– Bare sunt å måtte vente på olje-inntekter, sier giverne

300 rådgivere. For to og et halvt år siden tok FN over administrasjonen av Øst-Timor. Formelt gir verdensorganisasjonen fra seg makten 20. mai. Deretter skal Øst-Timor styre seg sjøl. I alle fall et stykke på vei. Det vil fortsatt være 300 internasjonale rådgivere på plass, pluss noen titalls bistandsbyråkrater. Felles for disse er at det er de som vil bestemme mest over pengepungen.
400 år som «koloni» med påtvunget underutvikling har satt sine spor på Øst-Timor. Over 80 prosent av befolkningen bor på landsbygda, mange av disse lever fra hånd til munn. FNs utviklingsfond, UNDP, har beregnet at nesten halvparten av de 800 000 innbyggerne lever for under fem kroner dagen.
- Ingen andre steder i Asia er det like ille som her, sier Finn Reske-Nielsen, UNDP- representant og FNs utviklingskoordinator for Øst-Timor.

Tøft! - Øst-Timor vil få det tøft, sier Finn Reske-Nielsen. Dansken viser til Papa Ny Guinea, hvor han jobbet før:
- Der har de mer olje og mer gass pluss gull og andre mineraler, men likevel fikk de det ikke til. Landet er fattigere enn noen gang. Å skape en god utvikling er ikke enkelt, understreker han.
Også Sarah Cliffe, Verdensbankens representant i landet har tilsvarende holdninger:
- Oljepenger kan lett bli brukt for fort. Derfor er det bra at det går noen år før de kommer. De nye myndighetene får dermed tid til å lære en sunn økonomisk forvaltning, utdyper hun.

Full åpenhet. Østtimoreserne selv mener nok de er kommet langt på den veien: - Det er selvsagt at våre budsjetter skal gå i balanse. Vi skal ikke bruke mer enn vi har, sier Fernanda Borges, som FN har utpekt til finansminister i den sittende støtteregjeringen. Det er en ren østtimoresisk forsamling som også blir de facto regjering den 20. mai.
- Vi skal også ha full åpenhet om alle politikeres personlige økonomi, på samme måte som i Sverige, fortsetter Borges.
Hun understreker at bortsett fra fattigdom er ikke Øst-Timor noe vanlig tredje verden land:
- Vi er et eksperiment, og vi har bare en sjanse, og derfor må vi få det riktig fra første dag, fastslår hun.

Lite penger. Øst-Timors pengeøkonomi er egentlig ytterst beskjeden. Tilsvarende gjelder for mulighetene til å skaffe seg statsinntekter. I budsjettet FN har utarbeidet sammen med den nye finansministeren, er samlet inntak av skatter og avgifter satt til 117 millioner kroner for inneværende år. Det tilsvarer 150 kroner per innbygger. Tilsvarende tall for Norge er 92 000 kroner.
90 prosent av statsinntektene på Øst-Timor er dessuten importavgifter. Når utlendingene, altså FN-utsendingene, etter hvert reiser hjem, vil dermed disse bli mindre.
- Men FN er svært opptatt av å få til en «myk landing» for Øst-Timor, forklarer Dennis McNamara, som inntil 20 mai er visestatssjef i Øst-Timor:
- Derfor blir det også en gradvis nedtrapping, Vi gjør ikke som i Kambodsja, hvor vi bare gjennomførte et valg og så reiste vår vei, tilføyer han.

Budsjettstøtte. Det er ingen uenighet verken blant givere eller mottakere om at det må mer til enn bare skatter og avgifter om Øst-Timor skal ha mulighet til «suksess». Derfor vil givere også plusse på med direkte penger inn i statsforvaltningen. Slik bistand kalles ofte budsjettstøtte.
Nøyaktig hvor mye det blir, vil bli klart ved den neste store giverkonferansen. Den avvikles i Dili 14.-17. mai, og vil danne opptakten til feiringen av den nye staten.
Uansett er det ikke snakk om store beløp. Ved siste giverkonferanse, som ble avviklet i Oslo i desember i fjor, var det foreslått budsjettstøtte tilsvarende 63 millioner dollar (ca 540 millioner kroner).

1/136 av Norge. Legger vi det til grunn, vil den nye timoresiske staten samlet disposisjoner 117 + 540 = 657 millioner kroner. Det gir sparsomme 820 kroner per innbygger per år. Til sammenligning er tilsvarende beløp i Norge 112 000 kroner, eller 136 ganger mer.
- Jeg tror østtimoreserne skal være glad for at det har blitt såpass. Hadde de presset på for å få til selvstendighet raskere, kunne det ha blitt mindre, kommenterer Simon Chesterfield.
Han er forsker ved International Peace Academy i New York, og studerer FNs rolle i den moderne statsutviklingen:
Volumene på Øst-Timor-budsjettene FN har satt opp for 2003 og 2004 er like små som i år. Men i 2004 planlegges en nedtrapping av budsjettstøtten til 44 millioner dollar (vel 300 millioner kroner). Forklaringen er forventede oljeinntekter. De er for dette året beregnet til 32 millioner dollar (ca. 250 millioner kroner).

Blir aldri rik. - Men hva med framtiden? Vil Øst-Timor etter hvert flomme over av inntekter fra «det sorte gullet»?
- Nei, og i beste fall snakker vi om en samlet inntekt på vel 3,2 milliarder dollar over 20 år, sier finansminister Borges i støtteregjeringen.
Igjen regner vi om: 3,2 milliarder dollar på 20 år er lik et gjennomsnitt på 160 millioner dollar per år. Med kurs på 8,75 gir det 1,400 milliarder kroner. Og deler vi igjen med de 800 000 innbyggerne i landet, blir det til 1 750 kroner per hode.