Arven fra koloniherrene og brutale Banda

Etter den skotske oppdagelsesreisende fulgte misjonærene og deretter de britiske kolonisatorer. I Malawi mente de at forholdene lå best til rette for plantasjedrift; tobakk, te og noe kaffe. I Zambia, som de kalte Nord-Rhodesia, var det gruvedrift som skulle gi fortjeneste. I Zimbabwe (Sør-Rhodesia) var det kveg og mais. Fra 1953 ble disse tre administrasjonsområdene slått sammen til en føderasjon. Dermed ble også spesialiseringen av produksjonen ytterlig intensivert.

Opprør. I 1915 var det opptøyer mot tvangsarbeid på plantasjene og hvit dominans. Opprøret ble ledet av presten John Chilembwe. Han ble skutt, og uroen ble slått ned. I dag er Chilembwe nasjonalhelt. Nye uroligheter kom på slutten av 1950-tallet. Her Majesty's Royal Marines ble sendt ut for å fikse ro og orden. Det klarte de raskt.
Lederen denne gang var Hastings Banda, som måtte bøte med ett år i fengsel. I 1964 hadde britene fått nok, og Malawi ble en selvstendig stat. Ledelsen ble tatt av den samme Hastings Banda. Han var en bondesønn som gikk på misjonsskole og reiste deretter til USA hvor han ble utdannet til lege. I mange år hadde han praksis i London, før han nærmere 60 år gammel, for første gang vendte hjemover.
Nå skulle han bli politiker og etterhvert en eneveldig og brutal president. Det hevdes at opptil 250 000 mennesker forlot landet eller på andre måter forsvant i løpet av de 30 årene Banda ble sittende med makta.

Enmannsstat. På det økonomiske området tok Banda over og videreutviklet det gamle produksjonssystemet. Plantasjeområdene ble fordoblet fra en halv til over en million hektar.
Som sine forgjengere fordrev han dem som bodde der fra før. Alternativt kunne de bli plantasjearbeidere, slik forsatt noen titusener er. Lønningene deres er blant de laveste i verden og utgjør vanligvis ca. 20 kwacha - tilsvarende under 4 kroner per dag.
Offisielt bekjente Banda seg til markedsøkonomiske prinsipper, men i realiteten var det snakk om å bygge monopoler, kontrollert av staten eller av presidenten personlig. Hvem det var spilte i praksis liten rolle.
Følgen var uansett at ingen kunne drive forretningsvirksomhet av noen størrelse uten tillatelse fra presidenten eller hans nærmeste.
En sykepleier ved navn Cecilia Tamanda Kadzamira sto Banda nær og fikk etter hvert tittelen «Statens offisielle vertinne». Mens Banda døde for noen år siden er hun fortsatt i kulissene og ikke minst hennes nevø John Tembo. Mange spår at han blir den neste presidenten ved neste valg i år 2004. Bakili Muluzi som ble gjenvalgt i år, må da gå av etter å ha sittet i to perioder. Hvis ikke må grunnloven endres, eller andre og mer drastiske tiltak bli tatt i bruk.