Bakgårdsaborter tar <br>livet av fattige kvinner

Den fattige firebarnsmoren fra Nicaragua følte seg dårlig en dag i februar i år. María de Jesús González (28) dro på sykehuset i hovedstaden Managua. Det viste seg at hun var gravid, men fosteret lå utenfor livmoren - en tilstand som kunne føre til blødninger og i verste fall døden.
María måtte fjerne barnet. Men noen få måneder tidligere hadde daværende president Enrique Bolaños undertegnet loven som forbød all form for abort i det mellomamerikanske landet. Kvinnen oppsøkte i stedet de tradisjonelle healerne hjemme i landsbyen. Uten riktig utstyr og kunnskap lignet det mer en lemlestelse enn en operasjon. María blødde i hjel.
Den tragiske historien ble gjengitt i avisen The Guardian i oktober. Den illustrerer hvordan strenge lover bidrar til at 68 000 kvinner dør årlig når de tar abort i usikre omgivelser eller med ufaglærtes hjelp, slik det går frem i en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon og det amerikanske Guttmacher-instituttet. De aller fleste dødsfallene skjer i utviklingsland, viser tallene som kom i fokus under konferansen «Women Deliver» i London nylig.

Død og kroniske smerter. Til sammen var det drøye 19 millioner utrygge og illegale aborter i utviklingslandene i 2003. Antallet er så godt som uforandret siden 1995.
I utviklingsland foregår mer enn halvparten av alle abortene på denne utrygge måten. I Afrika er hele 98 prosent av abortene utrygge, i Latin-Amerika og Karibia er tallet 94 prosent. Disse abortene forårsaker 13 prosent av det totale antallet mødredødsfall som skjer i forbindelse med svangerskap eller fødsel.
- Dette er trolig bare toppen av isfjellet. De som overlever kan få alvorlige komplikasjoner. Infeksjoner kan føre til sterilitet og kroniske smerter, sier Paul Van Look, avdelingsdirektør for reproduktiv helse i Verdens helseorganisasjon (WHO).
WHO rapporterer om abortmetoder som vi i Norden vanskelig kan forestille oss. Kvinner drikker terpentin, blekemidler eller te laget av avføring fra husdyr. De fører ulike urteblandinger inn i vagina. De stikker fremmedlegemer som pinner, kleshengere eller kyllingbein inn i livmoren. Noen hopper også fra trapper eller tak, forteller faktaarket fra WHO.

Lover og tilgang. De høye tallene for utrygge aborter har flere forklaringer. En tredjedel av de 182 millioner graviditetene i utviklingsland var aldri planlagt. Mer enn hundre millioner fruktbare kvinner i utviklingsland bruker ingen form for prevensjon, samtidig som de av ulike grunner ikke ønsker å få barn.
- Det er et stort ikke innfridd behov for prevensjon. Ofte ønsker folk å bruke det, men har ikke de økonomiske ressursene og mulighetene. I stedet bruker de andre, lite effektive metoder, forklarer Paul Van Look.
Mange utviklingsland har strenge lover som forbyr abort eller tillater det kun i visse tilfeller som ved fare for kvinnens liv, voldtekt eller dersom moren er psykisk utviklingshemmet - spesielt i land med stor katolsk eller muslimsk befolkning. Andre fattige land kan ha liberale lover, men helsevesenet har ikke kapasitet til å ta seg av abortene. I noen land mangler kvinnene den nødvendige kunnskapen om mulighetene for å ta et inngrep under ordnede forhold.

Abortmurer. Internasjonalt har flere land tatt til orde for en kraftig satsing for å forhindre utrygge aborter, men spørsmålet om hvilke tiltak som bør iverksettes har vist seg å være høyst kontroversielt. Temaet sterke følelser i USA, ikke minst blant kristne på høyresiden. Noe av det aller første president George W. Bush gjorde da han inntok det ovale rom i 2001, var å gjeninnføre regelen om at ingen amerikanske skattepenger skal gå til arbeidet for å fremme trygge aborter, den såkalte «Global gag wall» eller «Mexico City Policy» fra 1984. Bak ordren ligger noen amerikaneres sterke tro på at sjelen allerede ved unnfangelsen inntar det som ni måneder senere skal bli et nyfødt barn.
- Ordren fra Bush er en måte å belønne den kristne høyrefløyen uten å støte fra seg de andre velgerne som er mer opptatt av innenrikspolitiske spørsmål, sier Michelle Goldberg, forfatteren bak boka «Kingdom Coming: The Rise of Christian Nationalism» til Bistandsaktuelt.
Boka handler om hvordan kristne fundamentalister fikk økt innflytelse på amerikansk politikk fra 1970-tallet og utover. Før dette bidro USAID til å utvikle metoder som kunne gi kvinner i utviklingslandene større muligheter til å overleve en abort selv under kummerlige forhold. Fundamentalistene ble en viktig velgerbase for det republikanske partiet. Mange av synspunktene var såpass uspiselige for amerikanere flest at de måtte holdes unna innenrikspolitikken, og slik fikk de sterk påvirkning på deler av utenrikspolitikken i stedet.

Rammer familieplanleggingen. Mens ordren om abortene sto ved lag gjennom perioden til Reagan og Bush senior, ble den lagt på is av Bill Clinton i hans åtte år som president, før Bush junior altså innførte den igjen. Organisasjonene International Planned Parenthood Federation, Ipas og deres partnere var blant de som mistet muligheten til amerikansk støtte da de valgte å fortsette arbeidet for å fremme trygge aborter i utviklingsland.
Den tidligere ghanesiske helseministeren Eunice Brookman-Amissa er selv lege. Hun leder nå Ipas i Afrika.
- Mange kvinner har ikke tilgang til prevensjon og ikke tilgang til trygge aborter. De må ty til bakgårdsmetoden, og et stort antall dør eller blir skadet for livet, sier Brookman-Amissa.

Bedre tilbud. Organisasjonen jobber opp mot afrikanske politikere for å myke opp abortlovgivningen og bedre tilgangen til abort under trygge forhold. De lærer jordmødre og sykepleiere om problemene med utrygge aborter, og forsyner helsearbeiderne med trygt abortutstyr.
Abortliberale givere som Norge og andre vesteuropeiske land har så godt de kan forsøkt å tette de gapende hullene etter de amerikanske bistandsdollarene, men ifølge Ipas har dette ikke vært nok. Zambias største organisasjon for familieplanlegging, PPAZ, måtte sparke nærmere 40 prosent av de ansatte, skjære sterkt ned på helsetjenestene og stoppe utdeling av kondomer og helseinformasjon på landsbygda da den amerikanske giveren sa takk for seg.
- Kuttet i finansiering har gjort situasjonen verre. Kvinnene har ikke tilgang til familieplanlegging, og faren for uønskede graviditeter øker. Dermed risikerer de utrygge aborter, mener Brookman-Amissa.

Demokratene vil på banen. Kongresskvinnen Lois Capps fra Demokratene beklager sterkt at USA har satt seg selv på sidelinjen i en viktig del av kampen for bedre mødrehelse i utviklingsland.
- Vi hindres i å være fulle partnere i dette arbeidet på grunn av ideologien til visse deler av ledelsen i landet vårt, sier Capps til Bistandsaktuelt under Women Deliver-konferansen.
Organisasjonene som jobber med abort i utviklingsland, men som ikke lenger får amerikansk støtte, kjemper i mange tilfeller for en abortlovgivning som ikke er i nærheten av så liberal som USA selv praktiserer på hjemmebane.
- De som vil stoppe abort i utviklingsland vil ha det slik i USA også, sier Capps om dette paradokset.

Rives for godt? Hun mener amerikanere flest må bli mer klar over problemene knyttet til utrygge aborter, at amerikansk bistandspolitikk fremmer et regime amerikanerne selv ikke ville akseptert på hjemmebane. Capps tror flere historier om disse kvinneskjebnene må ut i amerikanske medier.
- Velgerne må læres opp, de må skjønne viktigheten av dette. Politikerne er ikke mot det ideologisk, men de tror ikke det selger, mener Capps.
Dersom det blir en Clinton, Obama eller en annen demokrat i Det hvite hus i neste periode, kan noe av det første som skjer, være at «The global gag wall» blir revet. Capps håper dette vil være for godt.