Malplassert Afghanistan-hjelp

En økende andel av amerikansk bistand er eksplisitt rettet mot stabilisering i Afghanistan og Irak. Samtidig blir en større del av bistanden enn tidligere håndtert av militære myndigheter, og blir gitt på grunnlag av sikkerhetsvurderinger snarere enn humanitære behov. Bistand er blitt en viktig del av NATO-styrkenes operasjoner for å skape stabilitet.

- Den underliggende antakelsen er at fattigdom fører til konflikt, og at rekonstruksjon vil føre til økonomisk framgang og stabilitet. Det er en tanke som finner støtte i gamle moderniseringsteorier fra 1950- og 60-tallet, men som jeg finner liten empirisk støtte for. Selv der bistanden har utviklingseffekter som blir godt mottatt, ser den ikke ut til å ha noen vesentlig betydning for stabilitet og sikkerhet, sier Wilder.

Wilder er forskningsdirektør ved Feinstein International Center på Tufts University i Boston, og driver for tiden feltarbeid i det sørlige Afghanistan. Nylig gjestet han fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo for å snakke om resultatene han har funnet.

Hjerter og sinn

USA vil vinne afghanernes hjerter og sinn. Det skal bistandsprosjekter bidra til – «winning hearts and minds with water and roads», som det het i en pressemelding fra USAID tidligere i år. Tanken er at folk vil vende seg bort fra Taliban og slutte opp om NATO og regjeringen dersom de opplever konkrete forbedringer i sin hverdag.

- I virkeligheten er bistand dypt upopulært i Afghanistan, hevder Wilder.

I det fragmenterte afghanske samfunnet, splittet etter etnisitet og klan, blir moderniseringsprosjekter ofte oppfattet som et nullsumspill, der én gruppes gavn er en annens tap. Bistand kan skape oppfatninger om vinnere og tapere, og kan på den måten ha en destabiliserende effekt.

- Vi bør ikke gå ut fra at bistand gjør folk lykkeligere, vinner hjerter og sinn, eller har noen legitimerende effekt. Bistand gjør ofte folk hissige. Likevel finnes det en sterk tro på at dersom man gir ting til folk, vil de like oss, sier Wilder, som selv har vært bistandsarbeider store deler av sitt liv.

I sitt feltarbeid har Wilder funnet liten støtte for det utbredte synes at fattigdom er den viktigste årsaken til konflikt. Snarere har hans informanter oppgitt en rekke andre årsaker de opplever som viktigere, blant annet ineffektive myndigheter, tilstedeværelsen av internasjonale styrker, etniske og stammebaserte motsetninger, og ustabilitet som følge av demokrati. Arbeidsløshet nevnes ofte, som den eneste faktoren som kan sier å ha noen direkte sammenheng med økonomisk utvikling. Men bildet er uklart: De fattigste delene av landet er ofte blant de sikreste.

Korrupsjon

Man bør tenke grundigere over rollen bistand kan ha i å nøre opp under korrupsjon, mener Wilder. Det gjelder særlig i usikre områder, der betalinger til diverse væpnede grupper kan være en uunngåelig del av hverdagen. Bistandsmidler som går til korrupsjon bidrar til å undergrave legitimiteten til myndighetene, som igjen er en viktig kilde til ustabilitet. Noen steder bør svaret være å gi mindre, konkluderer forskeren.

- Det er meget mulig at bistandsmidler er en av de viktigste inntektskildene for Taliban i dag.

Kaster penger på problemet

Wilder understreker at han ikke ønsker bistanden til livs, men at bistanden bør gis med klare tanker om hva den kan utrette – og ikke kan utrette. Som redskap for å skape stabilitet og vinne hjerter og sinn i Afghanistan er det lite som tyder på at bistand er egnet.

- Det er ganske merkelig at noe som er så sentralt i vår strategi er så lite basert på fakta. Politikerne ser ut til å være mer interessert i å kaste penger på problemet for å vise at de tar det på alvor.

Omtrent samtidig kritiserer flere forskere sammenblanding av humanitært og militært arbeid i Afghanistan. NATO bør unngå ordet «humanitært» når de snakker om sin bistand, ettersom det er snakk om aktiviteter som er del av en militær strategi, sier Edward Burke fra tenketanken FRIDE i Madrid til IRIN News. Han får støtte av Antonio Donini, seniorforsker ved Feinstein International Center, Wilders forskningsinstitutt.