Slik kan USA-valget påvirke bistanden

Når amerikanerne går til valg 3. november, står også bistandens framtid indirekte på spill. Valget avgjør hvem som får kontroll over Representantenes hus og Senatet – og dermed hvem som leder budsjettforhandlingene og kontrollen med administrasjonen.

I bistandssektoren håper mange på en kongress som er mer villig til å utfordre administrasjonen og motsette seg ytterligere kutt. Det skriver Devex i sitt nyhetsbrev før valget.

Flere sentrale politikere, som har ulike syn på bistand, står også overfor gjenvalg – eller risikoen for å tape. Dette gjelder blant andre republikaneren Susan Collins, som er fungerende leder for underkomiteen for utenrikspolitikk og bistand.

Demokratene har imidlertid ennå ikke presentert noen samlet plan for hva de vil gjenopprette eller endre dersom de får større makt. Samtidig sirkulerer en rekke forslag til hvordan amerikansk bistand skal organiseres etter nedbyggingen av USAID.

Kan USAID gjenoppstå?

Et sentralt spørsmål er om bistandsdirektoratet kan gjenopprettes. Ifølge Devex har demokrater som Gregory Meeks i Representantenes hus' utenrikskomité og Lois Frankel i bevilgningskomiteen bidratt til å stanse forsøkene på å formelt avskaffe USAID. Direktoratet eksisterer dermed fortsatt i lovverket, selv om virksomheten er blitt lagt ned.

– Trump-administrasjonen bygget ned USAID uten en strategi, uten en overgangsperiode og uten hensyn til de millioner av menneskeliv som sto på spill, sier Meeks til Devex.

Han anklager også administrasjonen for ikke å ha forsøkt å samarbeide med Kongressen for å rette opp det sløseriet den hevdet eksisterte.

– USA trenger sterk myk makt, og bistand er et av de viktigste virkemidlene landet har, sier han.

At direktoratet fortsatt eksisterer juridisk, betyr imidlertid ikke at virksomheten enkelt kan gjenopprettes.

Asher Moss, leder for interesseorganisasjonen Alliance for American Leadership, sier til Devex at organisasjonen ønsker å se en form for selvstendig bistandsmyndighet. Men han beskriver det som en langsiktig kamp.

– Jeg tror ikke noen forventer at USAID kommer tilbake i løpet av neste kongressperiode, sier han.

Ifølge Moss handler kongressens tilnærming snarere om å forsøke å beskytte finansieringen de kommende årene og holde mulighetene åpne for neste presidentadministrasjon.

Organisasjonen har stilt seg bak 60 kongresskandidater som støtter bistand. Flere har sluttet seg til deres Two Penny Pledge, som går inn for at to prosent av det føderale budsjettet skal gå til diplomati og utvikling.

Også blant Trumps kritikere er det imidlertid bekymring for at debatten låser seg til USAID som symbol. En anonym demokratisk kongressmedarbeider sier til Devex at administrasjonen allerede er i ferd med å bygge opp og konsolidere en ny organisasjon. Å vente til etter presidentvalget i 2028 for deretter å forsøke å gjenskape det gamle systemet, beskrives som en risikabel tilnærming.

Den umiddelbare oppgaven er i stedet å finne ut hvordan bistanden faktisk fungerer, mener Lala Kasimova, leder for den partipolitisk uavhengige interesseorganisasjonen Aid on the Hill.

– Den mest presserende oppgaven for hvert kongressmedlem, uavhengig av partitilhørighet, bør være å føre kontroll, sier hun til Devex.

Hun peker på at det fortsatt mangler en tydelig oversikt over hvilke programmer som er aktive, hvordan bemanningen ser ut, og hvordan den nye bistandsorganisasjonen er organisert.

I et policynotat publisert 27. oktober oppfordrer Aid on the Hill Kongressen til ikke å lovfeste overføringen av USAIDs oppgaver permanent før den nye ordningen er evaluert. Organisasjonen etterlyser en åpen gjennomgang av resultatene og ulike måter å organisere virksomheten på.

Kravene om åpenhet har allerede begynt å ta konkret form. Kongressrepresentanten Jimmy Panetta og ytterligere 34 representanter har bedt om større åpenhet rundt administrasjonens globale helsestrategi. I et brev til utenriksminister Marco Rubio etterspør de blant annet hvordan resultatene skal måles, og hvordan bruken av pengene skal kontrolleres.

Ifølge Devex ønsker representantene også at samtlige bilaterale helseavtaler offentliggjøres.

Behov for kontroll

Behovet for kontroll understrekes av USAs statlige revisjonsmyndighet GAO.

Myndigheten konkluderte i september 2026 med at rundt 6780 av USAIDs 7510 bistandsavtaler var blitt avsluttet mellom januar 2025 og mars 2026. Antallet ansatte falt fra rundt 13.600 i januar 2025 til 241 i april 2026.

Global Bar Magazine har tidligere omtalt nedbemanningen.

Utenriksdepartementet har overtatt de gjenværende programmene. Men ifølge GAO mangler det dokumenterte retningslinjer for å sikre konsekvente og effektive beslutninger, i tillegg til fullstendige opplysninger om bistandsavtaler og ansatte. Departementet har akseptert anbefalingene.

Samtidig venter nye budsjettkamper. Trump-administrasjonens budsjettforslag for 2027 vil redusere bevilgningene til budsjettområdet som omfatter mesteparten av bistanden, inkludert sikkerhetsstøtte, med nærmere 30 prosent sammenlignet med 2026.

Også det republikansk-kontrollerte Representantenes hus har imidlertid motsatt seg deler av kuttene og vedtatt et forslag som ligger betydelig over administrasjonens budsjettforslag, ifølge Kongressens utredningstjeneste CRS.

For global helse ønsker administrasjonen å redusere hovedbevilgningen fra rundt 9,4 til 5,1 milliarder dollar, en nedgang på om lag 46 prosent. Den vil i tillegg fjerne øremerkede budsjettposter for spesifikke sykdommer og gi Utenriksdepartementet større fleksibilitet, ifølge en budsjettgjennomgang fra KFF. Forslaget er ennå ikke endelig vedtatt.

Konflikten handler også om penger som allerede er bevilget. Devex rapporterte 2. oktober at 2,5 milliarder dollar som opprinnelig var satt av til global helse og utvikling, var blitt overført til et fond for avviklingskostnader knyttet til USAID. Den republikanske senatoren Susan Collins, fungerende leder for underkomiteen for utenrikspolitikk og bistand, har også hatt innvendinger mot dette.

Kongressens sammensetning kan dermed få betydning utover fordelingen av mandater mellom partiene. Men selv om demokratene vinner begge kamrene, blir Trump sittende som president. I Senatet kreves det dessuten ofte 60 stemmer for å bringe lovforslag videre.

Et maktskifte kan derfor styrke kontrollen med administrasjonen og påvirke budsjettforhandlingene, samtidig som det kan tvinge fram kompromisser mellom partiene.