India – verdens mest sultne nasjon

Mens mørket enda ligger tungt over den fattige hytta, står Jody opp for å forberede dagen. Det finnes ingen elektrisitet i det enkle hjemmet, så hun bruker fyrstikker for å tenne lys. Ansiktet er slitent og rynkete etter mange og harde år på åkeren. Hun klarer å holde hjulene i gang, men det er så vidt. Som kasteløs og en av de millioner som lever for under én dollar dagen er firebarnsmoren vant til å sende barna til sengs sultne.
– Det er slitsomt, innrømmer hun.
Med den fargerike sarien rundt skuldrene går hun på jobben. Rett under en dollar er sju til åtte timers blodslit på åkeren verdt. Som sesongarbeider er hun likevel glad hver gang hun kan ta med seg hakke og spade. En dollar betyr litt mat på bordet til de fire barna. I tillegg klarer hun å betale skolepenger.
– Jeg håper barna slipper å leve det livet jeg gjør. Det er viktig at de går på skole, sier Jody.
Med hendene som viktigste redskap bruker hun kreftene på å dyrke ris. Det er fysisk krevende og tøffere er det blitt med årene. Bøndene og løsarbeiderne i delstaten Tamil Nadu kjemper mot et stadig mer varierende klima. For hundrevis av millioner er blandingen av klimaforandringer, ekstrem fattigdom og kronisk sult noe som gjør at de ikke får være delaktige i den rasende utviklingen som gjør India til en global maktfaktor.

Skjør balanse

Gapet mellom fattige og rike i det folkerike landet øker. Ifølge en statlig rapport var de 36 rikeste i India gode for 1146 milliarder kroner i 2005. Til sammenligning lever mange av Indias arbeidende befolkning for mindre enn tre kroner om dagen.
Det skal lite til før den skjøre balansen mellom det å overleve og total katastrofe forrykkes for fattige familier. De har ingenting å flyte på om sykdom rammer eller strøjobber forsvinner.
Og for barna til Jody er det vanskelig å si hva som blir konsekvensen av dårlig og lite variert kosthold. Det er dyrt å være fattig, og usunn mat er ofte billigere enn sunn mat. For Jody og mange andre handler det mest av alt om å få mat i maven. Å fundere på vitaminer og mineraler som kroppen trenger er en luksus de ikke har råd til.
– Vi ser en eksplosiv økning i diabetes, kreft og andre livsstilssykdommer hos verdens fattige. De trenger mangfold i dietten. Det å være fattig handler ikke bare om å ikke få nok mat, det handler om å ikke få riktig mat, sier Emile Frison, direktør i International Plant Genetic Resources Institute.

Kvinnesatsing

Det er jenter på landsbygda, kvinner og kasteløse som er aller mest sårbare. Dette er en trend som bare ser ut til å fortsette. Underernæring blant barn i India er blant den høyeste i verden, og antall sultne er nesten dobbelt så mange som Afrika sør for Sahara. Veksthemninger forårsaket av underernæring skjer oftest før barnet fyller to år. Det kan medføre uopprettelige skader.
– Regjeringen har endelig innrømmet at underernæring er et problem. Det er en stor seier, sier Riita Sarin. Direktøren i Hunger Project jobber med kapasitetsbygging på landsbygda for å gjøre kvinnene mest mulig forberedt på jobben som folkevalgte. I kursingen inngår egne temadager om ernæring.
Hun håper at loven om 50 prosent representasjon av kvinner i kommunestyrene kan være med på å forandre de dystre statistikkene.
– Det er kvinnene som skal gi mat til det sultne barnet. Kvinner skaper varig forandring, sier Riita Sarin.
I Rajastan er Chanleli en av de folkevalgte. Hun er klokkeklar på viktigheten av å prioritere å gi mat til barn, ammende og gravide.
– Vi kvinner ser de fattige og sårbare og tar beslutninger deretter, sier hun.
Ifølge en rapport fra Arjun Sengupta Committee bør mennesker i urbane områder i India få i seg minst 2100 kalorier om dagen. På landsbygda er tallet 2400 kalorier. Det kan Jody se langt etter. Anslagsvis 850 millioner mennesker har ikke så mye mat å spise. Det betyr at over 70 prosent har sult som en fast følgesvenn i hverdagen.
– Kvinnene kan sakte men sikkert være med på å forandre dette. Vi ser at det skjer ting i landsbyene hvor kvinner får mer innflytelse, sier Riita Sarin.
Mye av Indias økonomi er basert på landbruk. Kvinner som Jody har en nøkkelrolle i produksjonen. Men klimaforandringer gjør det stadig vanskeligere å være bonde – og løsarbeider på gårdene. Været er uforutsigbart, det biologiske mangfoldet forsvinner. For landet med over en milliard innbyggere kan klimaendringene få katastrofale konsekvenser. Mat- og landbruksminister Lars Peder Brekk var nylig på reise i delstaten Tamil Nadu. Han er bekymret for matsikkerheten til Indias fattige.
– Landbruket lever med og av klimaet, og er blant de sektorene som er mest sårbare for klimaendringer og temperaturøkninger. De deler av verden som i dag er utsatt for tørke, vil få ytterligere utfordringer med matproduksjonen i framtiden. Og vi løser ikke klimaproblemet uten at folk er mette, sier Brekk.

Effektive dyrkingsmetoder

Ris er grunnleggende for kostholdet i India og mange andre land. Etter Kina er India verdens nest største risprodusent, og til sammen produseres mer enn halvparten av verdens ris i disse landene. For å sikre at over en milliard innbyggere er sikret mat også i framtiden, må India finne en løsning på hvordan de skal møte klimaforandringene.
Ris står for 29 prosent av det daglige kaloriinntaket til inderne. Men også risen er truet av endret vær. Norske Bioforsk jobber for å finne nye og mer effektive dyrkingsmetoder gjennom prosjektet ClimaRice. For å finne ut hvor skoen trykker, bruker de bønder som eksperthjelp. Det haster med å finne varige løsninger.
– Vi har satt oss ned med bøndene og spurt dem om hva som er det største problemet og hva de tror løsningen er. Bøndene kan ikke lenger så på de tidspunktene de pleide. Sortene som brukes må også tilpasses været. Framtidas matproduksjon handler om å forandre måter å dyrke på, sier seniorforsker og internasjonal koordinator Udaya Sekhar Nagothu i Bioforsk.
Flere hundre bønder er intervjuet om klimaendringer som en del av prosjektet. Underveis har forskerne møter med bøndene om erfaringer og synspunkter. Bøndene kan dermed ta i bruk ny kunnskap umiddelbart om de har behov for det.
– Dette er en krevende metode, sier Udaya Sekhar Nagothu og fortsetter:
– Det krever mye tid og organisering, men resultatet blir en mye tettere og jordnær behandling av komplekse faglige problemer. Bøndene er de beste til å stille kritiske spørsmål til løsningene som presenteres.
Dette er noen observasjoner som kom fram under intervjuene:

• Temperaturen øker
• Lengre tørkeperioder
• Mindre monsun-regn
• Mer sykdommer og pest

– India har store utfordringer. Med en så enorm befolkning kan klimaendringene få dramatiske konsekvenser, sier Brekk.

Tilskuere

Paradoksalt nok gjør likevel den enorme veksten i indisk økonomi landet til en global maktfaktor. Landet er ledende på utvikling av ny teknologi. Politikerne i India sier: «Vi diskuterer ikke lenger Indias framtid. Nå sier vi India er framtiden».
Men de fattige er stort sett tilskuere til den kraftige økonomiske veksten. Eksperter advarer mot ensidig fokus på økonomisk vekst og vil ha større fokus på fordeling. Det fremheves at inntekten per innbygger er en viktig indikator. Om noen ganske få blir rikere og rikere, hjelper det lite for konsekvensene av underernæring for flere hundre millioner mennesker.
«Økonomisk vekst, selv om den er imponerende, vil ikke redusere underernæring», skriver FN om ernæringssituasjonen i India.
Det fremheves at det er nødvendig at Indias regjering tar tøffe valg og reformerer eksisterende ernæringsprogrammer for å få bukt med problemet. Blant annet Verdensbanken har helt siden 1980 jobbet med India for å få bukt med underernæring i landet, med varierende resultater.
«I India veier 60 millioner barn for lite når de blir født. Konsekvensene for helsen, utdannelse, produktivitet er en stor utfordring for utviklingen og økonomisk vekst blant de fattige og sårbare, heter det i rapporten.

Urovekkende dødsfall

Matsikkerhet er blitt debattert i India den siste tiden etter urovekkende rapporter om dødsfall i deler av landet. Hindustan Times har rapportert at barn på landsbygda nær Allahabad i Uttar Pradesh har blitt tvunget til å spise klumper av leire for å ha noe å fylle maven med. Mange av disse har utviklet oppblåst mage og utstående øyne som følge av underernæring.
Det er lang vei å gå for det folkerike landet. Jody tror ikke hun kommer ut av fattigdommens klør. Hun er allerede sliten og merket av livet. En av Indias millioner som lever i en hverdag hvor kronisk sult er slik livet er.
– Jeg håper at barna mine får en hvitsnippjobb, sier hun og ler litt.
– Da slipper de å slite på åkrene dagen lang som jeg gjør. Kanskje de kan ta vare på meg når jeg blir gammel?