65 000 barn utnyttes seksuelt i Colombia, men Sandra mener at tallene like gjerne kunne vært tredoblet. Fattigdommen ligger i bunnen, men det finnes flere årsaker.

- Det handler også om muligheten til å komme seg bort fra en vanskelig situasjon hjemme, og fristelsen til å tjene raske penger, sier Sandra.

Illusjon

Men hun sier at det glamorøse livet er en illusjon. Ofte tvinges barna til å operere kroppene sine - noe som kan virke fascinerende for en tenåringsjente med dårlig selvbilde, men som kan innebære store risikoer for en kropp som ikke er utvokst.

- Denne boken viser historien fra min side, sier Marcela Loaiza, som nylig har kommet ut med en bok om sin historie fra tiden hun var offer for menneskehandel i Japan.

Hun har skrevet boken for å advare unge jenter både mot det som skjer i Colombia og mot å la seg lokke til å reise utenlands. Selv ble hun lurt inn i menneskehandel til Japan, med løfte om en dansekarriere. Men under oppveksten hennes var det vanlig at barn prostituerte seg.

- Det finnes så mye fattigdom i Colombia at mange barn ser på prostitusjon som den beste fremtidsutsikten, sier hun.