
Regimet i Myanmar polerer fasaden:
Juntasjefen hyret PR-firma fra Washington – endrer regimets navn
Etter kuppet tok generalene navnet State Administration Council. Nå har juntaen vektlagt «fred og sikkerhet» i sitt nye navn, og annonsert ny-valg. Forbereder hærsjef Min Aung Hlaing seg på å bli landets neste president?
Da Aung San Suu Kyis regjering ble avsatt i februar 2021, opprettet militæret et styringsråd ledet av senior-general Min Aung Hlaing. Nå har juntasjefen endret navn på rådet han leder; til National Security and Peace Commission (NSPC).
Og mandag denne uken annonserte regimet ny-valg, ifølge Frontier Myanmar.
55 politiske partier er så langt registrert til valget som skal avholdes 28. desember, ifølge nyhetsbyrået Reuters – til tross for at enhver reell opposisjon er satt ut av spill.
– Valget må ikke misforstås som noe annet enn dét det er, et juksevalg, der generalene forsøker å hente legitimitet og sikre seg mer makt, sier Kristian stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
En livslang drøm?
Helt siden militæret svarte på fredelige protester med ekstrem vold, har generalene møtt hard motstand fra ulike opprørsgrupper. Både professor Stokke og en rekke andre analytikere mener det forestående valget, samt juntaens bruk av amerikanske PR-konsulenter, er grep for å befeste militærets makt. Ifølge Irrawaddy, har juntaleder Min Aung Hlaing omdøpt regimet og dannet et nytt styringsråd for å forberede seg på nasjonale valg som skal bidra til å oppfylle hans «livslange drøm om å bli president».

I juli i år opphevet Myanmars nasjonale sikkerhetsråd – National Defense and Security Council (NDSC), et kvasi-konstitusjonelt organ – unntakstilstanden som militæret innførte etter kuppet. Så dannet regimet altså et nytt midlertidig råd som skal styre fram til valget.
Flere land, inkludert USA, Australia, Canada, Storbritannia og EU (inkludert Norge), har innført sanksjoner mot juntalededer Min Aung Hlaing og hans nestleder Soe Win. I tillegg er enheten SAC (navnet på regimet før navne-endringen) sanksjonert av USA, Storbritannia, EU og Canada, ifølge rettighetsorganisasjonen Justice for Myanmar (JFM).
Sanksjoner mot SAC betød at alle enheter under regimets kontroll i praksis også ble sanksjonert, inkludert statseide foretak som juntaen beslagla i forbindelse med kuppet.
I sin pressemelding, fremholder JFM at regimets navneendring har gjort det mulig for juntaen å omgå sanksjonene og argumenterer for at juntaens samhandling med det amerikanske PR-firmaet DCI Group ikke kunne skjedd uten navne-endringen.
– En fortelling som gagner regimet
Avtalen mellom juntaen og det Washington-baserte pr-firmaet skal ha blitt signert 31. juli. DCI Group vil motta tre millioner dollar per år for «pr-tjenester», blant annet med sikte på å «gjenoppbygge forholdet» til USA, ifølge kontrakten som nettstedet Irrawaddy har sett.
– Et pr-byrå kan bidra til å lage en fortelling som gagner regimet, sier Stokke.
– Om det virker? Enkelte internasjonale aktører kan ha en interesse i å gjenoppta kontakten med Myanmar og kan bruke et narrativ om at det pågår en demokratisering. Kina, Russland og Nord-Korea har allerede en relasjon til regimet, spørsmålet er hvordan India, Kambodsja og andre ASEAN-land vil respondere, mener professoren.
Stokke påpeker at et valg også kan gi legitimitet til regimet på hjemmebane.
– Dette skjedde i 2010, da Aung San Suu Kyis parti valgte å ikke stille, men en liten utbrytergjeng deltok og fikk noen få seter i parlamentet, forklarer han.
– Til det kommende valget har et femtitalls, mindre partier registrert seg. Da kan regimet påstå at det avholdes et flerpartivalg, selv om disse partiene ikke vil få noen reell makt og de aller fleste har tilknytning til militæret, sier Stokke.
Saddam Hussein og Mobutu Sese Seko
Det er ikke første gang det burmesiske militæret hyrer utenlandske PR-firmaer for å «hvitvaske» sitt image, påpeker Myanmar-analytikeren Bertil Lintner i en kronikk:
DCI Group hadde for eksempel også en kontrakt med det sittende regimet på starten av 2000-tallet, ifølge den anerkjente analytikeren. Og på starten av 1990-tallet, rundt tre år etter de blodige 1988-demonstrasjonene, skal den daværende juntaen, State Law and Order Restoration Council (SLORC), ha hyret lobby-selskapet Van Kloberg and Associates.
Selskapet, ledet av Edward von Kloberg III, har ifølge New York Times hatt Iraks Saddam Hussein, Romanias Nicolae Ceausescu og Zaires Mobutu Sese Seko på sin kundeliste.
Også det sittende regimet har en historie med innleide pr-konsulenter.
I mars 2021, en måned etter kuppet, da juntaens ekstreme vold mot sivile sjokkerte en hel verden, hyret SAC ifølge nyhetsbyrået Reuters inn Ari Ben Menashe, en tidligere israelsk etterretningsoffiser og direktør for firmaet Dickens & Madson. Målet med avtalen verdt to millioner dollar, skal ha vært å korrigere bildet av at det hadde skjedd et kupp.
Men kontrakten skal ha blitt brutt, grunnet internasjonale sanksjoner mot generalene.

– Jobber hardt for å sminke grisen
Justice for Myanmar mener navneskiftet tydeliggjør at store aktører som USA og EU umiddelbart må legge State Security and Peace Commission (SSPC) til sine sanksjonslister.

– Juntaen kan ikke få omgå sanksjoner ved å endre navn. Sanksjoner er avgjørende for å konfrontere menneskerettighetsforbrytere verden rundt, og regjeringer må ikke tolerere at deres sanksjoner omgås, sier JFM-talsperson Yadanar Maung i pressemeldingen.
Siden juntaen endret navn med fokus på «fred og sikkerhet» i slutten av juli, har militæret intensivert overgrepene mot egen befolkning. Det har vært vilkårlige arrestasjoner og luftangrep der sivile er hardt rammet. Sist søndag utførte det burmesiske flyvåpenet et luftangrep mot i Mawchi i delstaten Karenni. Minst 32 sivile ble drept, ifølge Irrawaddy.
Vi spør professor Stokke om han tenker navneendringen, der juntaen har inkludert «fred og sikkerhet» i sitt eget navn, er en måte å omgå sanksjoner, slik JFM hevder.
– Dersom sanksjonene er utformet slik at man bare kan bytte navn, og så er man fjernet fra listene, er sanksjonene dårlig utformet. Det som er helt sikkert, er at navne-endringen er en re-branding av et ekstremt voldelig regime. Her jobber juntaen hardt, på en rekke fronter, for å sminke grisen, sier Stokke.
Lese mer om Myanmar?
-
Telenor ble et mareritt for demokratiforkjempere som Ko Jimmy
-
– Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv
-
FN-etterforskere: Myanmar-regimet involvert i systematisk tortur
-
Kinesisk etterskjelv i Myanmar
-
Slik svarer Norfund på anklagene
-
Telenor solgte, Norfund er fortsatt investert i Myanmar – får hard kritikk
-
– Risiko for at juntaen styrer nødhjelpen til sine egne