EU går videre med planene om strengere grensekontroller
Forliset i Middelhavet, der over 500 personer kan ha mistet livet, endrer ikke EUs migrasjonspolitikk. Unionen går videre med planene om strengere grensevern.
Onsdag 14. juni forliste en overfylt fisketråler på vei fra Libya til Italia. Det kan ha vært så mange som rundt 750 mennesker om bord. Bare litt over 100 menn og ungdommer er funnet i live. Det kan være den verste tragedien i Middelhavet noensinne.
Men den ser ikke ut til å endre EU-lederens migrantpolitikk. EU-ledere vil denne uka fortsette arbeidet med planer om å styrke blokkens grenser og outsource migrantutfordringene til de landene folk forlater eller krysser for å komme til Europa.
– Det er fryktelig, det som skjedde, og desto mer presserende er at vi handler, uttalte sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
– Prioriteten bør være å hjelpe myndighetene i Tunisia – som er utgangspunkt for mange folk på vei til Europa. Vi må hjelpe landet med å stabilisere økonomien og håndtere migrasjon bedre, sa hun.
Hun la til at målet også er å fullføre den etterlengtede reformen av EUs asylregler, en reform som trolig ikke komme på plass før neste år.
Tragisk forlis i 2013
Mange trodde det ville skje endringer i EUs migrasjonspolitikk etter det dramatiske forliset i 2013, da nærmere 300 migranter druknet på vei til den italienske øya Lampedusa. Ulykken skapte store reaksjoner og fikk daværende kommisjonspresident José Manuel Barroso til å love at slike tragedier aldri skulle skje igjen.
Som svar på tragedien satte den italienske marinen opp et søk og redningsoppdrag, men ett år senere ble oppdraget innstilt på grunn av bekymringen over at det bare ville oppmuntre flere migranter til å foreta den farefulle ferden.
Frykt for å skape en «trekkfaktor» har forfulgt EU siden. Også mange private redningsaksjoner har møtt på store vanskeligheter, blant annet er de blitt nektet å legge til kai av blant andre italienske myndigheter.
Hindre grensepasseringer
På et EU-møte som starter torsdag denne uka, vil EU-ledere diskutere von der Leyens planer. Ettersom land som Østerrike, Ungarn og Polen blokkerer forsøket på å fordele flyktninger som ankommer Hellas, Italia, Malta eller Spania på en annen måte, blir prioriteringen å hindre migrantene å krysse EUs grenser.
Presset på Europas asylsystem har vært enormt i mange år og presset minsker ikke.
Von der Leyen har understreket i et brev til EU-lederne behovet for å begrense irregulære avreiser fra Afrika og Tyrkia, bekjempe menneskesmugling og arbeide med partnerland for å sikre at folk ikke forlater eller passerer gjennom disse landene.
Nyhetsbyrået AP skriver at i en ny budsjettplan vil Tyrkia få ytterligere 3,5 milliarder euro for å håndtere syriske flyktninger.
Tunisia vil motta 105 millioner euro og utstyr som patruljebåter, radarsystemer og kameraer; Marokko vil få en migrasjonsbudsjettstøtte verdt 152 millioner euro, Egypt, 23 millioner euro for å kjøpe båter, og opptil 87 millioner euro for å skjerpe grensekontrollen, spesielt til Libya, hvor de fleste migrantene reiser fra.
Libya mottok ytterligere to EU-finansierte patruljebåter i februar. Libyske myndigheter skal har reddet eller pågrepet 7562 mennesker som forsøkte å forlate dette året, ifølge Von der Leyen.
Forbrytelser mot menneskeheten
En FN-undersøkelse i mars konkluderte med at forbrytelser mot menneskeheten blir begått mot migranter i Libya. EU ble anklaget for å hjelpe og medvirke til misbruk av migranter gjennom sin politikk.
Etter forliset 14. juni ba FN EU gjøre mer for å hindre at migranter og flyktninger drukner på havet idet de forsøker å ta seg til Europa.
– Det er klart at den nåværende tilnærmingen til Middelhavet ikke fungerer, uttalte Federico Soda, som leder kriseavdelingen i Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Han ba EU gjøre mer for å hindre at mennesker drukner på havet.
– Land må komme sammen og diskutere hullene i proaktive søk- og redningsoperasjoner, rask landgang og trygge, regulære ruter, sier han.
Også FNs høykommissær for flyktninger var klar i sitt budskap:
– EU må gjøre sikkerhet og solidaritet til det viktigste når det gjelder tiltak i Middelhavet, sier Gillian Triggs, som er assisterende høykommissær.
