– Svarene fra regjeringen gir flere spørsmål enn svar

Per-Willy Amundsen (Frp) er provosert etter å ha lest regjeringens svar på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Telenors Myanmar-mareritt. 

– Kontrollkomiteen aksepterer ikke å bli avvist innsyn på flere områder, i særdeleshet kravet om innsyn i eierdialogen mellom Næringsdepartementet og Telenor. Vi mener regjeringen ikke har mulighet til å avslå innsyn til Kontrollkomiteeen, og denne uenigheten uttrykker vi gjennom et brev som vil bli sendt i morgen, sier leder av Kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen til Panorama.

Komiteen ba i slutten av oktober regjeringen redegjøre for hva norske myndigheter, som mobilgigantens majoritetseier, visste om selskapets Myanmar-exit – og sendte til sammen 31 spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Fredag kunne Panorama melde at svarene var kommet, inkludert den oppsiktsvekkende informasjonen om at UD hadde gått til det skritt å anmelde Telenor til politiet for mulige brudd på sanksjonsreglene. Nå har Per-Willy Amundsen lest svarene, og han er ikke imponert over at deler av dialogen med Telenor hemmeligholdes av regjeringen.

– Her har Næringsministeren, Utenriksministeren og SMK utvist det jeg vil kalle uklok arroganse overfor Stortinget. Dette blir ikke stående, sier han til Panorama. 

– At komiteen må hale og dra for å få ut dokumentasjon i en så alvorlig sak, overrasker meg. Det etterlatte inntrykket etter å ha lest svarene, er at regjeringen ønsker å holde deler av kommunikasjonen med Telenor utenfor for Stortinget, sier Amundsen.

– Gjør at vi ikke kan slippe saken

Næringsminister Cecilie Myrseth har ikke overlevert interne dokumenter som omhandler departementets styringsdialog med Telenor, til tross for at Kontrollkomiteen har bedt om denne. Myrseth skriver i sitt svar at man har vurdert merinnsyn overfor komiteen, men «vurderer at det av hensyn til å bevare fortrolighet rundt eierdialogen ikke gis». 

Ministeren fremholder også at Kontrollkomiteen heller ikke får oversendt «interne vurderinger som ble gjort» i departementet.

– Å utfordre Stortinget ved å hindre innsyn i eierskapsdialogen, gjør jo at Kontrollkomiteen ikke kan slippe denne saken, sier Amundsen.

– Hva gjør dette med Kontrollkomiteens mulighet til å gjøre jobben sin?

– Dersom dette skulle bli stående, har ikke komiteen mulighet til å utøve kontroll med regjeringen. Vi har en grunnlovsfestet rett til innsyn, så dette er svært oppsiktsvekkende. Og dette handler ikke om partipolitikk, men om forholdet mellom regjering og storting.

Han påpeker at Telenor-saken er svært alvorlig. 

– Jeg bruker sterke ord, men det er fordi denne saken er unik. Det er alvorlig at Telenor, med virksomheten i Myanmar, kan ha bidratt til pågripelse, fengsling og tortur av opposisjonelle i Myanmar. Så alvoret i saken er det ingen tvil om. Spørsmålet er om også regjeringen burde gjort noe annerledes og eventuelt kan klandres. Men dette er veldig vanskelig å konkludere på når vi ikke gis innsyn i departementets styringsdokumenter.

– Har ikke forstått hva dette handler om

Amundsen peker på at regimet i Myanmar har begått alvorlige menneskerettighetsbrudd.

– Regjeringen henviser til eierskapslovgivningen, og da har man ikke forstått hva dette handler om. Menneskerettigheter har forrang i den norske grunnloven, og da er det ikke eierskapslovgivningen som skal være styrende, sier Frp-toppen.

– Denne saken handler vel også om tillit. Hva tenker du svarene formidler til Kontrollkomiteen, til Stortinget, til oss alle?

– Det er et betimelig spørsmål, og viser at argumentasjonen for å avvise vår henvendelse om innsyn ikke står seg. Om jeg skal forsøke å forstå dette avslaget, tenker jeg at det sitter byråkrater i et departement og jobber med eierskapstyring, og bare med det. Kanskje er de litt fartsblinde for verden rundt seg, kanskje ser de ikke det store bildet. 

– UD anmeldte Telenor til politiet. Slik du leser de svarene; mener regjeringen at Telenor brøt forskriften ved at utstyret ble installert, eller ble Telenor politianmeldt fordi selskapet etterlot LI-systemet til de nye eierne, slik at dette innebærer et brudd på sanksjonsreglene?

– Dette er store spørsmål. Når vi ikke får innsyn, er dette blant momentene det er krevende å si noe fornuftig om, men anmeldelsen generer åpenbart nye spørsmål.

– Så svarene fra regjeringen gir flere spørsmål enn svar?

– Ja.

– Hva har Telenor informert regjeringen om? Hvilke signaler har regjeringen gitt Telenor? De har hatt flere titalls møter med Telenor, men innholdet i disse vet vi lite eller ingenting om. Det store spørsmålet er fortsatt om regjeringen kunne håndtert dette annerledes, og om dette innebærer konstitusjonelt ansvar for flere statsråder, sier Amundsen.

– Eiere har et selvstendig ansvar

Diego Alexander Foss undrer seg over at UD gikk til det skritt å anmelde Telenor.

– Det er helt eksepsjonelt at et departement anmelder et selskap hvor staten er majoritetseier. Dette tydeliggjør at man burde handlet mye tidligere, og viser at Næringsdepartementet har undervurdert alvorsgraden, sier Foss.

Han har fulgt Telenorsaken tett, spesielt da han jobbet som rådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM). Nå er Foss rådgiver i Nordic Center for Sustainable Finance, og også han mener svarbrevene genererer flere spørsmål enn svar:

– Hvorfor ventet UD til 2023 med å anmelde Telenor, når departementet visste allerede før kuppet at det var installert lawful intercept-utstyr? spør han.

Foss påpeker at Telenor er et offentlig eid selskap og sier at offentligheten burde fått vite at Utenriksdepartementet valgte å anmelde selskapet.

– Hvorfor har ikke offentligheten visst om anmeldelsen før nå? spør han.

Utover anmeldelsen kommer det ikke fram mye nytt i disse brevene, påpeker han.

– Men jeg stiller meg undrende til at ikke norske myndigheter i større grad brukte eierskapsutøvelsen sin til å påvirke selskapet til å finne andre løsninger enn å selge seg ut og etterlate kundenes brukerdata til et brutalt militærregime, sier Foss.

– Menneskerettighetene har forrang

Han mener det er påfallende hvordan svarene gjengir Telenors perspektiver, og i liten grad presenterer vurderinger av risiko for Telenors kunder og lokalt ansatte i Myanmar. 

– Alle de tre statsrådene skyver her Telenor foran seg, og sier at det Telenors styre som er ansvarlige. Men internasjonale rammeverk er tydelige på at også eiere har et selvstendig ansvar for å vurdere risiko, og for å hindre rettighetsbrudd. 

Mobilgigantens Myanmar-exit:

Utenriksdepartementet anmeldte Telenor

– Her er staten til og med majoritetseier, og da følger et enda sterkere ansvar for å hindre at selskapet bidrar til grove menneskerettighetsbrudd. Jeg kan ikke ut fra brevene lese at staten som eier har utøvd mer enn eierskapsdialog. Hvis man som eier vet at selskapet du eier er i ferd med å bryte menneskerettighetene, som jo har forrang i norsk lov, har du et ansvar for å gripe inn, sier Diego Alexander Foss.

Det er ingen som uenige i at dette har vært vanskelige etiske vurderinger for Telenor. 

– Men brevene viser at departementene har valgt å stole på selskapet, men når UD så velger å anmelde, viser vel det at man burde tatt grep tidligere, sier Foss.

– Hva tenker du Kontrollkomiteen bør gjøre?

– Brevene åpner for flere spørsmål fra komiteen. Telenor har i sin argumentasjon lent seg veldig på at nasjonale lover i Myanmar har vært avgjørende for at selskapet måtte forlate landet med de implikasjonene det har fått for selskapets kunder og ansatte. Men internasjonale menneskerettighetslover har forrang i norsk lov, sier Foss. 

– Det vi først og fremst må få vite, er om norske myndigheter har opprettholdt sine forpliktelser som ansvarlig eier for å hindre at data havnet i hendene på juntaen. I ytterste konsekvens handler denne saken om grove menneskerettighetsbrudd. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål her, så jeg håper virkelig at Kontrollkomiteen oppretter sak, slik at vi kan lære av dette og hindre at noe lignende skjer igjen, sier Foss.

– 26 sider med ansvarsfraskrivelse

Nicolai Prydz har skrevet boka «Forrådt av Norge» om Telenor-skandalen, og også han er opptatt av at UD anmeldte Telenor til politiet i 2023. 

For også Prydz har anmeldt mobilgiganten til politiet. Han forteller at han synes det er krevende å lese svarene fra de tre statsrådene til Kontrollkomiteen.

– Dette er 26 sider med ansvarsfraskrivelse.

Prydz påpeker, som det fremkommer i svarene fra regjeringen, at UD allerede 14. desember 2020 ble informert om at Telenor hadde implementert og testet overvåkingsutstyret Lawful Intercept Technology (LIT) i Myanmar.

– Regjeringen forsøker desperat å dytte ansvaret over på Telenor. De nye opplysningene viser imidlertid at regjeringen i tre år har vært innforstått med at salget med stor sannsynlighet kunne lede til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Regjeringen valgte likevel å ikke løfte en finger for å stanse angiveriet eller salget, påpeker Prydz.

Han sier at han skrev boka for å sikre en gransking som kunne gi ofre og etterlatte svar.

– Ingen av ministrene kommenterer ofrene i sine svar til Kontrollkomiteen. 28 000 mennesker har blitt arrestert i Myanmar siden kuppet. Mange er fra kretsen rundt Aung San Suu Kyi. Og demokratiforkjemperen Ko Jimmy, som har besøkt det norske Stortinget, ble hengt i Myanmar i 2022. Han var bare en av de 1300 som er rammet av Telenors opptreden i Myanmar. Han etterlater seg en kone og en datter, sier Prydz.

– Hva håper du skjer med denne saken i Kontrollkomiteen?

– Jeg håper de gjør det eneste rette. Får alle fakta på bordet og stiller de medskyldige til ansvar. Om de gjør det, tror jeg den vil havne foran en internasjonal domstol. Slik at alle burmeserne som er rammet av denne saken endelig kan få oppreisning, sier Prydz.

– Viser hvor alvorlig denne saken er

Professor Kristian Stokke mener svarene fra de tre ministrene gir et klart inntrykk av at Telenor holdt tilbake informasjon om innstallering og testing av LIT fram til høsten 2021, og at Stortinget ikke har vært informert om innholdet i vurderingene som ble gjort.

– Statsrådene sier at det har vært dialog om dilemmaene Telenor stod overfor, men fraskriver seg ansvaret for selskapets vurderinger og beslutninger, sier UIO-professor og tidligere styreleder i nå avviklede Burmakomiteen til Panorama. 

– Informasjon om viktige beslutninger som Telenorledelsen har gjort, virker ikke å ha nådd Stortinget, til tross for at det har blitt stilt kritiske spørsmål blant annet i spørretimen. Det er mye vi fortsatt ikke vet om denne saken, og det kan hende at departementene har vært informert, men dette har i liten grad nådd norsk offentlighet – til tross for at Telenor har blitt utfordret og kritisert helt siden kuppet, sier Stokke.

Professoren påpeker at kritikken er reist i både norske og internasjonale medier.

– Og den har gjentatte ganger kommet fra burmesisk sivilsamfunn. Informasjonen som kommer fram i brevene til Kontrollkomiteen, og ikke minst at UD valgte å anmelde Telenor til politiet, viser hvor alvorlig denne saken er, sier Stokke.

– Også selv om Politiets sikkerhetstjeneste har henlagt saken?

– PST sier at de henla saken «på bevisets stilling», ikke på grunn av at de ikke fant at det var begått lovbrudd, så vi vet jo faktisk ikke hvilke undersøkelser de har gjort. Jeg må ta meg tid til å lese svarene fra de tre ministrene godt, men det jeg har lest så langt, forsterker inntrykket av at informasjon om Telenors vurderinger og beslutninger ikke har nådd fram til Stortinget som kontrollmyndighet, til tross for gjentatte spørsmål.

Professoren mener Telenorsaken nå må granskes grundig av Kontrollkomiteen.

– Det ligger fortsatt en politianmeldelse mot Telenor fra organisasjonen ICJ Norge, og en klage til OECDs kontaktpunkt som ikke avgjort. I tillegg har Kontrollkomiteen nå fått et omfattende materiale å jobbe med. Både norsk offentlighet og det burmesiske folk fortjener at alle kort nå legges på bordet, sier Stokke.

Panorama har stilt en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet om svarbrevene til Kontrollkomiteen, men har så langt ikke fått svar på henvendelsen. Utenriksdepartementet er forelagt kritikken fra Nicolai Prydz og Kristian Stokke. Næringsdepartementet er forelagt kritikken fra leder av Kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen.