Her er investeringene som bekymrer etikkekspertene nå

Før sommeren avdekket fagbladet FriFagbevegelse at Oljefondet var investert i et selskap som driver vedlikehold av flymotorer for Israels flyvåpen. 

Men det var først da Aftenposten løftet Bet Shemesh Engines inn i offentligheten, at investeringen la seg som et røykteppe over den norske valgkampen. 

Og i går haste-innkalte Jens Stoltenberg (Ap) til pressekonferanse, der finansministeren annonserte at Oljefondet hadde solgt seg ut av 11 israelske selskaper. Men årsaken til at fondet var investert i det kontroversielle selskapet, handler om systemfeil, mener et knippe sivilsamfunnsaktører vi har snakket med. Og alle påpeker at fondet fortsatt er investert i en rekke selskaper som bryter fondets retningslinjer – over hele verden.

I denne saken peker de på selskaper som «har sendt hundretusener på flukt», som bidrar til «DNA-kartlegging» og som selger «våpen til krigen i Jemen». Blant annet.

Panorama har bedt de ulike sivilsamfunnsaktørene om å løfte fram én nåværende Oljefond-investering de mener er spesielt bekymringsverdig, men ikke alle klarte å begrense seg. Alle eksemplene tydeliggjør imidlertid at det fortsatt er stor avstand mellom de som forvalter pengene og de som forvalter etikken i Oljefondet: 

«DNA-kartlegging av uigurer i Kina»

Amerikanske Thermo Fisher Scientific Inc er en ledende produsent av programvare til bruk i laboratorier. Selskapet gjør det, ifølge egne nettsider, mulig for kundene å «presse vitenskapen videre». Oljefondet har aksjer for vel 35 milliarder kroner i Thermo Fisher.

– Selskapet har levert utstyr til kinesiske myndigheter for DNA-kartlegging av uigurer og tibetanere, ifølge Human Rights Watch, og virker ikke å ha tatt grep for å motvirke at produktene deres blir brukt til forferdelige menneskerettighetsbrudd på denne måten, sier Astri Menne Sjoner, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Hun forteller at Amnesty har vært bekymret for denne investeringen lenge. 

– Ved å forbli investert og ikke stille klare krav til selskapet, sier man indirekte at dette er helt ok. Vi har sagt fra om denne investeringen både til Oljefondet og til Stortinget, men selskapet står fortsatt i porteføljen, sier hun.

Sjoner, som har jobbet med tematikk knyttet til Oljefondets investeringer gjennom en årrekke, peker også mot en fransk matvaregigant med engasjement i Midtøsten:

«Migrantarbeidere i Saudi-Arabia» 

Den franske supermarkedkjeden Carrefour driver virksomhet gjennom lokale francisetagere i en rekke land. Oljefondet eier aksjer til en verdi av 1,27 milliarder kroner.

Oljefond-skandalen:

Fant rødt flagg-info om israelsk selskap etter «to tastetrykk»

– Carrefours franchisepartner i Saudi-Arabia, Majid Al Futtaim, utsetter migrantarbeidere for grove menneskerettighetsbrudd, og sannsynligvis menneskehandel. Dette er godt dokumentert, men Carrefour har ikke tatt kjente grep for å forhindre de grove menneskerettighetsbruddene de har bidratt til. Amnesty rapporterte grundig om disse forholdene i fjor, og funnene ble delt med Oljefondet. Vi kan ikke vite hva de har gjort med informasjonen overfor selskapet, men vi kan konstatere at praksisen i Saudi-Arabia ser ut til å fortsette, og at Oljefondet fortsatt er investert i selskapet, sier Sjoner.

Hun påpeker at listen over selskaper Amnesty har gjort NBIMs ledelse oppmerksom på, begynner å bli svært lang.

– Men investeringene består, og det forteller oss at dette ikke handler om enkeltselskaper, men om et system som ikke fungerer. Vi vil fortsette å få eksempler på uetiske investeringer og nye skandaleoppslag så lenge systemet består. Det er et politisk ansvar å stramme til regelverket, og stille tydelige krav om at fondets investeringer ikke skal være så tett knyttet til folkerettsbrudd som de er i dag, sier Sjoner.

«Presisjonsvåpen til krigen i Jemen»

RTX Corp (tidligere Raytheon Technologies) leverer avanserte forsvarssystemer, og produserer blant annet droner, missiler, luftvern til kommersielle og offentlige kunder over hele verden. Oljefondet har aksjer til en verdi av vel 19 milliarder i RTX.

– Selskapet har solgt presisjonsstyrte bomber til Saudi-Arabia og Emiratene, som leder krigen i Jemen. Våpnene er dokumentert brukt i angrep som har drept sivile, inkludert barn. Dette er bare ett eksempel av mange, men det viser hvorfor vi trenger en grundig gjennomgang av Oljefondets portefølje og en kraftig innstramming av regelverket. Vi må kunne sove godt om natta, vel vitende om at våre sparepenger ikke bidrar til krigsforbrytelser, sier Redd Barnas Gunvor Knag Fylkesnes.

Hun påpeker at jemenittiske borgere har saksøkt RTX, samt Lockheed Martin (der Oljefondet har en «mindre» investering) og General Dynamics Corp (der Oljefondet har aksjer for vel 7 milliarder kroner og rentepapirer for nær 120 millioner kroner), fordi de har solgt våpen til Saudi-Arabia og dermed anklages for å være delaktig i krigsforbrytelser. Amnesty har tidligere avdekket at selskapets laserstyrte presisjonsvåpen blant annet ble brukt i et saudisk angrep der minst 80 sivile ble drept.

– Selv om de etiske retningslinjene er på plass, avdekker vi stadig at Oljefondet er investert i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd. Da vi la fram rapporten «Oljefondet ut av våpenindustrien» i 2019, følte vi at vi talte for døve ører. Det er viktig at den gjennomgangen som nå gjøres, ikke bare fører til uttrekk fra israelske selskaper, men fra alle selskaper som bidrar til folkerettsbrudd, globalt, sier Knag Fylkesnes.

«Trikkeskinner til ulovlige bosettinger»

CAF – Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles SA – spesialiserer seg på produksjon av blant annet trikker og busser. Oljefondet har aksjer for 62 millioner kroner i selskapet.

– CAF er tungt involvert i utvidelse av forstadsbanen Jerusalem Light Rail, som knytter de ulovlige israelske bosettingene i Øst-Jerusalem med den vestlige delen av byen. Banen eksproprierer palestinsk land og bidrar til annektering og økt territoriell sammenheng for ulovlige bosettinger, sier Andrew Preston, rådgiver i Norsk Folkehjelp. 

Han fremholder at CAF også er leverandør av de nye trikkene i Oslo. 

– Å se dem hver dag i gatene er en sterk påminnelse på at våre innkjøps- og investeringsvalg kan gi legitimitet til selskaper med virksomhet som vi absolutt ikke skal ha noe å gjøre med. Storebrand valgte å ekskludere CAF i 2024 og begrunnet avgjørelsen med at selskapet ikke var villig til å ha en ordentlig dialog med dem, sier Preston.

Sammen med Fagforbundet har Norsk Folkehjelp, gjennom mange år og ved flere grundige rapporter – som «Farlige forbindelser II» – rettet fokus mot Oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon. 

Preston mener årsaken til at vi stadig ser nye investeringer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten, er at det blir lagt for lite vekt på dette i aktsomhetsvurderinger.

– Risiko for medvirkning til brudd på folkeretten bør være en rød linje, og terskelen for uttrekk fra selskaper med folkerettsstridig virksomhet må senkes, sier han.

På spørsmål om å trekke fram ett selskap som tydeliggjør at NBIMs modell har huller, peker Prestons kollega Martin Holter, som også har jobbet med Oljefondets investeringer i en årrekke, på to israelske banker som han mener bidrar til å finansiere israelske bosettinger på okkupert palestinsk land. Oljefondet har investert henholdsvis 2,5 milliarder og vel 1 milliard kroner i de to israelske bankene Hapoalim og Leumi.

– De finansierer byggeprosjekter, næring og boliger, i bosettinger på Vestbredden – óg Jerusalem Light Rail. Etikkrådet har ekskludert entreprenørselskaper som bygger i disse områdene, men bankene som finansierer virksomheten har ikke nådd opp til Etikkrådets terskel for medvirkning, sier Martin Holter, seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.

«Undergraver norsk fredsdiplomati»

Oljefondet har investert nær 15 milliarder kroner i Smurfit Westrock. Det irske selskapet er en av verdens største produsenter av papirbasert emballasje. Sammen med Latin-Amerikagruppene (LAG), har Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) gang på gang uttrykt bekymring for at Smurfit Westrock står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd og miljø-ødleggelser i Colombia. I fjor høst la SAIH blant annet til rette for et besøk i Norge med en delegasjon urfolks- og bondeledere som fikk møte en representant fra Etikkrådet, men Oljefondet eier fortsatt 4,7 prosent av selskapet.

– Når vi og andre organisasjoner uttrykker så sterk bekymring, burde Oljefondet og ta det på alvor. Det er vanskelig å se hva som er poenget med Etikkrådet, når de ikke tar tak i saker som denne. Her investeres det i selskap som direkte undergraver fredsprosessen Norge har investert så mye i, sier Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH.

Allerede i 2014 rettet SAIH fokus mot hvordan Oljefondets investeringer i Latin-Amerika bryter med urfolksrettigheter, blant annet med kampanjen «Ta først, spørre etterpå».

– Oljefondets investeringer har vært på radaren vår i mange år. Det har vært en lang rekke saker om fondets manglende etikk-arbeid, nå sist om investeringene i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines. Det er på høy tid at det nå tas grep for en mer etisk forvaltning av fondet, sier Reierson Johnstone.

«Fransk bosetterselskap i Vest-Sahara»

Det franske selskapet Engie er blant Europas største innen produksjon og distribusjon av fornybar energi. Selskapet bygger nå et gigantisk anlegg for avsalting av havvann i Vest-Sahara. Vannet skal brukes til jordbruk – og vil sannsynligvis sysselsette flere tusen marokkanske bosettere. Oljefondet har plassert vel 8 milliarder kroner i Engie S.A.

– Frankrike er en nær alliert av Marokko, og den franske regjeringen jobber for økte investeringer i Vest-Sahara. Engies havsalt-prosjekt er en viktig del av Marokkos strategi for ulovlig bosetting, sier Erik Hagen, leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara.

Han forteller at Engie framstiller det som om at Vest-Sahara er en integrert del av Marokko i all offentlig og intern kommunikasjon støttekomiteen har fått tak i. 

– I tillegg til NBIMs milliardinvestering i Engie, er Oljefondets totale investeringer i selskaper som opererer i okkuperte områder – og som dermed støtter opp om Marokkos folkerettsbrudd – på over 330 milliarder kroner. Ved å ikke adressere folkerettsbrudd i selskaper man er investert i, blir man en hodeløs, medskyldig i overgrepene. Og vi, det norske folk, profitterer på okkupasjonen, sier Hagen

«Korttidsutleie i israelske bosettinger»

AirBnb Inc. driver en digital plattform der man kan leie ut egen bolig eller leie boliger, over hele verden. Oljefondet har investert 4,7 milliarder i det amerikanske selskapet.

– Airbnb tilbyr korttidsutleie i et stort antall israelske bosetninger på sin nettside. Disse er, ifølge internasjonal lov, ulovlige, og ligger på den okkuperte palestinske Vestbredden, samt i Øst-Jerusalem og de okkuperte, syriske Golanhøydene, sier Ingeborg Moa, som nå leder Menneskerettighetsfondet, men som i mange år har jobbet med problemstillinger knyttet til den israelske okkupasjonen i Norsk Folkehjelp.

Hun påpeker at Human Rights Watch (HRW) har slått fast at Airbnb både tjener på okkupasjonen av palestinsk land og at de er med på å gjøre de ulovlige bosettingene mer bærekraftige, ved at de tillater innbyggerne der å tjene penger på utleie. 

– Airbnb har over mange år hatt muligheten til å endre sine retningslinjer, men fram til de gjør det, tenker jeg at Oljefondet ikke bør investere våre penger i selskapet.

«Grov behandling av menneskerettighetsaktivister»

Franske TotalEnergies er involvert i flere prosjekter med sosial- og miljømessig risiko, blant annet East African Crude Oil Pipeline (EACOP), i Uganda og Tanzania, hvor 100 000 mennesker er fordrevet. Total har også virksomhet i Cabo Delgado i Mosambik, hvor konflikten mellom islamister og myndighetene har sendt nær en million mennesker på flukt. Oljefondet har investert nær 28 mrd. kroner i TotalEnergies SE.

«Et selskap jeg er bekymret for, er det franske multinasjonale selskapet TotalEnergies og deres 62 prosent eierskap i East Africa Crude Oil Pipeline (EACOP), skriver Mary Lawlor, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere i en epost til Panorama.

Hun har engasjert seg i Oljefondets investeringer, og også tatt direktekontakt med NBIM for å overbringe sine bekymringer om hvordan selskaper opptrer i utviklingsland.

«Det er en rekke miljø- og menneskerettighetsspørsmål knyttet til dette prosjektet, men gitt mitt mandat, er min største bekymring hvordan fredelige rettighetsaktivister har blitt behandlet når de har organisert seg og uttrykt sin motstand», skriver Lawlor.

Sammen med andre FN-spesialrapportører har hun også sendt flere brev til Ugandas regjering, samt til de involverte selskapene for å fremheve disse bekymringene.

«En rekke banker har utelukket finansiering av prosjektet grunnet bekymringer om mangelfullt fokus på miljø og menneskerettigheter», skriver Lawlor.

«Gigaselskapene det er vanskelig å selge»

Også Diego Alexander Foss, rådgiver i Nordic Center for Sustainable Finance, peker på store multinasjonale selskaper i oljeindustrien når han blir bedt om å peke på ett selskap.

– Med et eget eksklusjonskriterie på klima, har NBIM siden 2022 hatt initiativrett til å vurdere uttrekk. Likevel kjenner vi ikke til at de har vurdert uttrekk fra Total. Siden NBIM fikk dette ansvaret, har ikke et eneste selskap blitt utestengt eller satt under observasjon basert på klimakriteriet, sier Foss.

Sammen med amerikanske Exxon (der NBIM har aksjer for vel 78 mrd. kroner) og nederlandske Shell (der NBIM har investert 58 mrd. kroner), er TotalEnergies eksempel på en så stor investering at fondet ikke kan gjøre «risikobaserte nedsalg», forklarer Foss og forteller at man opererer med en referanseindeks, bestemt av Finansdepartementet, og at mandatet fra Stortinget gir lite handlingsrom til å avvike fra denne.

– Samtidig vet vi at Etikkrådet har begrensede ressurser til å overvåke en enorm portefølje, og at de ofte bruker tid på selskaper hvor fondet har relativt små aksjeposter. Vi mener det trengs en tydeligere rollefordeling, hvor NBIM i større grad bruker risikobasert nedsalg for å luke ut mindre selskaper. Etikkrådet bør bruke sine ressurser på større selskaper hvor fondet ikke har mulighet til å selge seg ut. Etikkrådets rolle må fortsatt være å trekke en strek i sanden om hva våre sparepenger skal kunne være investert i, men ressursene må brukes mer effektivt, sier Foss.

Norges Bank Investment Management har opplyst til Panorama at det pågår en gjennomgang av «arbeidet med ansvarlig forvaltning», og at fondsledelsen ikke kan kommentere enkeltsaker nå. Panorama har bedt om en kommentar og forelagt kritikken i denne artikkelen for alle de omtalte selskapene, men ingen av dem har så langt besvart henvendelsen.