Rødt vil kutte i «elitebistand» – og redde bistandsprosenten

– Over tid har vi sett en økning i bistandsbevilgningene til andre ting, som tenketanker og møteplasser for premissleverandører for helt annen politikk, sier Rødts medlem i utenriks- og forsvarskomiteen, Bjørnar Moxnes, til Panorama nyheter.

Vi møter ham på hans kontor et par dager før Rødt legger fram sitt alternative budsjett for 2026, men han gir oss en lekkasje om et av de sentrale grepene partiet vil gjøre på bistandsbudsjettet:

De vil kutte til sammen 87 millioner av de kronene som regjeringen vil dele ut til ulike internasjonale tenketanker og stiftelser.

–  Hovedpoenget er at bistandsbudsjettet skal gå til bistand, sier Moxnes.

Han mener en del av disse bevilgningene virker mer motivert av sikkerhetspolitikk enn av bistand.

– Og kanskje handler det om å gi norske myndighetspersoner tilgang til premissleverandører i Washington.

Motorsag

Rødt kaller dette for «elitebistand», og det kommer ikke helt overraskende at det kommer noen kutt nettopp her. Partiets finanspolitiske talsperson, Mímir Kristjánsson, poserte i mars i år for VG med en motorsag for å promotere partiets egen sløserirapport.

Der slo de fast at de ønsket å «stanse all unødvendig bruk av bistandsmidler», og at Norge som hovedregel «ikke skal støtte tankesmier og stiftelser i rike land».

Nå vil Rødt altså kutte bevilgningene i bistandsbudsjettet til ni navngitte mottakere, som Moxnes mener slett ikke driver med bistandsarbeid. Han peker på noen eksempel for å illustrerer dette.

– Atlantic Council får 6,5 millioner. De er et støtteapparat for Nato. Nato trenger ikke bistand fra Norge, sier han.

– Tony Blair Institute for Global Change får penger fra Norge. De pusher KI veldig hardt, og ikke minst Starlink i Afrika. Så de er en slags salgsagent for Elon Musk. De har også vært en fasilitator for det såkalte fredsrådet på Gaza, som Trump har opprettet.

– Og så har vi Atlantic Initiative, som også får penger fra NATOs hovedkvarter i Sarajevo, og som etter eget utsagn jobber med å fremskynde Bosnia-Herzegovinas inntreden i Nato. Hvis de vil bli NATO-medlem, så har de rett til det. Men jeg vet ikke om norske bistandsbudsjettet skal brukes på å fasilitere det, sier Moxnes.

Vil sikre énprosenten

Han understreker samtidig at selv om Rødt vil kutte støtten til disse og lignende mottakere, så øker de på andre poster i bistandsbudsjettet.

De vil, i likhet med SV, øke det samlede bistandsbudsjett opp igjen til én prosent av BNI.

– Ikke minst etter kuttene fra USAID, så er det krise for bistandsarbeidet globalt, og der tenker vi at Norge i det minste må følge det prosentmålet.

Derfor er nettopp dette et tidspunkt hvor det er viktig å styrke de viktige satsingene i bistandsbudsjett, og kutte det som er mindre viktig eller kontraproduktivt, mener Moxnes.

– Hvis regjeringa er uenig finnes det nok av penger i UDs egne budsjetter, som på få år har vokst med en halv milliard kroner

Urovekkende fra Aukrust

– Én ting er å mene at elitene ikke burde styre verden, men det er nå en gang slik at det gjør de, og da kan det kanskje være bra å bruke penger på å skape arenaer der vi kan møte dem?

– Ja, vi er ikke mot diplomati. Vi er jo ikke blant de partiene som raste over at Støre og Stubb snakket med Putin. Norge har jo lange tradisjoner for det, og vi har diplomater som har lang erfaring fra en rekke av verdens verste konfliktområder, og det mener jeg vi skal fortsette med, sier Rødt-politikeren.

– Men vi er skeptiske til at det har gått 10 milliarder kroner fra 2000 til 2024 disse ulike tenketankene og private stiftelsen. Det mener vi er feil pengebruk.

– Men det er bare rundt en promille av bistandsbudsjettet dere foreslår å kutte, så det er jo ikke store penger det er snakk om?

– Nei, men etter avsløringene i vår i forbindelse med Epstein-filene, så så vi en ganske markant nedgang i støtten til bistand i Norge. De fleste mener at det er viktig at vi bruker noe av velstanden vår på utviklingshjelp i fattigere land, men når vi ser at denne støtten faller, så bør vi ta det på alvor, mener han.

– Og da er det litt urovekkende at bistandsministeren uttalte at han ikke mente det skulle brukes noe mindre penger på denne typen internasjonale tenketanker og stiftelser og lignende, sier Moxnes, med henvisning til høringen i kontrollkomiteen i vår.

Ingen tilnærming til høyresiden

– Etter at Mímir Kristjánsson stilte i VG med motorsag og foreslo kutt i sløseri, så har det gått en diskusjon om hvorvidt Rødt driver med tilnærming til høyresiden i retorikken. Kan det ikke oppfattes slik, når dere vil kutte i det dere kaller elitebistand?

– Det er i så fall riktig hvis, og bare hvis, venstresiden har blitt elitenes forsvarer. Hovedutfordringen er jo at makt og penger samles på stadig færre hender, sier Moxnes.

– Venstresiden eksistensberettigelse ligger jo i kampen for folkestyret, og mot maktkonsentrasjon, og ikke minst pengemakt. Det som kom fram i Epstein-filene var jo et sånt samrøre mellom politiske diplomatiske og økonomiske eliter som folk med rette reagerer på.

Fredag denne uken starter forhandlingene om statsbudsjettet neste år, hvor Rødt møter regjeringspartiet Arbeiderpartiet, sammen med SV, MDG og Senterpartiet.