– Jeg er ikke del av det miljøet

– Alle kjenner alle. Det er en klisjé, men det er nesten sant. 

Jonas Andersen Sayed står «hjemme» i pendlerboligen i Oslo og gjør seg klar til å dra til Politisk kvarter i NRK og så Stortinget på den første dagen for de såkalte Epsten-høringene i forrige uke.

Som saksordfører kommer 28-åringen de neste to dagene til å sitte midt mellom blitzregn, tv-kameraer og journalister og stille tidligere og nåværende ministre til veggs om rolleblanding og ukultur i utenrikstjenesten.

Langt mindre grå i håret enn de fleste andre rundt bordet, men også den eneste i kontroll- og konstitusjonskomiteen som holdt seg til saken, skulle flere observatører bemerke.

«Alle kjenner alle», skal flere tidligere utenriksministre også si om den politiske makteliten i Norges utenpolitiske sirkler de neste to dagene. 

Landets yngste

Men det er ikke det Sayed snakker om når han nå står og ser ut vinduet på Oslo vest. Det er Sokndal, hjembygda i Rogaland med 3300 innbyggere, der han ble Norges yngste ordfører i en alder av 22.

Bygda der Soknavassdraget veksler mellom å renne idyllisk mellom gamle trehus ut i havet, og vokse over sine bredder og true kommunesenteret med utslettelse.

Det er hjemme uten anførselstegn, der alle faktisk kjenner omtrent alle. Han kjenner roen sige inn når han går inn døra til sitt eget hus i Sokndal.

– Noe av det kjekkeste med å være ordfører er at alle føler de kjenner deg litt, gjentar han.

– Hjemme går jeg aldri på Kiwi uten at jeg treffer på noen kjente. Men her er det ingen som vet hvem jeg er.

Jonas Andersen Sayed ble valgt inn på Stortinget i fjor, etter en karriere som på bemerkelsesverdig vis har gått fra det ultralokale til global maktpolitikk.

Noen la merke til den hardtarbeidende, detaljfokuserte og engasjerte tenåringen. Han ble spurt om å stå på liste for Krf som 17-åring og ble dermed en av landets yngste folkevalgte.

– I kommunen føler man seg i sentrum

Så gikk det i ett. Nå sitter han i utenriks- og forsvarskomiteen i tillegg til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Da Kong Haakon åpnet sitt første storting fredag forrige uke, var Sayed blant de utvalgte som hilste kongen velkommen på Løvebakken.

Nervøsiteten han hadde som tenåring i kommunestyret er tilsynelatende borte. Tempoet er blitt høyere, fokuset fortsatt like skarpt. 

– I kommunen føler man seg i sentrum. Man tenker: De problemene vi sitter med bryr selvfølgelig alle andre seg også om. Men virkeligheten er ikke alltid sånn. Når man hopper opp et nivå, er det en vanvittig kamp om oppmerksomheten, og tempoet er så vanvittig stort, sier Sayed.

Fokuset har flyttet seg fra flomsikring i bygda til langtidsplan for forsvaret og Nansen-programmet for Ukraina.

Men han «sliter litt» når politikk blir for abstrakt, sier han.

– Så jeg må hoppe litt ned på det laveste nivået for å skjønne hvorfor jeg holder på med dette, og at det nytter.

Zaporizjzja

I sommer måtte han gjøre det igjen, da han – for andre gang – syklet til Kyiv for å samle inn penger til militært utstyr. 

Ved forrige tur i 2023 syklet han til Zaporizjzja i Øst-Ukraina. Da han kom frem, gåen i beina, besøkte han en enhet i den ukrainske hæren øst for byen. Akkurat der er mange soldater fra Sokndals ukrainske vennskapskommune utplassert. 

I en kommandosentral noen få kilometer fra fronten ble han invitert inn i et rom fullt av skjermer med ulike dronefeeder fra kamper mot russiske styrker. Krigen ble konkret igjen.

– Jeg har merket at selv om det er veldig meningsfullt å få lov til å være med og diskutere politikk lokalt og nasjonalt, har jeg alltid hatt et behov for å gjøre noe selv også, sier Sayed.

Sykkelen står fortsatt innpakket i skapet i gangen. Nesten litt flaut, bemerker Sayed ut døra, før turen går til NRK, hvor Sayed skal møte Hilde Henriksen Waage og Jan Egeland i Politisk kvarter.

Førstnevnte en hardstlående kritiker av det hun mener var maktmisbruk fra høyeste hold i UD. Sistnevnte var dypt involvert i Oslo-prosessen, før han hoppet av da han synes det begynte å handle mer om Oslo (og Rød-Larsen/ Juul-ekteparet) og mindre om prosessen.

 – Ikke en tullehøring

Da de tre er ute av studioet, blir det en hektisk samtale som spenner over Guatemala, Sudan, New York, og forsvunne kasser med dokumenter fra Oslo-prosessen i løpet av få minutter.

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, løper videre. Hilde Henriksen Waage ønsker seg mer internasjonalt engasjement fra KrF.

– Frp vil ha vekk bistand og fredsbygging. Det kan skje, advarer Waage, og ønsker Sayed lykke til.

– Mange synes at denne stortingshøringen er en tullehøring. Jeg synes absolutt ikke det. Dere retter blikket inn der beslutninger ble tatt, og det var på toppen. Jeg heier på alt dette! Roper hun mens hun løper til en ventende taxi. Hun rekker å legge til:

– Men jeg kommer ikke til å stemme Kristelig folkeparti fordet, altså!

– Nei, da står ikke verden til påske, sier Sayed.

– Han der er godt kristelig oppdratt, vet du, sier Waage.

Pinsemenigheten

Jonas Andersen Sayed vokste opp i Betania pinsemenighet i et mørkeblått hjørne av Norge – med en muslimsk far fra India og en kristen mor fra Sokndal. Kristelig Folkeparti fikk 19 prosent oppslutning i Sokndal ved forrige stortingsvalg, mot 4,2 på landsbasis.

I bilen til Stortinget får Sayed endelig svart på kritikken mot KrF, lettere oppgitt:

– Det har gått litt sport i å kritisere Krf sin utviklingspolitikk det siste året. Men ser på hva vi faktisk gjør på Stortinget. VI har i alle alternative budsjetter lagt betydelig mer på bordet for bistand og styrket den fattigdomsrettede bistsanden som er betydelig utvannet under denne regjeringen.

At Krf har glemt arven med nestekjærlighet, er han ikke enig i. 

– Vi fremmet det eneste brede, utviklingspolitiske forslaget på Stortinget denne sesjonen, med en langtidsplan for bistand. Vi er det partiet som sender desidert flest spørsmål til Åsmund Aukrust. Så jeg synes den kritikken blit litt tullete.

– Du er imot dagens abortlov i Norge. Hvordan stiller du deg til Trump-administrasjonens press på bistandsorganisasjoner om å kutte ut abort, likestilling og mangfold? 

– Jeg mener kravene fra amerikanske myndigheter går for langt. Vi støtter at organisasjoner som jobber i land der abort er lovlig, skal gi folk mulighet til trygge aborter. Som ansvarlige politikere må vi orholde oss til verden sånn som den er, ikke sånn som vi skulle ønske at den var. Jeg er idealist, men jeg er samtidig realist. Vi har ansvar for å finne den balansen. 

I israelsk avhør

Sayed ledet programkomiteen som utarbeidet Krfs nåværende program.

Kommentarer om det nye Krfs hjerteløshet har også kommet under Israels krigføring Gaza, der Krf og Sayed har stått stødig på Israels side.

På en studietur til Israel ble Sayed sittende flere timer i avhør på grunn av sitt arabiske etternavn. "Litt spesielt", innrømmer Sayed, men ikke nok til å gjøre ham mindre Israel-venn.

– FNs uavhengige granskningskommisjon har konkludert med at Israels handlinger på Gaza er et pågående folkemord. Det rettslige presset mot Israel øker internasjonalt. Men du ønsker fortsatt at Norge skal ha et tettere forhold til Israel?

– Vi skal følge med på de prosessene som skjer. Men jeg mener likevel at det er en utfordring at Israel er så vanvittig overrepresentert i alt av kritiske uttalelser i FN.

– Jeg reagerer jo på veldig mange av de uttalelsene som har kommet fra Israels regjering. Og de enorme menneskelige lidelsene både på Gaza og Vestbredden er opprørende. Samtidig er krigen og hele Midtøsten vanvittig komplisert. Hamas er en terrororganisasjon som har undertrykt egen befolkning og de har det grunnleggende ansvaret for å starte krigen gjennom det groteske terrorangrepet for tre år siden. Det var jo først når arabiske land og USA sammen la press på Hamas at en faktisk kom til en våpenhvile.

Offensiv

I Høringssal 1 skeier høringene raskt ut. Komitéleder Per WIlly Amundsens (FrP) spør om Jonas Gahr Støres kontakt med Hamas og bevilgninger til barndomsvennen Felix Tchudi i 2012.

Når Sayed får ordet, dras publikum effektivt tilbake til hovedsporet:

– Var det en kultur i UD der en behandlet tilskuddsmottakere som kjente personer som Terje Rød-Larsen, annerledes enn andre tilskuddsmottakere?

Sayed følger opp:

– Var du kjent med de store innvendingene internt?

I pausen er Sayed omringet av presse.

– Det er intenst.

– Du lot ikke statsministeren slippe lett unna.

– Hvis man opplever at man ikke får svar, så er det jo rigget til at jeg får styre ordet her. Så da må jeg være offensiv.

– Hva synes du om svarene du fikk?

– Statsministeren er veldig tydelig på at det ikke var noe problem å bevilge så store summer til IPI. Han tar heller ikke noe selvkritikk om habilitetsproblematikken. Det får stå for hans regning. 

Sårbart

Sayed kaller seg lite åndelig selv om han vokste opp blant pinsevenner.

– Men troen er fortsatt en viktig del av den jeg er, den gir en trygghet og et perspektiv. Når man er i en rolle som dette, er det veldig altoppslukende, og det kan fort bli selve identiteten din. Det er veldig sårbart. 

Da han mistet rollen som ordfører fra én dag til den neste, kjente han på det.

– Når jeg da ristet av meg den umiddelbare skuffelsen, så er jo troen en av de tingene som ga meg en trygghet, fordi det ikke er jobben som gir meg verdi. Det er noe helt annet. Hvis jeg ikke hadde hatt det ankeret, så tror jeg fort at jeg kunne hatt en personlighet som bare hadde jaget etter det neste. 

– Så karrieren din er ikke så planmessig som det ser ut fra utsiden?

– Da jeg var ordfører, hadde jeg ikke en plan om å komme til Stortinget. Jeg har i utgangspunktet ingen ambisjoner om å ta noen flere steg heller. Så jeg ser på dette som en fase. Og så er det andre ting enn nødvendigvis å være i sånne posisjoner som dette, som gjør livet meningsfullt

Etter Epstein

Vi har kommet til dagen etter Epstein-høringene. Jonas Andersen Sayed sitter tilbakelent på kontoret. 

Selv mener han høringene var «dels opplysende».

– Ikke alle svarene var like gode, men jeg er fortsatt helt overbevist om at det var rett at vi gjennomførte en høring på dette tidspunktet. Fordi jeg oppleverer at veldig mange der ute har fått en sveketa tillit til utenrikstjenesten og til bistanden. Da er det viktigste vi kan gjøre å ha fullt flomlys på, full åpenhet.

– Så du noen spor etter ukultur i UD, da?

– Alle avviste jo det, i litt ulike ordelag. Dag Inge Ulstein satte ord på det på en god måte: Noen av sætrekkene ved UD utgjør sårbarheter, og da er det ekstra viktig at man har gode rutiner og kontrollmekanismer.

– Noen mente at høringene viste en mangel på interesse og kunnskap for bistandspolitikk hos politikerne?

– Det er en hard dom å felle. Men… Det eneste brede utviklingspolitiske forslaget Stortinget diskuterte i sesjonen i vi har lagt bak oss, var Krfs representantforslag. Statsråden har utvilsomt et stort ansvar for å sette utviklingspolitikk på agendaen.

I sin utspørring av utenriksminister Espen Barth Eide spurte Sayed om betydningen av enkeltpersoner i utenrikstjenesten kan spore litt av. 

– Mona Juul opparbeidet seg jo enormt betydningsfulle posisjoner internasjonalt som UD hadde stor nytte av. Hvilke rutiner har vi da for å sikre at integriteten til institusjonen består? Når det skjer et så vanvittig stort tillitsbrudd, så får hele institusjonen et mistenksomhetens slør over seg.

– Så det er ikke sånn at alle kjenner alle? Ikke helt som i en liten bygd på Sørvestlandet?

– Da er iallfall ikke jeg en del av det miljøet. Og det kan være greit, å ha et utenfra-perspektiv. Det viktigste med alt dette er at vi prøver å sette ord på en del av de spørsmålene som veldig mange langt utenfor denne bobla har.