PST-henleggelse sendt i retur
– anmeldelse utvidet til å gjelde «forbrytelser mot menneskeheten»

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) henla tidligere i år en anmeldelse mot Telenor fra jurist-organisasjonen ICJ-Norge og rettighetsorganisasjonen Justice for Myanmar.

De anmeldte Telenor for brudd på sanksjonsreglene, og har klaget på henleggelsen.

Nå har PST fått saken i retur. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) ber PST gjøre «ytterligere undersøkelser» for å avklare om Telenor har gjort noe straffbart.

Det var NRK som i går brakte nyheten om at NAST har sendt saken tilbake til PST.

Nå kan Panorama melde at anmeldelsen fra de to organisasjonene er utvidet til å gjelde «medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten».

– Uriktig forståelse av loven

I brevet fra statsadvokat Marit Formo vises det til at PST begrunnet henleggelsen med at man «ikke fant at det forelå rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Statsadvokaten er tydeligvis ikke fornøyd med PSTs begrunnelse og påpeker at en «skjønnsmessig helhetsvurdering» må brukes for å avgjøre om saken skal etterforskes:

Les også:

Utenriksdepartementet politianmeldte Telenor

I denne inngår «en bedømmelse av graden av (…) sannsynlighet for at det foreligger et straffbart forhold. Som en alminnelig veiledning kan det sies at det skal mindre til å foreta etterforsking hvor det er sannsynlig at straffbart forhold foreligger, enn hvor dette framstår som en noe fjern mulighet. Hvilken sannsynlighet som bør kreves, vil særlig variere med hvor alvorlig det mulige straffbare forhold er», heter det fra Formo som ber om at PST gjør nye undersøkelser før hun kan ta stilling til klagen fra ICJ-Norge.

I klagen, signert daglig leder og styreleder i ICJ-Norge, heter det at PSTs henleggelse bygger på «uriktig forståelse og anvendelse» av straffeprosessloven, og det fremheves i tillegg at Telenorsaken reiser «særlige spørsmål om påtalemyndighetens uavhengighet», ettersom staten er majoritetseier i Telenor.

ICJ-Norge mener dette i seg selv «tilsier at etterforskning bør iverksettes» og ber om at:

• Telenor etterforskes for mulige overtredelser av Myanmarforskriften.
• Telenor etterforskes for «medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten».

Anmelderne gjør i klagen grundig rede for hvorfor de mener Telenor har brutt sansksjonsforskriften, og oppsummerer hendelsesforløpet slik:

• Etablering og drift (2017–2020) «viser aktiv oppbygging og vedlikehold av et overvåkingssystem under norsk konsernkontroll».
• Salg av datterselskapet og overføring overvåkingssystemet til nye eier (2021–2022) skjedde med full kjennskap til at mottakeren hadde nære bånd til juntaen.
• Aktivering av overvåkingssystemet (trolig etter 15. september 2021) «til tross for kjennskap til risiko, kan ha lagt til rette for at systemet ble tatt i bruk – eller unnlatt å forhindre dette – med påfølgende alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner».

«Utleveringer av trafikkdata eller aktivering av overvåkingssystemet utgjør medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten», heter det fra anmelderne.

– Bagatelliserte saken

Hvorvidt Telenor har «medvirket til forbrytelser mot menneskeheten» skal ikke vurderes av PST, men av NAST, som eventuelt vil be Kripos om å etterforske. Terje Einarsen, styreleder i ICJ-Norge, sier anmeldelsene om brudd på sanksjonsreglene og «medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten» baserer seg på mye av det samme bevismaterialet.

Til Panoroma forklarer han hvorfor JFM og ICJ-Norge har valgt å utvide anmeldelsen:

– Etter vår første anmeldelse, har det blitt tydeliggjort at deling av trafikkdata til Telenorkunder har tilfalt regimet. I tillegg var det noe med argumentasjonen i PSTs henleggelse som bagatelliserte helheten i saken. Så når vi likevel måtte klage på PSTs henleggelse, var dét et naturlig omdreiningspunkt for å utvide anmeldelsen. Alternativet hadde vært å lage en helt egen anmeldelse, men det er de samme faktiske forholdene som ligger til grunn, så spranget, rent juridisk er ikke så veldig langt, sier Einarsen.

– Vi mener bevisene er ganske overbevisende når det gjelder Telenors brudd på sanksjonsreglene. Og at det det er gode grunner til å etterforske om Telenor kan ha bidratt til forbrytelser mot menneskeheten, sier professoren ved UIB.

– Men hvordan begrunner dere at Telenor har medvirket til forbrytelser mot menneskeheten?

– Det faktiske grunnlaget er knyttet til overvåkningsutstyret og utlevering av trafikkdata. Men her gjelder det at en eller flere av de nevnte handlinger har medvirket til forfølgelse av personer kupp-regimet anså som fiender. Vi vil ha etterforsket om noen som har handlet på vegne av Telenor rent faktisk har bidratt til å gjøre det lettere å forfølge disse, og at man har vært klar over dette, eller har opptrådt uaktsomt, sier Einarsen.  

– Det er ikke noe krav om at man har ønsket å medvirke til en forbrytelse, påpeker han.

– Ingen tvil om at det er begått forbrytelser

– PST henla både ICJ-Norges og Utenriksdepartementets anmeldelse av Telenor. Det er kanskje krevende å etterforske denne saken med røtter i et land i krig?

– Det er ikke så vanskelig som det kan høres ut, sier Einarsen.

Les også:

– Svarene gir flere spørsmål enn svar

Professoren mener den systematiske forfølgelsen i Myanmar etter kuppet er godt dokumentert av troverdige kilder, inkludert av internasjonale organer som IIMM. 

– Det er ingen tvil om at regimet har begått forbrytelser mot menneskeheten i straffelovens forstand. Det er heller ingen tvil om at Telenor ved sine handlinger objektivt sett har gjort det lettere å oppspore de som skulle tas. Når det gjelder hvem som har visst hva og når i Telenorsystemet, er det fullt mulig å finne ut av dette uten å dra til Myanmar. Her vil interne dokumenter og vitneavhør kunne avklare mye, sier Einarsen. 

Professoren mener det er trolig at det befinner seg personer utenfor Myanmar, som har jobbet for Telenor Myanmar, som kan være villig til å vitne. 

– Og en god del av det relevante faktum er allerede innrømmet av Telenors talspersoner. Det jeg frykter er at påtalemyndigheten ikke ønsker å foreta en reell etterforskning, fordi det ikke er i Telenors og regjeringens interesse, sier jusprofessoren. 

Henlagt etter 10 dager

Det er ikke først gang Telenor anmeldes til politiet for forbrytelser mot menneskeheten. 

I februar 2022, vel et år etter kuppet og rett før Telenors salg av datterselskapet i Myanmar skulle gjennomføres, sendte Forum for utvikling og miljø (ForUM) en anmeldelse til politiet. Som Panorama skrev den gang, ba organisasjonen politiet etterforske om Telenor, daværende konsernsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted har brutt straffeloven om alvorlige forbrytelser mot menneskeheten.

Anmeldelsen skal ha blitt henlagt etter bare 10 dager.

Tidligere i høst, varslet Centre for Research on Multinational Corporations (Somo) og flere burmesiske organisasjoner krav om økonomisk kompensasjon etter det organisasjonen omtaler som «ulovlig deling av sensitive personopplysninger». Prosessvarselet fra Somo kom etter NRKs grundige dokumentasjon av at mobilselskapet skal ha delt data som identifiserte minst 1300 demokratiforkjempere for militærjuntaen i Myanmar.

Og som Panorama kunne melde 21. november, anmeldte også Utenriksdepartementet (UD) Telenor til Politiet for brudd på sanksjonsreglene, men PST henla også denne anmeldelsen. Panorama spør jusprofessor Terje Einarsen om hva han tenker om at både Utenriksdepartementets og ICJ-Norges anmeldelser ble henlagt av PST.

– Når man tar i betraktning hvor alvorlige handlinger det her dreier seg om, og at Telenor langt på vei har erkjent de faktiske forhold knyttet både til overvåkningsutstyret og utlevering av trafikkdata som kunne brukes til å forfølge motstandere av kuppregimet, virker det rart at disse anmeldelsene ble henlagt, sier Einarsen.

– Hvor grundig var PSTs etterforskning?

Einarsen, som i sitt daglige virke er professor ved juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UIB), sa sist uke til Panorama at han har forsøkt å få innsyn UDs anmeldelse for å se hvordan den er begrunnet, samt i PSTs begrunnelse om å henlegge den.

Men innsynsbegjæringen ble avslått både av PST og klageinstansen hos det nasjonale statsadvokatembetet (NAST). Nå sier Einarsen at han gjerne skulle visst mer om hva som var UDs begrunnelse for å gå til det skritt å anmelde Telenor – at han, og alle andre som fortsatt lurer på hva som egentlig skjedde, da hadde sluppet å spekulere:

Jusprofessor om Telenorkundenes brukerdata:

– Hvis departementet visste, kan det bli holdt strafferettslig ansvarlig

– Var UDs anmeldelse basert på konkrete bevis? Omfattet den utlevering av trafikkdata? Hvor grundig var etterforskningen? spør han.

Panorama har lest PSTs avslag på ICJ-Norges innsynsbegjæring i UDs anmeldelse. Der fremkommer det at advokatfirmaet Wikborg Rein, på vegne av Telenor, argumenterte sterkt for at ICJ-Norge ikke skulle få innsyn:

«Det er sterke grunner som tilsier at påtalemyndigheten ikke bør tillate utlån eller gjennomsyn i denne saken», heter det fra Telenors advokater som påpeker at dokumentene «er av svært sensitiv karakter» og omfatter kommunikasjonen mellom Telenor og Utenriksdepartementet.

Wikborg Rein påpeker at dokumentene «er delt i fortrolighet i en kritisk fase» og inneholder «detaljerte opplysninger». 

For et børsnotert konsern er det avgjørende å skjerme opplysninger om drifts- og forretningsforhold, heter det fra Wikborg Rein, som argumenterer med at dokumentene også inneholder Telenors retningslinjer for å håndtere myndighetskrav, «inkludert krav til logging, tilgangskontroll, varsling og lagring av sensitive data».

– Telenor har motsatt seg enhver innsynsbegjæring. Visstnok av hensyn til forretningshemmeligheter. Det virker ikke overbevisende. Da blir det spekulasjoner, for eksempel om hvorvidt det viktigste er at ingen skal kunne holdes ansvarlig uansett hvilke kritikkverdige eller straffbare handlinger som er utført, sier Einarsen.

PST: Vil prioritere nye undersøkelser

Politiadvokat Kathrine Tonstad bekrefter at PST har fått saken i retur fra NAST, og at hun nå skal i gang med nye undersøkelser av hvorvidt Telenor har brutt sanksjonsreglene.

– Jeg kan bekrefte at vi har fått saken tilbake fra Det nasjonale statsadvokatembetet for at vi skal foreta ytterligere undersøkelser, i anledning at henleggelsen er påklaget. Dette betyr ikke at vi iverksetter etterforskning, men at vi vil gjennomføre de undersøkelsene som det bes om, sier Tonstad i PST per telefon til Panorama. 

– På basis av disse, vil det så besluttes om etterforskning skal iverksettes eller ikke. Jeg kan ikke si eksakt hvor lang tid undersøkelsene vil ta, men dette vil prioriteres, sier hun.

Statsadvokat Marit Formo er den som behandler klagesaken og tilleggs-anmeldelsen fra ICJ-Norge hos Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST).

– I forbindelse med klagesaken vil NAST vurdere om det er grunnlag for å iverksette etterforskning for den delen av anmeldelsen som gjelder forbrytelse mot menneskeheten, sier Formo til Panorama.

På spørsmål om hvem som eventuelt vil få etterforskningsansvar, forteller Formo at en slik beslutning ikke er tatt, og at NAST foreløpig ikke har vurdert at det er behov for ytterligere undersøkelser knyttet til spørsmålet om etterforskning skal iverksettes for denne delen av anmeldelsen.

– Dersom dette skulle bli aktuelt, vil det bli vurdert om det er naturlig at Kripos, som har et særskilt ansvar for internasjonale forbrytelser, får i oppgave å etterforske denne delen av saken, sier Formo.

– Naturlig å se dette i sammenheng

– Men anmeldelsene om mulige brudd på sanksjonsregler og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten henger vel sammen, for Telenor kan vel ikke ha bidratt til forbrytelser mot menneskeheten, dersom det ikke først er avdekket at selskapet brøt sanksjonsreglene?

– Det er PST som har ansvaret for den delen av anmeldelsen som gjelder mulige brudd på sanksjonsregelverket. Spørsmålet om brudd på dette og mulig forbrytelse mot menneskeheten er to forskjellige spørsmål, men samtidig ville det være naturlig å se dette i sammenheng, dersom det skulle bli aktuelt med en etterforskning, sier Formo.

Informasjonssjefen i Telenor, avviser ICJ-Norges argumenter om at Telenors deling av kundedata med juntaen gjør selskapet medskyldig i regimets menneskerettighetsbrudd. Han er også sparsommelig med å dele betraktninger om at organisasjonenes anmeldelse nå er utvidet til å gjelde medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.

– Vi er naturligvis uenige i ICJ-Norges vurderinger. Samtidig står de selvsagt fritt til å klage på politiets henleggelse, sier David Fidjeland til Panorama.

– Hvorfor ville Telenor hindre ICJ-Norge innsyn i UDs politianmeldelse av Telenor?

– Telenor har hele veien vært åpen med myndighetene, og UDs anmeldelse bygger på omfattende informasjon vi selv har delt. Denne inneholder materiale med svært forretningssensitiv informasjon som er underlagt konfidensialitet, blant annet interne og eksterne vurderinger, sikkerhetsprosedyrer og tekniske beskrivelser. Derfor ønsket vi å begrense innsyn, sier Fidjeland.

Demokratikamp i Myanmar:

Her trener fredsdemonstrantene på krig

Lese mer om Myanmar?

• 

  – Hvis departementet visste, kan det bli holdt strafferettslig ansvarlig

• 

  – Svarene fra regjeringen gir flere spørsmål enn svar

• 

  UD anmeldte Telenor

• 

  Ber Støre redegjøre for Telenors Myanmar-exit

• 

  Får knallhard kritikk – anklages for «å hvitvaske» burmesisk selskap

• 

  Telenor saksøkes av ofre etter omstridt Myanmar-exit

• 

  Juntasjefen hyret PR-firma fra Washington – endrer regimets navn

• 

  Telenor ble et mareritt for demokratiforkjempere som Ko Jimmy

• 

  – Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv

• 

  FN-etterforskere: Myanmar-regimet involvert i systematisk tortur