Paddegalle og fisk i klor

Han satte i gang og fikk i seg over 30 padde-innvoller før han ble syk. Ikke bare litt dårlig, han ble lam i deler av kroppen.

Legen som uttaler seg om den triste historien i avisa Viet Nam News, sier at mannens nyrer ikke tålte påkjenningen. Jeg synes også selve spisingen må ha vært litt av en påkjenning. Og hvordan finner man egentlig fram til galleblæren inne i ei padde ?

Men det er en viss forkjærlighet for akkurat den sure og grønne kroppsvæsken i denne delen av verden. Særlig den som kommer fra bjørn. De stakkars bamsene i fangenskap får innlagt et rør som kontinuerlig tapper dem for galle. Den skal være godt for mye, men særlig for potensen. Akkurat som oppmalt nesehorn, slangeblod og tigertestikler.

Men dette er jo frivillig spising av såkalt "naturmedisin". Et betydelig større problem her i Vietnam er alle som blir syke av mat som er giftig, skjemt, manipulert eller tilsatt farlige stoffer. Nesten hver eneste dag er det saker i avisene om folk som er innlagt på sykehus eller i verste fall døde av matforgiftning. En dag var det 73 bryllupsgjester som så vidt overlevde festmiddagen. De hadde ikke en gang fulgt tradisjonen med å spise en frityrstekt mus som skal bringe hell og lykke i ekteskapet.

Forleden fortalte avisene om 500 kilo fisk som hadde ligget i klor og i vannstoffperoksyd for å bli kvitt grå og råtten farge. De arme restaurantene som mottok den hvite fisken kunne ikke vite at den var behandlet med hårblekemiddel. Gjestene overlevde, men med mageonde av klasse.

Fiskesaus er en favoritt i vietnamesisk mat. Det går med over 200 millioner liter i året og kvaliteten er noen ganger ymse. Nylig ble det avslørt at fisken i sausen kan være både gammel, utvannet og tilsatt kjemikalier. Men kundene som hadde kjøpt saus var helt lakoniske, de bare tømte den i vasken og håpet på bedre lykke med neste flaske.

Vietnam har et høyst beskjedent mattilsyn og er ikke nærheten av å kunne kontrollere, - ikke engang ta stikkprøver, av alle matleverandører. Som i så mange andre utviklingsland er ikke myndighetenes kapasitet stor nok, og det som er går til nødtørftig kontroll med eksportvarer.

Dette bekymrer da også vietnameserne. Da det regjerende kommunistpartiet laget en spørreundersøkelse om hva innbygerne ville ha prioritert, var matsikkerhet og utdanning de to entydig viktigste sakene.

Vietnam er et fantastisk land og har hatt en eventyrlig økonomisk vekst. I løpet av noen få tiår er fattigdommen sterkt redusert og landet er nå på vei inn i kategorien mellominntekstland. Men eksempelet med matsikkerhet viser at det er mye som skal til for å få et land på beina. Et velfungerende samfunn er et utrolig komplekst samspill av business, byråkrati, profitt og kontroll, regulering og incentiver. "Brønnøysund-registere" er avgjørende for forretningsdrift. Statistisk sentralbyrå er viktig for å ha oversikt over tingenes tilstand.

Derfor er det altfor enkelt å tro at business ved et trylleslag kan gjøre all bistand og assistanse overflødig. Ingen vil kjøpe kjøtt fra et land uten veterinærmyndigheter. Det er nettopp her den moderne bistand kan komme inn. Fra kapital til kompetanse. Mange svært fattige land trenger fortsatt penger, men flere og flere etterspør nå UD og Norad for ekspertise og kunnskap. På for eksempel oljeforvaltning, skatteregimer, kontraktsforhandlinger og - matsikkerhet.

Eva Bratholm er Informasjonsdirektør i Norad. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Adresseavisa.