– Vil ikke gråte over kutt i overføringer

10 av de 13 landene som lider mest under verdens bistandskutt er i Afrika, ifølge en ny oversikt av International Rescue Committee. Det er land som rammes av en «perfekt storm»: Konflikt, klimaendringer, ekstrem fattigdom og gjeld.

Mali er ett av dem, og er blant verdens fattigste land. 

Den valgte presidenten i landet Ibrahim Boubacar Keita ble styrtet i et statskupp i 2020. Franske styrker ble kastet ut av Mali og erstattet av russiske leiesoldater som beskyldes for grove overgrep mot sivile. 

Siden da har Frankrike og flere andre europeiske land trukket seg ut som bistandspartnere.

Men USAIDs har vært den største bistandsaktøren i landet, og mange maliere står uten tilgang til grunnutdanning og helsetilbud etter at store amerikanske prosjekter ble lagt ned over natta.

– Bortkastet energi

Panorama møter utenriksminister i Mali Abdoulaye Diop på FNs konferanse om finansiering av utvikling i Sevilla hvor han er som en del av Sahel-konføderasjonen sammen med Burkina Faso og Niger. De tre landene deler grenser, og har også til felles at de er styrt av militærjuntaer etter statskupp siden 2020 og har kuttet bånd til Frankrike.

De mener Frankrike har nykolonialistiske tendenser og utnyttet sikkerhetsvakuum til å gi franske selskaper fritt spillerom i de tidligere franske kolonistatene. Landene har også trukket seg ut av den økonomiske samarbeidsunionen i Vest-Afrika.

Utenriksminister Diop mener afrikanske land må slutte å vente på at rike land skal ombestemme seg og øke bistandsbudsjettene.

– Vi vet at den geopolitiske og geoøkonomiske situasjonen ikke vil bedre seg, og sjansene for å mobilisere mer ressurser i bistand er dårlig. Derfor må vi begynne å stole på oss selv, først og fremst, og på å investere i landene våre for å transformere dem. 

– Mali er en stor bistandsmottaker, og kuttene har allerede store konsekvenser for befolkningen?

- Jeg vil ikke gråte over kutt i overføringer, det er ærlig talt bortkastet energi og tid. Land som gir bistand har sine grunner til å gjøre det, og sine grunner til å kutte, for eksempel krig og andre ting som skjer. Vi må gjøre det vi kan gjøre som land for å fylle vår egen rolle. Dette er en oppvekker.

Skatt- og gjeldsreform

Mali, Niger og Burkina Faso stiller seg bak Sevilla-erklæringen som fokuserer på andre steder utviklingsland kan hente penger, blant annet gjennom bedre skatteinnkreving og tetting av skattehull.

I august holdes første FN-møte i New York med mål om en internasjonal rammekonvensjon for skatt. Hvis den lykkes, kan den gjøre det lettere for utviklingsland å kreve inn skatt på inntekt som er generert innenfor deres egne grenser.

– Vi mener en av de viktigste nisjene er å se på ressursmobilisering i vårt eget land. Vi må se på hvilket handlingsrom skattesystemet gir, men også kontroll over våre egne naturressurser og industrialisering. Vi må også reformere styringsmekanismene for gjeld i de internasjonale finansielle institusjonene, som i dag ikke er forenelige med vår utvikling, sier Diop.

Mali er Afrikas tredje største produsent av gull, og en har store forekomster av andre mineraler som uran, lithium, diamanter, jern, kobber og sink.

Også i utnyttelse av naturressursene har Frankrike vært dypt involvert, mens Kina og Russland har kommet på banen etter maktovertakelsene både i Mali og nabolandene.

Abdoulaye Diop mener ett tema er undervurdert i Sevilla-prosessen: Væpnet konflikt gjør meningsfull utvikling umulig uansett bistandsregime.

– Vi mener at vi ikke kan snakke om utvikling så lenge vi ikke snakker om terror. Terrorisme er den største trusselen mot utvikling av landet vårt og det største hinderet for å jobbe mot FNs bærekraftmål. Når væpnede grupper brenner skoler og helsesentre og angriper befolkningen, må vi også snakke om hvordan vi kan strupe finansieringen av terror.

Malis regjering har fått sterk kritikk fra menneskerettighetsmiljøer for bruken av russiske Wagner-soldater i sin krigføring mot det regjeringen mener er jihadistiske opprør i nord. Tidligere i sommer skrev for eksempel professor Tor A. Benjaminsen om hvordan Wagner-soldater dokumenterer sine overgrep i Mali.