Palmeklatreren

Medias fokus på bistand er ofte så negativt preget og ladet - at vi som jobber med dette til daglig, lett kan fristes til å tvile på verdien og nødvendigheten av vårt eget arbeid.Det er derfor det gjør godt å komme seg ut i felt og følge pengene fra giveren i Norge helt fram til mottakerne. Jeg fikk tilbringe et par dager med Norm Sareum og familien hans i Kambodsja:

-Jeg vokste opp i en familie med ni barn, forteller Norm. Det var en vanskelig tid under Pol Pot og Røde Khmers regime. Vi pleide å leke der soldatene kriget, i bunkere og på jordene. Mange av disse stedene var minelagte områder. Jeg hadde alltid en drøm om utdannelse, men slik ble det aldri for min del. På nittitallet begynte ting å stabilisere seg og vi kunne sove uforstyrret om nettene. Samfunnet endret seg langsomt i en ny retning. Men jeg mistet de årene hvor jeg skulle ha gått på skole.

-Etter som jeg ikke kunne lese eller skrive, begynte jeg å arbeide med jorda. I dag dyrker jeg ris og produserer palmesukker. Jeg vet at palmeklatringen er en farlig beskjeftigelse, men jeg har ikke noe valg, sier Norm som har kone og fire barn.

Norm forklarer at han sårt trenger pengene som palmesukkeret gir. To ganger om dagen, tidlig om morgenen og klokken tre om ettermiddagen, henter han den søte palmesaften fra trærne, og henger opp nye beholdere som samler saft fra blomstene. Norm leier ti palmetrær fra nabobonden. Deretter kokes saften på en spesiell ovn som de har i hagen. Til slutt må den røres for at sukkermassen skal få riktig konsistens. Da ligner den på marsipan i utseende, men smaker unikt palmesukker!

-Jeg hadde hørt mye om ADRA før jeg begynte i mannsgruppen her i landsbyen, sier Norm.

- Noe av det første jeg lærte, var hvor skadelig tobakk er for helsa. På et av de første møtene bestemte jeg meg for å slutte og røyke. De første to månedene var ille, men nå tenker jeg ikke lenger på røyken, jeg føler meg bare sterkere og i bedre form. 

-Vi bruker også en del tid i gruppene til å lære å lese og skrive, sier Norm og sukker; –Men jeg innrømmer, jeg kan nesten ikke lese – og skrifta mi er grusom (med khmer-bokstavene er det vanskelig for meg å tolke noe som helst, så dette hadde han ikke trengt å si!).

I ris-sesongen leier Norm et jorde fra naboen. Der planter familien mais og bønner, men de klarer ikke å dyrke mer enn det familien spiser. I tillegg kan de fiske småfisk i dammen.

- Vi snakker om så mye i gruppene som er veldig viktig. Vi har lært å ta vare på barna våre, vi har lært at de trenger trygghet og voksne forbilder. Vi har også blitt oppmerksomme på farene og konsekvensene av familievold. Jeg har aldri drukket mye alkohol, og det er kanskje grunnen til at vold ikke har vært et stort problem i vår familie. Men i landsbyen her og rundt omkring er alkohol- og rusrelatert vold et stort problem.

I Kambodsja uttrykkes "Takk" best gjennom ordet "Akon". Ordet inneholder mer enn takk, i ordet ligger også glede og nåde. -Akon, ADRA har forandret min familie. Vi er blitt en lykkeligere familie.

Uansett hva norske media måtte få seg til å skrive; når Norm sier "Akon", mener han det. Han er ikke drillet på forhånd eller spesialutplukket til å møte meg. Han er en av mange som gir oss energi og troen på at det nytter å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv.

Gry Haugen, kommunikasjonsrådgiver i ADRA Norge