
Prislapp på afghanske liv
Amerikanske utbetalinger skaper sinne i Afghanistan. Penger for død, skade og ødeleggelser påført under militæroperasjoner, anses som en respektløs og krenkende praksis.
Afghanerne er opprørt over et ad hoc-system for utbetalinger som brukes av den amerikanske hæren, først og fremst til ofre for militæroperasjoner i Helmand-provinsen. De føler det er satt en pris på livene deres.
Det at det finnes retningslinjer for utbetalinger i forbindelse med sivile tap for militære ledere i felten, ble først rapportert i vestlige medier i februar. Afghanske medier var raske til å fange opp denne nyheten.
Ifølge den opprinnelige rapporten fra Associated Press er dødsfall for et barn eller en voksen verdt fra 1500 til 2500 amerikanske dollar, tap av en arm eller et ben og andre skader fra 600 til 1500 dollar, skadet eller ødelagt kjøretøy fra 500 til 2500 dollar og skade på jordbruksarealer fra 50 til 250 dollar.
Selv om beløpene er relativt store i et land der en gjennomsnitts dagslønn er mindre enn fem dollar, har den rapporterte praksisen vakt sinne blant politikere, menneskerettighetsgrupper og vanlige innbyggere, som betrakter dette som blodpenger.
– Amerikanerne må tenke på afghanerne som dyr hvis de kan sette en pris på dem, sier Ismail, en 55-årig forretningsmann fra Kabul. Han skjelver av sinne når han snakker.
Vekker motvilje
Hvis noen drepte en amerikaner og tilbød seg å betale 10 000 dollar, ville dette ha blitt akseptert? De ødelegger en hel landsby hvis en av deres egne soldater blir drept, men setter en pris på 2500 dollar for et afghansk liv, legger han til.
– De respekterer ikke tradisjonene, skikkene og lovene til det afghanske folket, uttaler et medlem av det afghanske parlamentet, Haidar Jan Nayimzoi, til Institute for War and Peace Reporting (IWPR).
– En afghaner selger aldri blodet sitt for penger (...) Utbetalingene bidrar ikke til at amerikanerne får støtte, men vekker i stedet motvilje hos folket.
Retningslinjene for utbetalinger skal ha blitt anvendt under militære operasjoner mot Taliban som nylig fant sted i Helmand-provinsen. Operasjonene ble utført av International Security Assistance Force, ISAF, som stort sett omfatter amerikanske enheter utplassert i den sørlige delen av Afghanistan.
ISAF hevder at dette er erstatninger for tort og svie eller ex-gratia-utbetalinger, og at de utbetales fra enhetens egne midler, fullstendig skjønnsmessig. De mener hensikten bak tiltaket er blitt misforstått. ISAF vil ikke bekrefte tallene i rapporten til Associated Press.
Dette er ”utbetalinger eller en slags donasjoner som gis til et offer eller et offers familie som et uttrykk for medfølelse”, sier ISAFs talsmann, oberstløytnant Todd Vician, i en skriftlig kommentar til IWPR.
– Det finnes ingen offisiell ”prisliste” for utbetalinger til enkeltindivider eller familier påført tap eller skade som et resultat av ISAF-styrkenes stridshandlinger.”
De militære lederne er ikke juridisk bundet til å foreta disse utbetalingene, hevder Vician, og legger til at ofrene, ved å motta en slik erstatning, ikke fraskriver seg retten til å kreve annen formell kompensasjon.
Høyeste sivile dødstall i 2009
Temaet har intensivert debatten rundt det økende antallet sivile ofre som følger med opptrappingen av den internasjonale krigsinnsatsen i Afghanistan. Dette året sendes 30 000 nye amerikanske soldater og flere tusen soldater fra andre NATO-land til Afghanistan. Det totale antallet kommer dermed opp i over 150 000.
FN har anslått at 2 412 sivile ble drept i konflikten i fjor. Dette er det høyeste tallet siden Taliban ble drevet fra makten i 2001. Ifølge FN var opprørsstyrkene ansvarlige for to tredjedeler av disse dødsfallene, mens de internasjonale styrkene ble tilskrevet ansvaret for omkring en fjerdedel.
Fjorårets hendelser førte til at Afghanistans president, Hamed Karzai, krevde forbud mot luftbombardementer, som var hovedårsaken til de fleste tapene av menneskeliv tilskrevet de utenlandske styrkene. ISAF avviste dette kravet.
Regjeringen i Kabul har forsøkt å dempe motsetningene i synene på erstatningsutbetalinger. Med raseriet fra det afghanske folket på den ene siden og behovet for å støtte sine internasjonale partnere på den andre siden, har regjeringen havnet mellom barken og veden.
Presidentens talsmann Siamak Herawi hevder overfor IWPR at utbetalinene er en form for humanitær hjelp, og at president Obama og president Karzai nylig har diskutert behovet for å bedre støtten til ofrene i konflikten.
– De to presidentene har i prinsippet gitt sin støtte til ordningen, og håper at tiltakene settes raskt ut i livet og at hjelpen til ofrene økes, sier Herawi.
Kritikerne svarer med at selv om det ligger gode intensjoner bak dette uformelle utbetalingssystemet, sender det ut feil signaler og strider mot tradisjonelle afghanske verdier.
Men ISAF insisterer på at pengene først utbetales etter at den militære sjefen har diskutert saken med lokale ledere når det har skjedd en ulykke, og at erstatningen dreier seg om symbolske beløp som skal dekke ofrenes umiddelbare behov.
I tillegg til de amerikanske styrkene har andre land med tropper i Afghanistan utbetalt erstatninger som en kombinasjon av husdyr, matprodukter og penger.
Kan søke om større summer
I 2007 åpnet polske tropper i Paktika-provinsen ild mot landsbyen Nangarkhel. Seks sivile ble drept og tre ble skadet. Etter mekling som også involverte amerikanske styrker, mottok familiene til ofrene 2500 dollar, samt sauer og mel i henhold til den lokale æreskodeksen, pashtunwali.
Direkte utbetalinger fra utenlandske tropper som kompensasjon for skader eller tap av liv, samt de lave beløpene sammenlignet med internasjonale standarder, gjør imidlertid vondt verre, sier kritikerne.
– Hvis amerikanerne virkelig ønsker å yte slik hjelp, bør de gjøre det gjennom den afghanske regjeringen, sier lederen for Afghan Human Rights Organisation, Lalgol, som i likhet med mange afghanerne bruker bare ett navn.
– Og hvis de virkelig ønsker å hjelpe familiene til ofrene, bør erstatningen være like høy som for livene til statsborgere av andre land.
Igjen påpeker ISAF at ofrene har mulighet til å søke om større summer hvis de føler at de er berettiget til det.
– Retningslinjer for kondolanse eller erstatningsutbetalinger varierer fra land til land, men det underliggende prinsippet er at der ISAF har forårsaket død, skade eller ødeleggelse på eiendom, kan de skadelidende sende inn et krav om erstatning som vil bli behandlet av det landet som er involvert, sier ISAFs talsman, Vician.
Selger ikke blodet til martyrer
Abdol Ghani er 27 år og bor i Kandahar. Han kan fortelle at hans bror døde i Wardak-provinsen mens han satt på en buss som ble beskutt av amerikanerne. Han var verken opprører eller kriminell, bare en som forsøkte å reise hjem til Kandahar fra Kabul, sier Ghani.
– Amerikanerne kom hjem til oss tre dager senere og ønsket å betale oss penger, men min far jaget dem ut av huset med pengene deres. Afghanere selger ikke blodet til sine martyrer. Enten hevner de seg raskt eller så ser de tiden an, sier han.
Ikke uventet utnytter Taliban sakens delikate natur, og hevder at utbetalingene vitner om et større nederlag.
– Amerikanerne ønsker å skjule sitt nederlag ved å ty til slike ting. De forsøker alle muligheter, sier Talibans talsmann Zabiullah Mojahed.
En innbygger i Helmand-provinsen som foretrekker å være anonym, mener det er greit med penger for materiell skade, men at det gamle prinsippet om et øye for et øye bør gjelde ved dødsfall.
– Hvis amerikanerne kompenserer for skade på land eller hus, vil det virke positivt for de som bor i Helmand siden de er meget fattige, sier han. Han er imidlertid tilhenger av å anvende streng islamsk lov for amerikanske soldater som har ansvaret for at uskyldige liv har gått tapt.
– Hvis den afghanske regjeringen henretter to amerikanere for drap på sivile, vil det ikke bare skape tillit til regjeringen blant det afghanske folket, men også føre til at amerikanerne blir så forsiktige under sine operasjoner at de ikke engang kommer til å drepe en maur.
Dette ytterliggående synspunktet viser hvor sterke følelser temaet sivile dødsfall vekker til live blant vanlige afghanere, som nå frykter at krigen i 2010 vil føre til enda større tragedier.
Habiburrahman Ibrahimi er praktikant på Institute for war & peace reporting.