Fant rødt flagg-informasjon om israelsk selskap etter «to tastetrykk»

– Jeg frykter dette skal koke ned til en sak om disse konkrete israelske selskapene, at Oljefondet selger seg ut av dem, og at saken så er over. Men dét vil ikke løse det egentlige problemet, sier Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver i Redd Barna.

Han ønsker å løfte blikket, og mener det er minst to problemstillinger som tydeliggjøres av FriFagbevegelse og Aftenpostens saker om at Norges Bank Investment Management (NBIM) har økt eierandelen i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly.

– Retningslinjene for forvaltningen av Oljefondet er for dårlige, siden de ikke er i samsvar med de forpliktelsene vi har til å hindre folkerettsbrudd, sier Harlem.

– Det andre denne saken tydelig viser, er at organiseringen av arbeidet med å sikre at investeringene av Oljefondet skjer innenfor ansvarlig rammer, ikke er bra nok.

Redd Barnas jurist mener arbeidsdelingen mellom Norges Bank og Etikkrådet er utydelig.

– Det gjør at Oljefondsjef Nicolai Tangen slipper for lett unna, sier Harlem. 

– Tangen har et selvstendig ansvar for å påse at fondsforvaltere i NBIM gjør et minimum av etiske vurderinger, særlig når man investerer i selskaper som er direkte involvert i krigshandlinger. Han kan ikke legge alt ansvaret på Etikkrådet, sier Harlem. 

KLP: – Et åpenbart rødt flagg

Det har ikke lyktes Panorama å få Nicolai Tangen i tale til denne saken, men Oljefondsjefen uttalte seg tirsdag til Dagens Næringsliv, hvor han sa at fondet «ikke gjør risikobaserte nedsalg på etisk grunnlag», kun basert på finansielle vurderinger – en modell som står i kontrast til andre investorer, som KLP Kapitalforvaltning, der det er en tettere dialog mellom de som forvalter pengene og de som forvalter etikken.

Også KLPs forvaltere vurderte å investere i Bet Shemesh Engines.

– Men som investor er det viktig for oss å gjøre gode aktsomhetsvurderinger, sier Kiran Aziz, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. 

– I dette tilfellet ble vi oppmerksomme på Bet Shemesh Engines da selskapet i februar ble en del av aksjeindeksene MSCI Smallcap, som vi følger. Israel er et risikoområde for oss, og med det alvorlige bakteppet i Gaza, måtte vi gjøre ekstra vurderinger, sier hun. 

Det første Aziz og hennes team gjorde, var å gå inn på selskapets nettsider. 

– Der skrev selskapet blant annet at de er «particularly proud to support IAF’s front-line Fighter Aircraft and Helicopters», og de la heller ikke skjul på at de hadde hatt sterk inntektsvekst som følge av Gazakrigen, forteller Aziz.

KLP tok så direkte-kontakt med Bet Shemesh Engines, for å få svar på hvilke aktsomhetsvurderinger som var gjort. 

Men selskapet har fortsatt ikke besvart KLPs henvendelse.

– Dét er i seg selv et rødt flagg for oss.

– Så basert på at de ikke besvarte henvendelsen, og offentlig tilgjengelig informasjon, anså vi risikoen for å være for høy. En samlet vurdering gjorde at vi ikke investerte.

Aziz ønsker ikke å kommentere kritikken av Oljefondet, men sier Israel og krigen i Gaza er ansett som åpenbare risikofaktorer hos KLPs forvaltere.

– Det er viktig å huske på at dette er en krig hvor verdenssamfunnet har begrenset tilgang til informasjon. Det gjør det krevende å avdekke hvilke selskaper som bidrar til krigføringen på bakken. Og det betyr at vi som investorer må være spesielt aktsomme. I KLP har vi god og løpende intern dialog mellom vår avdeling for ansvarlige investeringer og fondsforvalterne, sier Aziz.

Redd Barna: – Ikke «rocket science»

– Når KLP får det til, burde Oljefondet få det til, sier Mads Harlem til Panorama.

– Det er mye selskapsinformasjon som er vanskelig å manøvrere i for forvaltere, for eksempel når det kommer til underleverendører. Men i forhold til de israelske selskapene som ble trukket fram av Aftenposten, var informasjonen to tastetrykk unna.

Han påpeker at det i mandatet til NBIM, heter at Oljefondet skal gjøre egne vurderinger av FNs og OECDs retningslinjer for ansvarlighet, en vurdering tidligere leder av Etikkrådet, Jusprofessor Ola Mestad, deler – og som han har fremholdt i dette intervjuet med DN.

– Men jeg har vanskelig for å se at de gjør forhåndsfiltreringer og risikobasert nedsalg slik Tangen selv har påpekt på sine nettsider er virkemidler som NBIM kan bruke.

– Skyver Oljefondet og leder Nikolai Tangen her Etikkrådet foran seg?

– Ja. Han har et selvstendig ansvar til å gjøre et minimum av aktsomhetsvurderinger. Eksempelet fra KLP viser at dette ikke er rocket science. Dette var informasjon som var to tastetrykk unna, og dette burde fondsforvalterne til Tangen også kunne avdekke.

Les også redaktør Emil André Erstads kommentar:

«Det er typisk norsk å vere krigsprofitør»

Han sier arbeidsfordelingen mellom Oljefondet og Etikkrådet ikke er god nok.

– Jeg kan være med på at det trengs mer ressurser til Etikkrådet, men det er ikke her problemet ligger. Det er at Oljefondet ikke gjør jobben, slik det er beskrevet i mandatet. Det trengs en total revisjon av retningslinjene. Det kommer dessverre ikke til å skje, men det man må se på, er arbeidsdelingen mellom Etikkrådet og Oljefondet. Forvalterne må få instruks om å gjøre et minimum av etiske vurderinger. For det er et system hos Nikolai Tangen som ikke fungerer, sier Harlem.

Panorama har forelagt kritikken for Nikolai Tangen og stilt oljefondsjefen tre konkrete spørsmål knyttet til kritikken i denne saken, men i et e-postsvar fra Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management (NBIM), heter det at Oljefondsjefen ikke kan besvare spørsmålene på nåværende tidspunkt:

«Finansdepartementet har i lys av denne saken og den forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden bedt om en fornyet gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper og arbeidet med ansvarlig forvaltning. Vi er nå i gang med en grundig gjennomgang av dette og har dessverre ikke flere kommentarer i saken nå», skriver Aaltvedt.