Sliter med finansiering av FNs naturavtale

FNs naturtoppmøte i Jerevan, Armenia ble avsluttet på lørdag. 

FNs naturavtale:

Under COP15 i 2022, gikk 196 land sammen om FNs Naturavtale, ofte omtalt som Kunmig-Montréal-rammeverket.

Rammeverket består av en rekke mål som verden jobber for å oppnå innen 2050. 

På COP17-møtet i Jerevan gjøres det for første gang en gjennomgang av hvor langt verden har kommet i arbeidet med å nå disse målene. Kilde: Convention on Biological Diversity og COP17.

Sivilsamfunnet er skuffet over ambisjonsnivået i forhandlingene, men klima- og miljøminister Sigrun Gjerløw Aasland (Ap), sier at møtet har vært viktig for å opprettholde nasjonalt engasjement i det hun understreker er en krevende geopolitisk periode.

– Mange land har gjort mye, men alle må gjøre mer for å nå målene som ble satt i 2022, sier Aasland. 

Vil få flere land til å bidra med finansiering

Et av de vanskeligste punktene å bli enige om i Jerevan, var hvordan man skal øke finansieringen til vern av naturmangfold. 

I 2022 ble det satt et mål om en finansiering på minst 200 milliarder dollar per år innen 2030, med et delmål på 20 milliarder dollar innen 2025. 

Gjerløw Aasland er fornøyd med at delmålet for 2025 i hovedsak ble nådd, men hun sier at det ligger en utfordring i å få land som ikke tidligere bidro til denne finansieringen, til å ta del i initiativet. 

– Noen land har vokst kraftig økonomisk, men bidrar likevel ikke med finansiering på dette området, sier hun. 

Én av organisasjonen som var på plass i Jerevan, er Regnskogfondet.

Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning, er skuffet over ambisjonsnivået i arbeidet med å følge opp løftene som ble gitt i 2022.

Han sier at mye av optimismen fra Montréal i 2022, er borte.

– Vi er kommet skuffende kort i arbeidet med nasjonale planer. Det gjelder alle land. Det er ingen som har levert ambisiøse, nasjonale handlingsplaner, sier Haug Larsen. 

Regnskogfondets kritikk gjelder også Norge.

– Norge er verdensledende innen regnskogbevaring og det skal regjeringen ha skryt for. Samtidig er det viktig for vår egen kredibilitet og gjennomslagsevne at vi også selv beskytter naturen når vi ber andre om å gjøre dette, sier Haug Larsen. 

En rapport utarbeidet av Forum for utvikling og miljø (ForUM) som ble lagt fram i oktober, viser at Norge bare er på vei til å møte tre av de 23 av målene i FNs avtale om bevaring av natur. 

Klimaminister Gjerløw Aasland er ikke enig i kritikken. 

– Det er veldig bra at sivilsamfunnet er utålmodige, men jeg er uenig i mange av vurderingene i rapporten. Det er klart at vi har et stykke igjen, men vi gjør mye i Norge og det skal vi fortsette med, understreker hun. 

Ingen norske bidrag til Cali-fondet

Et av de overordnede målene i naturavtalen dreier seg om bruk av rettferdig fordeling av fortjeneste som stammer fra bruk av genetisk materiale fra naturen. En viktig mekanisme i så måte, er Cali-fondet.

Fondet, som ble offisielt lansert i Roma i februar 2025, har som mål å hente inn én milliard dollar i året fra bedrifter som tjener penger takket være bruk av genetisk materiale fra naturen.

Da Jerevan-konferansen startet, hadde fondet bare mottatt i underkant av 8 000 dollar og ifølge The Guardian har ingen av verdens store farmasøytiske bedrifter bidratt til Cali-fondet, til tross for at slike bedrifter avhenger av genmateriale fra naturen for en stor del av sin virksomhet.

I en rapport bestilt av Klima- og miljødepartementet og utført av Menon Economics, går det fram at heller ingen norske selskaper har bidratt til Cali-fondet. 

Gjerløw Aasland innrømmer at det er et problem at det er kommet så få bidrag til fondet, også fra norske bedrifter, men hun sier at det er viktig at kravene til bedrifter står i forhold til hvordan de bruker genmateriale fra naturen.

– Noen bedrifter bruker DNA-bidrag fra naturen til bare en liten del av sin virksomhet, understreker hun. 

Momentum for regnskogsatsingen

Et lyspunkt under naturtoppmøtet, var at finansieringen av regnskogfondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) gjort et stort hopp. Det skyldes spesielt et nederlandsk løfte om å investere opptil 500 millioner dollar i fondet.

Nettstedet Carbon Pulse var blant de første til å melde denne nyheten. 

 – Det nederlandske bidraget er en svært gledelig nyhet, sier Gjerløw Aasland, som understreker at kampen for å bevare regnskogen har et viktig momentum nå. 

– Resultater som kommer fra Brasil viser at de ikke har hogget ned så lite regnskog på over 40 år, og vi håper at denne utviklingen kommer til å fortsette etter at Lula ble gjenvalgt som president, sier hun.

TFFF er en omstridt finansieringsmekanisme og har tidligere blitt kritisert for å være for risikabelt. Under FNs høynivåuke i september, jobbet den norske regjeringen aktivt for å overbevise andre land om å investere i fondet. 

Den nederlandske investeringen gjør at fondet nå har en kapital på 7,8 millioner dollar, og nærmer seg grensen på 10 milliarder dollar, som Norge har satt som minimumsgrense for å opprettholde løftet om å investere 3 milliarder dollar i fondet.