UD anmeldte Telenor

UD politianmeldte Telenor for mulig brudd på sanksjonsreglene i Myanmar. Anmeldelsen dreide seg om at Telenor kunne ha bidratt til juntaens overvåking av sine kritikere. 

Etter å ha fått mobillisens av burmesiske myndigheter i februar 2014, satset den norske mobilgiganten milliarder på å bygge ut mobilnettet i et land med enorme muligheter. Det var optimisme i Myanmar, etter tiår som et introvert diktatur. 

Men det var et krevende landskap å manøvrere i, der Telenor blant annet brøt egne sikkerhetsregler og ble innklaget til OECD etter anklager om at det burmesisek militæret brukte Telenor-infrastruktur i angrep mot den forfulgte rohingya-minoriteten.

Det var imidlertid først da generalene, i februar 2021, igjen kuppet makten, at eventyret i det østasiatiske landet ble et mareritt. Militæret slo brutalt ned på all opposisjon, der tusenvis av regimekritikere ble fengslet og drept, og teleoperatøren ble pålagt å gi regimet tilgang til kundedata (telefonnumre, adresser, trafikk‑ og lokasjonsdata). Ofre hevder at data Telenor utleverte ble brukt til å pågripe, torturere og henrette kritikere.

Dette var bakteppet for at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i slutten av oktober i år ba regjeringen redegjøre for hva norske myndigheter, som medeier, visste om Telenor-saken. Komiteen sendte en rekke spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Nå er svaret fra de tre ministrene kommet, i tre ulike brev:

Utenriksdepartementet anmeldte, PST henla

I svaret fra Espen Barth Eide heter det at UD den 15. juni 2023, leverte inn en politianmeldelse mot Telenor «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåkning i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma». 

Anmeldelsen var, ifølge brevet, basert på informasjon gitt av Telenor i møter med Utenriksdepartementet, samt på grunnlag av Telenors egenrapportering. 

Pressevakt i UD, Mariken Bruusgaard Harbitz bekrefter anmeldelsen overfor Panorama.

– Utenriksdepartementet anmeldte Telenor for brudd på forskrift om sanksjoner mot Myanmar. Anmeldelsen gjaldt forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand eller tjenester for kommunikasjonsovervåkning. Anmeldelsen var basert på informasjon gitt av Telenor, sier Bruusgaard Harbitz til Panorama.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har henlagt saken:

– Den ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, skriver seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste Martin Bernsen i en epost til Panorama.

Svaret fra Barth Eide kommer etter spørsmål fra komiteen om når UD første gang ble orientert om at Telenor hadde installert og testet overvåkningsteknologi i Myanmar.

Barth Eide skriver at Telenor første gang orienterte UD om at Telenor Myanmar hadde installert og testet utstyr knyttet til lawful intercept gateway (LIG) den 14. desember 2020, drøyt to måneder før kuppet. Utenriksministeren skriver at det ble opplyst at utstyret ble installert før forbudet mot overføring av utstyr for kommunikasjonsovervåkning ble lagt til i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar i 2018. 

Telenor opplyste i en pressemelding 16. februar 2022 om at en av årsakene til at de besluttet å selge Telenor Myanmar, var at de ikke ville aktivere LIG-systemet.

– Understreker alvoret saken

– Jeg er veldig glad for at jeg har god tid denne helga til å sette meg inn i svært omfattende dokumenter, fra henholdsvis statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), sier leder av Kontrollkomiteen på Stortinget, Per Willy Amundsen (Frp), til Panorama.

Han opplyser at komiteen skal ha møte om Telenorsaken førstkommende tirsdag.

– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak, at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.

– Hva tenker du om at UD fant det nødvendig å anmelde Telenor til politiet?

– De har hatt en måned på å utarbeide svarene, så vi trenger noen dager på å gå gjennom materialet. Men jeg har aldri før hørt om at UD har anmeldt et selskap der staten er medeier. En slik anmeldelse understreker alvoret i saken, sier Amundsen.

Telenors David Fidjeland sier til Panorama at Telenor «har vært helt transparente med norske myndigheter, inkludert åpne om at vi anskaffet det aktuelle utstyret». 

– Utstyret ble anskaffet før det var sanksjoner mot Myanmar, sier han.

kommunikasjonsdirektøren påpeker at anskaffelsen ikke var et valg.

– Dette var et lovpålagt krav og en del av lisensvilkårene for å i det hele tatt få operere i Myanmar. Vi har samtidig hele tiden vært tydelige på at systemet aldri ble aktivert, selv under sterkt press fra militærjuntaen. UD baserte anmeldelsen på informasjon vi selv la frem, og PST henla senere saken, sier Fidjeland.

Barth Eide: – UD hadde møter med Telenor

Utenriksdepartementet hadde en rekke møter med Telenor i perioden 12. februar 2021, altså nær to uker etter militærkuppet, og fram til 20. februar 2022, heter det i brevet: 

«I møtene informerte Telenor om utfordringene og dilemmaene de stod overfor i Myanmar etter kuppet, særlig mht. de ansattes sikkerhet og forholdet til sanksjonene mot Myanmar». UD ga i disse møtene uttrykk for at det ikke ville gis tillatelser til levering av utstyr og tjenester knyttet til overvåkningsteknologi, heter det:

 «Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner». Og året etter, sommeren 2023 valgte altså departementet å anmelde den norske mobilgiganten til politiet.

• Les Panoramas sak, datert 19. februar 2022: Lekket brev avslører Telenors dialog med juntaen

Hvilken informasjon ble gitt til utenriksministeren (fra Telenor; journ.anm) om datadelingen med regimet, og hvordan ble saken vurdert? spør Kontrollkomiteen.

«I Telenors dialog med UD var utfordringer knyttet til Myanmars regulatoriske krav til Telenor et tema. Fokuset var primært på lawful intercept gateway-systemet, ikke kundedata spesifikt. Problemstillinger knyttet til Telenor Myanmars håndtering av kundedata ble imidlertid også nevnt av Telenor», skriver Barth Eide. 

Utenriksdepartementet ble i et møte 15. februar 2022 informert om at Telenor hadde utfordringer med å beskytte kundedata på tilfredsstillende vis i Myanmar. I et møte med utenriksministeren 20. februar 2022, informerte Telenor om at de hadde fått pålegg fra militærregimet om å dele historiske data, heter det fra Barth Eide.

Myrseth: – Lokalt ansatte var tema

Vurderte departementet noen gang at de lokalt ansatte burmeserne ble satt i en betydelig sikkerhetsrisiko ved at de arbeidet i et selskap som endte med å samarbeide med juntaen? spør Kontrollkomiteen i brevet fra Næringsminister Cecilie Myrseth.

«Selskapets vurderinger knyttet til hensynet til Telenor Myanmars lokale ansatte var et sentralt tema i eierdialogen med Telenor i etterkant av kuppet, slik også hensynet til kundene og håndteringen av kundedata var det. Det er selskapets styre og ledelse som iht. selskapslovgivningen og statens eierprinsipper er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, herunder for risikovurderinger», svarer Myrseth. 

Var departementet klar over at de lokalt ansatte anbefalte å ikke etterkomme militærjuntaens krav om tilgang på teledata? spør Kontrollkomiteen.

«Telenor opplyste både i eierdialogen og offentlig at hensynet til Telenor Myanmars ansatte var den viktigste grunnen til at selskapet valgte det alternativet det gjorde. Telenors vurderinger av dette og andre hensyn var som nevnt sentralt i eierdialogen med selskapet. Hvordan de lokalt ansatte så på situasjonen var ett av temaene som ble tatt opp, og Telenor viste blant annet til at selskapet som arbeidsgiver kan ha ansvar og forpliktelser som kan innebære andre vurderinger enn lokalt ansatte, uten at Telenor presiserte hvorvidt det var ulike oppfatninger blant de lokalt ansatte», svarer Myrseth.

Støre: – Ikke rettslig ansvar

Kontrollkomiteen spør statsminister Jonas Gahr Stør om hans ansvar, i lys av statens eierskap og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Støre viser i sitt svarbrev flere ganger til fag-statsrådenes svar, men skriver at han har vært opptatt av at Telenor-saken har blitt håndtert med det alvoret den tilsier. 

«Som eier forventer staten at selskaper med statlig eierandel skal følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (...).Disse utgjør like fullt anbefalinger og det knytter seg ikke rettslig ansvar til eventuelle brudd på disse», skriver Støre.

Statsministeren avslutter brevet med å referere til at Kontrollkomiteen har bedt om å få oversendt all ‘all korrespondanse og dokumentasjon i forbindelse med Telenor Myanmar-saken, herunder interne dokumenter og korrespondanse departementets imellom’.

«Henvendelser Statsministerens kontor har mottatt i anledning saken fra eksterne er vedlagt. Interne dokumenter og korrespondanse mellom departementene som inngår i regjeringens og departementenes interne saksforberedelser og som ikke tidligere er offentlige kan unntas offentlighet i medhold av offentleglova (...). 

Det er langvarig konstitusjonell praksis, fra skiftende partier utgått fra ulike partier, for at organinterne dokumenter i regjeringen og departementene ikke oversendes komiteen», avslutter Støre.