Får hjelp med traumene i Aceh

- Jeg er ødelagt. Livet er som å se en film på TV, uten at jeg forstår handlingen, sier Muzakir Walad.

Han er en av pasientene ved mentalsykehuset i Banda Aceh. Han er alvorlig deprimert på grunn av kjærlighetssorg, hevder han, og forteller at han har vært ut og inn av sykehuset en god stund.

Han er ikke alene om å trenge hjelp i Aceh. I tillegg til tsunamien har 30 år med krig ført til at mange sliter med psykiatriske lidelser. Det mentale helsetilbudet har på ingen måte stått i forhold til behovet.

- Det er over fire millioner mennesker i Aceh, og når det bare er 250 plasser i psykiatrien, sier det noe om et veldig udekket behov. Det er mange pasienter som bor hjemme, noen er lenket fast, noen er låst inne på rom, og familien har ikke kapasitet til å ta seg av dem, sier Børge Brende, generalsekretær i Norges Røde Kors.

Bør sette standard

Sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim åpnet Brende tirsdag en ny fløy ved sykehuset. Norges Røde Kors har bidratt med finansieringen av åtte nye bygninger med totalt 64 nye senger. Dette har ifølge Brende skapt et langt bedre tilbud for befolkningen i provinsen.

- Dette bør sette en standard. Vi håper dette sykehuset kan bli en inspirasjon for hvordan psykiatrien skal utvikle seg i denne delen av Indonesia fremover, sier han.

Ema Wati, en av sykepleierne ved sykehuset sier seg enig.

-Tidligere hadde vi kanskje 30 pasienter i en avdeling med 20 senger. Folk lå og sov på gulvet, nå kan vi endelig behandle dem bedre, sier hun.

Mange utfordringer

Psykiatrien er langt fra den eneste utfordringen Aceh har stått overfor de siste årene. Erik Solheims besøk i Aceh kommer nær fem år etter at Tsunamien rammet provinsen hardere enn noe annet sted. Anslagsvis 200 000 mennesker mistet livet da flodbølgen traff kysten klokkerent.

I dag er det ved første øyekast vanskelig å se spor etter katastrofen, men vel tre kilometer fra kysten står et enormt skip plantet som et enslig minne over bølgen som la Banda Aceh i ruiner. Over 130 000 hus har blitt gjenreist, og Solheim mener Aceh har kommet svært langt.

- Dette var den største enkeltstående naturkatastrofen noe sted siden 70-tallet. De har bygd opp igjen utrolig mye. Hjelpearbeidet har gått imponerende bra, sier han og legger til:

- At de samtidig har fått fred i samme periode, er dobbelt imponerende.

Åpner for steining

Fredsavtalen mellom sentralmyndighetene i Indonesia og opprørsbevegelsen Gam har gitt Aceh mulighet til å stille med lokale partier, som den eneste provinsen i Indonesia. I dag sitter mange tidligere geriljaledere, som guvernøren, i ledende politiske posisjoner. Solheim mener fredsprosessen er godt befestet.

- Man skal aldri si aldri, men mitt klare inntrykk er at fredsprosessen har lyktes. Ingen ser noen vei tilbake, sier han.

Samtidig er det andre forhold i Aceh som bekymrer. Det utgående provinsparlamentet vedtok i oktober innføringen av sharia-loven som gjeldende strafferett. Loven som blant annet åpner for steining til døden for utroskap, har skapt store reaksjoner. Guvernøren har erklært sin motstand for lovforlaget, og har så langt ikke signert loven. Solheim ser også tegn til at lovforslaget kan bli revurdert.

- Det skaper et negativt inntrykk av Aceh. Hvis man skulle sette i verk noen av de barbariske straffemetodene, så vil det være brudd på flere internasjonale konvensjoner. Men jeg har nå godt håp om at de ønsker å revurdere det. Jeg hører at veldig mange ønsker å ta det opp på nytt og finne løsninger, sier han.

Ønsker mer kompetanse

Tilbake ved mentalsykehuset i Banda Aceh forteller sykehusdirektør Saufuddin Abdurrahman at de håper på mer hjelp. Fem psykologer blant en befolkning på fire millioner mennesker er ikke nok.

- Vi har nye bygninger, men vi trenger mer, spesielt i forhold til kompetanse, sier han.

Noe hjelp har kommet fra Høgskolen i Hedmark. Ni sykepleiere fra denne høyskolen har de siste månedene vært utplassert ved sykehuset. Abdurrahman håper sykepleiere fra Aceh også vil få tilsvarende mulighet til å utvikle sin kompetanse videre i Norge.

- Vi håper å få til en avtale med høgskolen, behovet for mer kunnskap er enormt, sier han.