Angola belønnes for fred

- Det kan jeg ikke si noe om, det er ikke mitt ansvarsområde, sa statssekretær Vidar Helgesen i Utenriksdepartementet på en pressekonferanse nylig. - Men jeg vet at utviklingsministeren er inne i grundige vurderinger i forhold til det spørsmålet, sa Helgesen.

«Hjemmesnekret» avtale. En økning i den humanitære hjelpen er det umiddelbare resultatet av våpenhvileavtalen mellom Angolas regjering og opprørshæren Unita i påsken. Helgesen karakteriserer våpenhvileavtalen som «hjemmesnekret» og «forhåpentligvis historisk», og et steg mot demokrati og økt sosial rettferd i det krigsherjede afrikanske landet. Det har vært krig i landet i nærmere 30 år, og UNICEF karakteriserer landet som det nest verste for barn å vokse opp i. Minetettheten er en av de høyeste i verden. Helgesen mener det er svært viktig å yte økonomisk støtte til landet. Derfor gir nå Utenriksdepartementet Norsk Folkehjelp ti millioner kroner ekstra til deres mineryddearbeid i Angola.
- Dette strakstiltaket kommer i tillegg til støtten fra NORAD på 15 millioner kroner i år. Mineryddig er en nøkkel til fredsprosessen. For i det hele tatt å yte annen humanitær hjelp må man rydde veier og broer inn til områder som har vært hele isolerte, sier Helgesen.

Sivile ofre. Norsk Folkehjelp er den største minerydderorganisasjonen i landet, og dekker 65 prosent av den totale mineryddekapasiteten, ifølge organisasjonen.
- Angola har vært i krig i 27 år, og landet er blitt minelagt av minst sju parter. Det finnes lite dokumentasjon om hvor partene har lagt minene, og de er bevisst blitt lagt for å terrorisere sivilbefolkningen. Det gjør at det er et høyt antall mineulykker i landet, sier koordinator for mineprogrammet i Angola, Steinar Essén.
Han peker på at mineryddig er en forutsetning for annen humanitær innsats, så som vaksinering, matvaredistribusjon og for å få i gang økonomisk utvikling.

Komme hjem. Opprinnelig fikk Folkehjelpa i år reduserte overføringer fra Norge, mye på grunn av den fastlåste krigssituasjonen. Nå kan organisasjonen opprettholde samme kapasitet som tidligere, samt at de har mulighet til å komme inn i tidligere Unita-kontrollerte områder. Først og fremst vil de rydde områder slik at internflyktningene kan vende tilbake og få tilgang til vann og dyrkbar jord.

Savimbis død. Flere fredsavtaler tidligere er blitt brutt etter en stund. Hva er det som gjør at man har større tro på en endelig fred denne gang?
- Det er stygt å si, men Savimbi (Unitas leder som ble skutt av regjeringssoldater i februar, red. anm.) er ikke der lenger. Fredsprosessen kom raskt i gang etter hans død, og mange i Unita har lenge ønsket å drive politikk. Det er en betydelig krigstretthet blant partene, sier Helgesen.
Han mener det i tillegg er et godt tegn at regjeringen i Angola selv prioriterer å bruke egne midler for å demobilisere 50 000 Unita-soldater.
- En vellykket demobilisering vil kanskje være den mest avgjørende faktoren for om fredsavtalen skal lykkes, sier Helgesen.
Norges ambassadør i Angola, Bjørg Leite synes det er positivt at det er angolanerne selv som har presset fram avtalen, og ikke internasjonale aktører.
- Men det vil bli en lang og sakte prosess med mange tilbakeslag. Annet kan man ikke vente etter så mange år med krig, sier Leite.

Humanitær hjelp. Utenriksdepartementet gir nå ytterligere 30 millioner kroner til humanitære tiltak i Angola. Verdens Matvareprogram, Kirkens Nødhjelp og Flyktningerådet får midler for å hjelpe flere hundre tusen internt fordrevne og flyktninger i landet. Helsesituasjonen er svært alvorlig for disse gruppene, og spesielt kvinner og barn behøver hjelp.
- Rask reaksjon må til for å hindre en ytterligere forverring av den humanitære situasjonen i Angola, sier statssekretær Helgesen i Utenriksdepartementet .